Norsk Bonde- og Småbrukarlag

Tilskudd til klimarådgiving er støtte til et pedagogisk tiltak, med mål om å utvikle og øke kunnskap om klimagassutslipp, utslippsreduserende tiltak, opptak og lagring av karbon og klimatilpasnings­tiltak i jordbruksforetaket. Rådgivingen skal resultere i en klimatiltaks­plan som råd­giver og foretaket har utarbeidet i fellesskap. Rådgivingen skal også motivere til å gjennomføre klimatiltak i drifta. Jordbruksforetakets forpliktelse ligger i å delta i et rådgivingsopplegg.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at klimarådgivning må sees som en del av den helhetlige rådgivningen bonden får, og at det er viktig at tiltak som foreslås sees i sammenheng med øvrig drift på gården, ressursgrunnlaget og andre tiltak for bærekraftig produksjon. Det er et dyktig rådgiverapparat som driver kunnskapsoverføring til norske bønder. Likevel kan det være uheldig med en innretning som gir insentiv til å fremme tiltak kun basert på klimahensyn. Det er avgjørende at norske bønder bidrar med utslippskutt, men vi vil kun få til reell handling ved å sikre legitimitet og pålitelighet til systemet og til den politiske retningen.

Landbruksdirektoratet anbefalte i sin rapport “Tilskudd til klimarådgiving som tilskuddsordning utenfor RMP” at ordningen fortsetter som et tilskudd til bonden. Alternativet var at tilskuddet betales til aktørene som tilbyr klimarådgivning for gjennomførte klimaråd. En videreføring av tilskuddsutbetaling til bonden i etterkant av gjennomført rådgivning begrunnes med at det er lite forpliktelser for bonden knyttet til klimarådgivningen i dag. Dersom man gjør klimarådgivninga «gratis» for bonden, vil man i enda mindre grad ha forpliktelser knyttet til gjennomføring av rådgivninga.

I en næring med presset økonomi, er alle tiltak som gir redusert likviditet en utfordring. Tilskuddsutbetaling for gjennomført klimarådgivning kommer lang tid etter gjennomført rådgivning, og dette kan virke som en barriere for bønder til å gjennomføre klimarådgivning

For å gi insentiv til å gjennomføre klimarådgivning, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag at det vil være mest hensiktsmessige at tilskudd til klimarådgivning gis til aktørene som tilbyr klimarådgivning. Vi tror gratis rådgivning til bonden og mindre administrasjon knyttet til gjennomføringen av rådgivningen vil være positivt for motivasjon til å gjennomføre. Vi har lite tro på at forpliktelsene til å følge opp råd fra klimarådgivning avhenger av å betale for rådgivningen og søke om tilskudd i etterkant. Forpliktelsene bør heller henge sammen med en tro på at klimarådgivning bidrar til gjennomføring av tiltak som er gode for bonden, utnyttelse av gårdens ressursgrunnlag og en overordnet bærekraftig matproduksjon.

I forslag til forskrift, §3 fastsettes det et krav om at aktører som skal godkjennes av Landbruksdirektoratet må ha tilgang til klimakalkulatoren. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er ikke medlem i Landbrukets Klimaselskap, blant annet på grunn av at vi mener kalkulatoren i for stor grad fremmer tiltak som fører til intensivering av produksjon for minst mulig utslipp per produserte enhet, mens andre bærekraftsformål ikke er i hensyntatt. Klimakalkultatoren er ikke tilgjengelig for alle produksjoner, og ikke godt nok tilpasset mangfoldet og variasjonen i norsk landbruk.

I rapporten «Evaluering av pilotperiode for tilskudd til klimarådgivning» (2024) stilles det spørsmål ved hvor mye effekt klimarådgivning har på gjennomføring av klimatiltak. Det legges stor vekt på bruk av klimakalkulator gjennom klimarådgivningen, og rådgivningen er utløsende for bruk av klimakalkulator for de fleste bønder. Dette leder ikke til reelle klimakutt.

Det er mulig å gjennomføre og gi god klimarådgivning, uten bruk av klimakalkulatoren. Det bør ligge en valgfrihet i rådgiverapparatet og for dem som skal motta rådgivningen til å velge å ta i bruk klimakalkulatoren. Det kan også åpne for at flere bønder ønsker å motta rådgivning. I Riksrevisjonens arbeid med en utredning om reduksjon av klimagassutslipp fra jordbruket, gjorde de undersøkelser med et representativt utvalg av norske bønder. 12 pst. av bøndene har mottatt klimarådgivning allerede, og 22 pst. ønsker å gjennomføre klimarådgivning de neste fem åra, så det er potensial for å øke oppslutningen om behovet for klimarådgivning.