Dato: 31.01.2024 Svartype: Med merknad Oslo kommune støtter i hovedsak forslagene i høringsnotatet om videreføring av midlertidig endringer i lovverk, som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Vi har enkelte kommentarer til noen av forslagene og til de særskilte temaene departementet har bedt om innspill til: Oslo kommune mener det vil gi økt forutsigbarhet dersom de midlertidige bestemmelsene i plan- og bygningsloven kan gis en varighet på to år, i stedet for ett år. Videre mener kommunen at det er et stort behov for harmonisering av lovverk, knyttet til kommunens muligheter til å raskt bosette flere flyktninger. Oslo kommune mener det er behov for at bostøtteloven endres, slik at alle som bosettes i boliger etablert i tråd med midlertidige endringer i plan- og bygningsloven med forskrift kan motta statlig bostøtte. Oslo kommune vil igjen også påpeke behovet for at tilskudd til utleieboliger gjeninnføres, og at tilskuddsordningen innrettes slik at kommunene også kan få tilskudd for boligprosjekter som er etablert i tråd med de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven med forskrift. Vi vil også gjøre departementet oppmerksom på en situasjon som muligens kan bli utfordrende, dersom ankomstene holder seg høye i lang tid fremover. Oslo kommune har i stor grad benyttet seg av eksisterende rammeavtaler med entreprenører, for oppussing og rehabilitering av kommunale bygg og for etablering av modulboliger til flyktninger. Dersom behovet for slike prosjekter for å etablere flere boliger til flyktninger vedvarer i lengre tid, vil det være fare for at kostnadene overskrider rammeavtalene og kommunen må forholde seg til alle krav i ordinært anskaffelsesregelverk for å få på plass nye avtaler og igangsette nye prosjekter. Dette vil være svært tidkrevende, og det vil muligens føre til at kommunens evne til å bosette blir sterkt redusert. Oslo kommune støtter forslaget om at språktilbud i introduksjonsprogrammet reduseres til kun tilbud i norsk.Oslo kommune har ingen innspill knyttet til behov for øvrige endringer i barnehageloven eller opplæringsloven, for at kommunen skal kunne etablere tilstrekkelig kapasitet og innfri lovkrav. Foreløpig anser vi at muligheter innenfor lov og forskrifter gir handlingsrom for å kunne etablere tilbud relativt raskt, også dersom ankomster av flyktninger øker betraktelig. Det vil imidlertid kunne bli behov for finansiering av etablering av slike tilbud, ved raskt økende ankomster. Når det gjelder helsetjenester mener Oslo kommune at det ikke bør innføres mulighet for unntak fra å stå på fastlegeliste ved høye ankomster fra Ukraina. Det bør ikke åpnes for å endre dagens rettigheter, og med dette skape grupper med ulike rettigheter. Utfordringer med kapasitet i fastlegetjenesten bør løses med andre tiltak. Selv om enkelte bydeler i Oslo har få ledige plasser på fastlegenes lister, har Oslo som helhet god kapasitet. Dersom det skulle bli høye ankomsttall, står kommunen fritt til å organisere legetilbudet på annen måte, uavhengig av retten til å stå på fastlegeliste. Oslo kommune mener mangel på digitale verktøy gjør arbeidet med helsetjenester til flyktninger tidkrevende og uoversiktlig. Kommunen etterspør derfor en utvikling av digitale verktøy som støtte i arbeidet med håndtering av arbeidet med å sikre helsetjenester til flyktninger. Dette vil være til hjelp for kommunene i dagens situasjon, og være en fordel også i senere arbeid med flyktninger også når ankomstene går ned. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
