Generelle bemerkninger
Caritas har informasjons- og integreringsarbeid rettet mot ukrainske fordrevne og flyktninger. Generelt ønsker vi å understreke viktigheten av å unngå forskjellsbehandling mellom ukrainske fordrevne og andre grupper flyktninger. Det er viktig å sikre en rettferdig og inkluderende tilnærming til alle som søker tilflukt i Norge, samt å forhindre gnisninger mellom ulike grupper flyktninger.
Vi synes det er bra at regjeringen har et mål om å få ukrainske fordrevne raskt ut i arbeid. Vi er likevel bekymret for at det fra politisk hold er urealistiske forventinger til hvor raskt ukrainere har et språknivå der de kan få arbeid i Norge, da de fleste offentlige- og private arbeidsgivere stiller krav om norsk på B1/B2-nivå. Et slikt krav resulterer i tap av verdifull kompetanse, for eksempel innen helsesektoren. Vi ber departementet se på muligheter for å redusere og ikke minst differensiere språkkrav innenfor ulike sektorer som et tiltak for å få ukrainske fordrevne og andre flyktninger raskt i arbeid, og at samfunnet kan nyttiggjøre seg verdifull kompetanse.
Gjennom vårt arbeid ser vi betydningen av å gi flyktninger og nyankomne informasjon på et språk de forstår. Vi ser derfor positivt på lanseringen av nettportalen "Ny i Norge" og utvidelsen som planlegges i 2024 for å inkludere informasjon til alle nyankomne flyktninger og innvandrere. Samtidig opplever vi at mange nyankomne har begrensede digitale ferdigheter og at det også er behov for fysisk informasjonsformidling. Vi mener det må etableres flere tilskuddsordninger som legger til rette for bedre informasjonsformidling fra frivillige organisasjoner, og oppfordrer til økt samarbeid med sivilsamfunnet for å sikre at alle flyktninger og nyankomne får grunnleggende informasjon på et språk de forstår.
På statsbudsjettet ble det bevilget 30 millioner til digitalt lærerstyrt norskopplæring. Dette er et viktig tiltak som sikrer fleksible tilbud for norskopplæring på kveldstid og i helger. Det er likevel viktig å erkjenne at dette ikke er tilstrekkelig for alle, spesielt for de med begrensede digitale ferdigheter. Vi oppfordrer derfor til at det også tilbys fysiske norskkurs på kveldstid og i helger, og at de nåværende satsene for norskopplæring utvides og differensieres for organisasjoner som tilbyr kurs i disse tidsrommene.
Videre vil vi oppfordre til å styrke psykiske helsetiltak for ukrainske fordrevne. Både blant ukrainske fordrevne og andre flyktninger erfarer vi at det er et stort behov for tiltak på dette feltet. God psykisk helse er en avgjørende forutsetning både for integrering og en vellykket retur. En mulighet kan være å tilby ukrainske fordrevne kurs i livsmestring, slik andre flyktninger får gjennom introduksjonsprogrammet. En annen mulighet kan være å etablere tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner som tilbyr slik tiltak.
Vi synes det er bra at regjeringen har et mål om å få ukrainske fordrevne raskt ut i arbeid. Vi er likevel bekymret for at det fra politisk hold er urealistiske forventinger til hvor raskt ukrainere har et språknivå der de kan få arbeid i Norge, da de fleste offentlige- og private arbeidsgivere stiller krav om norsk på B1/B2-nivå. Et slikt krav resulterer i tap av verdifull kompetanse, for eksempel innen helsesektoren. Vi ber departementet se på muligheter for å redusere og ikke minst differensiere språkkrav innenfor ulike sektorer som et tiltak for å få ukrainske fordrevne og andre flyktninger raskt i arbeid, og at samfunnet kan nyttiggjøre seg verdifull kompetanse.
