Dato: 12.01.2024 Svartype: Med merknad Riksantikvaren viser til brev fra Energidepartementet, datert 8.12.2023, om ovenfor nevnte sak. Lov av 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) legger det juridiske grunnlaget for forvaltningen av fornybar energiproduksjon til havs. Loven gjelder på norsk sjøterritorium utenfor grunnlinjen og på kontinentalsokkelen. Hensynet til kulturminner er omtalt i havenergilova. Dessuten omfattes kulturminner også av det generelle miljøbegrepet. I forslaget til program for konsekvensutredning for Goliat vind er forholdet til kulturminner omtalt. Utredningsprogrammet krever at det skal foretas en marinarkeologisk vurdering av sjøbunnen for å vurdere om tiltaket kommer i berøring med skipsvrak eller andre marine kulturminner. Dette er tilstrekkelig. Dersom skipsvrak skulle bli påvist, bør videre håndtering avklares nærmere med kulturminnemyndighetene. Det kan tas kontakt med Norges arktiske universitetsmuseum for vurdering av eventuelle marinarkeologiske funn. Det vil være en fordel om det søkes tidlig kontakt med Norges arktiske universitetsmuseum for å planlegge hvordan kartleggingen skal gjennomføres. Kulturminner innenfor territorialfarvannet har en sterk beskyttelse i kulturminneloven. Når det gjelder tilstøtende sone har man i kulturmiljøforvaltningen lagt samme rettspraksis til grunn som innenfor territorialfarvannet. Dette er begrunnet i LOV av 27. mars 2003 nr. 57: Lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone, § 4 tredje ledd. Man har videre hentet støtte for dette synet i Havrettskonvensjonens (UNCLOS) artikkel 303(2). Utenfor 24 nautiske mil utgjør folkeretten et generelt grunnlag for å hevde at kulturminner har et visst vern. For havvind er havenergilova, med forskrifter, og vilkår i de konsesjonene som gis, de viktigste reguleringene av forholdet til kulturminner utenfor territorialfarvannet. Det er et visst potensial for funn av skipsvrak innenfor planområdet. Her er det i første rekke tale om forlis i åpent hav. Det er ikke mulig å gå inn på om enkelte deler av planområdet har større potensial for skipsfunn fordi forlis på åpent hav er resultat av en eller flere utenforliggende faktorer som i stor grad ikke er påvirkbar. Det foreligger heller ikke systematisk registrering av havbunnen i planområdet, med den hensikt å lokalisere skipsfunn vernet etter kulturminneloven. En tilfredsstillende kartlegging av eventuelle skipsfunn i forbindelse med tiltak i havområdene forutsetter gode rutiner for rapportering mellom kulturmiljøforvaltningen og utbyggere av havvind. Det er mest hensiktsmessig at tiltakshaver samkjører eventuelle surveys med kulturmiljøforvaltningen, slik at man unngår å måtte kjøre doble slike. Jo tidligere kulturmiljøforvaltningen kobles inn i dette arbeidet, jo tidligere vil konflikter med eventuelle kulturminner under vann oppdages og unngås. Kostnadsmessig er dette også i aller høyeste grad den beste løsningen. Før det gjøres tiltak på havbunnen, i form av infrastruktur, forankring, rørledninger og kabler, samt andre inngrep som for eksempel mudring, graving, spyling eller massedumping, skal forholdet til kulturminner avklares. Det er hensiktsmessig så tidlig som mulig å kontakte kulturmiljøforvaltningen for å klarlegge om tiltaket vil komme i kontakt med kulturminner under vann. Videre gjør Riksantikvaren oppmerksom på at finner av skipsfunn m.m. plikter å melde disse til vedkommende myndighet jf. Kulturminnelovens § 14 tredje ledd. Vennlig hilsen Jarle Jarleson Vaage seksjonssjef Ingunn Holm seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent uten underskrift Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
