Dato: 06.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar - Forslag til endringer i barnetrygdloven Vi viser til høringsbrev av 12. januar 2024 med forslag til endringer i barnetrygdloven. Arbeids- og velferdsdirektoratet ser at reduksjonen i etterbetalingsperioden vil forenkle saksbehandlingen i NAV og at det er hensiktsmessig å innføre like regler for ulike grupper asylsøkere. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet høringssvar på vegne av, og i samarbeid med, Arbeids- og velferdsetaten. Vedlagt følger våre merknader. Vi har ordnet innspillet vårt etter nummereringen i høringsnotatet. 1. Høringsnotatets hovedinnhold Det fremkommer både innledningsvis og under punkt 6.5 i høringsnotatet at barnetrygd til personer med kollektiv beskyttelse skal kunne innvilges fra måneden etter at det første vedtaket om midlertidig kollektiv beskyttelse opphører. Dette samsvarer ikke med forslaget til lovtekst i § 4 nytt femte ledd. Ser våre merknader under kommentar til lovbestemmelsen, punkt 8. 2. Hensynet til barnets beste Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til at departementet har vurdert lovendringens konsekvenser for barnets beste og tillagt dette vekt i vurderingen. Vi ser at endringen vil kunne ha negative konsekvenser for barnefattigdom for visse grupper barn, barnetrygden er imidlertid et supplement til forsørgelse av barn og lovendringen vil ikke endre den månedlige utbetalingen av ytelsen. Vi støtter derfor departementets konklusjon om at konsekvensene vil bli minimale. 6. 2 Virkninger av å oppheve bestemmelsen om etterbetaling i barnetrygdloven Barnetrygd for barn som fødes i Norge skal utbetales automatisk etter barnetrygdloven § 14. Det kan imidlertid være tilfeller som av ulike årsaker ikke plukkes opp av den automatiske saksbehandlingsløsningen i NAV. Dette kan skyldes tekniske årsaker, manuelle feil eller feil i informasjonen fra folkeregisteret eller sykehusene. Når slike tilfeller oppdages vil NAV etter dagens praksis etterbetale barnetrygd fra måneden etter at barnet er født, uavhengig av når feilen oppdages. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan ikke se at den foreslåtte lovendringen vil endre på dette. Vi ønsker at dagens praksis nedfelles i loven slik at vi har en klar hjemmel for å etterbetale barnetrygd i tilfeller hvor manglende utbetaling skyldes feil i den automatiske løsningen. 6.4 Behovet for unntaksregel Arbeids- og velferdsdirektoratet mener i likhet med departementet at det er behov for en unntaksregel. Vi og også er positive til at denne utformes etter mønster fra folketrygdloven § 22-13 syvende ledd. I utgangspunktet kan det være krevende for NAV å forvalte slike skjønnsmessige bestemmelser, men etaten har lang erfaring med bestemmelsen i folketrygdloven og det er mye rettspraksis på området. Dette vil gi god veiledning for hvordan en tilsvarende bestemmelse i barnetrygdloven skal praktiseres. 6.6 Overgangsregler og tilbakevirkning Arbeids- og velferdsdirektoratet ser at de foreslåtte overgangsreglene vil være vanskelig å forklare for brukerne. Dette gjelder både i vedtak og i informasjonen på nav.no. Etter vår vurdering vil dette igjen kunne medføre økt inngang av klager. Det vil også være en manuell vurdering for saksbehandlerne å ta stilling til hvem som faller inn under hvilke overgangsregler. Disse manuelle vurderingene vil være tidkrevende. 6.6.4 Forslag til overgangsregler til endringslov I forslaget til lovtekst til overgangsregelen til § 2 er det en skrivefeil. Det bør stå barnetrygdlov, ikke barnetrygdloven. Det er også unødvendig å ha med «om etterbetaling» i lovteksten, da det er dekkende å skrive søknad. NAV vurderer alltid om vilkårene for etterbetaling er oppfylt ved mottak av søknad. 8. Forslag til lov om endringer i barnetrygdloven Om § 4 nytt femte ledd Etter barnetrygdloven § 11 første ledd gis barnetrygd tidligst fra måneden etter at vilkårene er oppfylt. Etter forslaget skal man tidligst anses som bosatt i riket måneden etter den første oppholdstillatelsen utløper. Barnetrygd vil da først kunne utbetales med virkning fra måneden etter dette tidspunktet, altså ikke måneden etter at oppholdstillatelsen utløper slik det er fremstilt i høringsnotatet. Etter Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering bør regelverket for de med kollektiv beskyttelse tilsvare regelverket for andre asylsøkere. De bør derfor anses som bosatt fra måneden det første vedtaket om kollektiv beskyttelse utløper, forutsatt at oppholdstillatelsen forlenges. De vil da kunne få barnetrygd utbetalt fra måneden etter utløpet av den første oppholdstillatelsen. Dette bør fremkomme klart i lovteksten og av lovproposisjonen. Forslag til ny lovtekst: Barn som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, jf. utlendingsloven § 34 annet ledd, eller barn av personer som har fått slikt opphold, anses tidligst som bosatt i riket fra og med kalendermåneden den første ettårige oppholdstillatelsen utløper og det er gitt forlengelse. Det kan alternativt vurderes å knytte bestemmelsen opp mot tidspunktet for forlengelse av oppholdstillatelse, ikke utløpet av den første oppholdstillatelsen. Det vil etter Arbeids- og velferdsdirektoratets mening være på dette tidspunktet det er klart at oppholdet vil overstige 12 måneder, og følgelig at vilkårene i barnetrygdloven § 2 er oppfylt. Alternativt forslag: Barn som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse, jf. utlendingsloven § 34 annet ledd, eller barn av personer som har fått slikt opphold, anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåneden oppholdstillatelsen fornyes eller forlenges utover 12 måneder. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