Gjennom vårt arbeid ser vi betydningen av å gi flyktninger og nyankomne informasjon på et språk de forstår. Vi ser derfor positivt på lanseringen av nettportalen "Ny i Norge" og utvidelsen som planlegges i 2024 for å inkludere informasjon til alle nyankomne flyktninger og innvandrere. Samtidig opplever vi at mange nyankomne har begrensede digitale ferdigheter og at det også er behov for fysisk informasjonsformidling. Vi mener det må etableres flere tilskuddsordninger som legger til rette for bedre informasjonsformidling fra frivillige organisasjoner, og oppfordrer til økt samarbeid med sivilsamfunnet for å sikre at alle flyktninger og nyankomne får grunnleggende informasjon på et språk de forstår.
På statsbudsjettet ble det bevilget 30 millioner til digitalt lærerstyrt norskopplæring. Dette er et viktig tiltak som sikrer fleksible tilbud for norskopplæring på kveldstid og i helger. Det er likevel viktig å erkjenne at dette ikke er tilstrekkelig for alle, spesielt for de med begrensede digitale ferdigheter. Vi oppfordrer derfor til at det også tilbys fysiske norskkurs på kveldstid og i helger, og at de nåværende satsene for norskopplæring utvides og differensieres for organisasjoner som tilbyr kurs i disse tidsrommene.
Videre vil vi oppfordre til å styrke psykiske helsetiltak for ukrainske fordrevne. Både blant ukrainske fordrevne og andre flyktninger erfarer vi at det er et stort behov for tiltak på dette feltet. God psykisk helse er en avgjørende forutsetning både for integrering og en vellykket retur. En mulighet kan være å tilby ukrainske fordrevne kurs i livsmestring, slik andre flyktninger får gjennom introduksjonsprogrammet. En annen mulighet kan være å etablere tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner som tilbyr slik tiltak.
Merknader til endringsforslag i integreringsloven
Vi synes det er positivt at det presiseres at retten til å gjennomføre introduksjonsprogrammet kun bortfaller hvis man får tilbud om fulltidsarbeid, slik at man fortsatt har rett til å delta på introduksjonsprogrammet hvis man arbeider deltid. Vi mener likevel at rett til gratis norskopplæring bør videreføres også etter at personene få tilbud om fulltidsjobb. På den måten vil ønske om mer norskopplæring ikke stå i veien for å takke ja til tilbud om fulltidsarbeid.
Når det gjelder departementets forslag om å endre integreringsloven § 37 c til at introduksjonsprogrammet skal inneholde «opplæring i norsk» fremfor «språktilbud», har Caritas forståelse for at det kan være utfordrende for en rekke kommuner å opprettholde språktilbud på andre språk enn norsk som en del av introduksjonsprogrammet. Med et mål om å få flest mulig ukrainske flyktninger kommer raskt i arbeid, mener vi likevel at det kunne vært aktuelt å tilby opplæring i engelsk til ukrainske flyktninger som en del av introduksjonsprogrammet. 64% av ukrainske fordrevne rapporterer at de snakker dårlig eller ikke noe engelsk (NIBR: Reception, settlement and integration of Ukrainian refugees in Norway: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal stakeholders (2022-2023), s 51). Det er naturlig å anta at muligheten til å komme raskt i arbeid vil kunne øke betraktelig hvis de lærer engelsk. Slik språkopplæring kan sikres gjennom tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner.
Når det gjelder departementets forslag om å endre integreringsloven § 37 c til at introduksjonsprogrammet skal inneholde «opplæring i norsk» fremfor «språktilbud», har Caritas forståelse for at det kan være utfordrende for en rekke kommuner å opprettholde språktilbud på andre språk enn norsk som en del av introduksjonsprogrammet. Med et mål om å få flest mulig ukrainske flyktninger kommer raskt i arbeid, mener vi likevel at det kunne vært aktuelt å tilby opplæring i engelsk til ukrainske flyktninger som en del av introduksjonsprogrammet. 64% av ukrainske fordrevne rapporterer at de snakker dårlig eller ikke noe engelsk (NIBR: Reception, settlement and integration of Ukrainian refugees in Norway: Experiences and perceptions of Ukrainian refugees and municipal stakeholders (2022-2023), s 51). Det er naturlig å anta at muligheten til å komme raskt i arbeid vil kunne øke betraktelig hvis de lærer engelsk. Slik språkopplæring kan sikres gjennom tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner.