🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av forslag til endringer i pasientbetalingsforskriften, skatteloven og sk...

Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus

Departement: Familiedepartementet 3 seksjoner

Momenter fra et fostermedisinsk perspektiv

Forslaget om lov- og forskriftsendringer støttes av følgende årsaker:

Momenter fra et medisinsk-genetisk perspektiv

Forslaget om lov- og forskriftsendringer støttes av følgende årsaker:

Momenter fra et juridisk og økonomisk perspektiv

Vi legger til grunn at lov- og forskriftsendringene vil gjøre det lovlig å kreve full egenbetaling for NIPT-analyse fra pasienter som ber om å få dette rekvirert ifm. tidlig-ultralyd-undersøkelse i helseforetakene, mens helseforetakene ikke kan utføre tilsvarende tjenester for private helsetjenesteaktører som p.t. tilbyr tidlig ultralyd og som sender NIPT-analysene til laboratorier utenlands.

Vi er usikre på hvor mange gravide under 35 år (uten annen indikasjon for fosterdiagnostikk) som pr. i dag utfører NIPT. I Helse Vest er det ca. 12.000 svangerskap per år, hvorav ca. 2 500 kvinner vil være over 35 år ved termin og dermed ha rett på NIPT i helseforetak. I tillegg vil en viss andel av de gravide som er under 35 år ved termin ha annen medisinsk indikasjon for NIPT via spesialist-helsetjenesten. Disse tallene samsvarer godt med at Helse Bergen gjennomførte ca. 2 900 NIPT i 2023, hvorav ca. 2 500 fra kvinner som var over 34 år ved prøvetidspunkt, mens ca. 400 hadde annen medisinsk indikasjon.

På laboratoriesiden vil det være noe utfordrende med separat prøvelogistikk og separat regnskap for kjøring av NIPT-analyser med egenbetaling. Kostprisen per analyse vil variere over tid, avhengig av bl.a. kjemikaliekostnader (inkl. endringer i valutakurs) og prøvetilgang vs. kapasitet. Det er lagt til grunn at helseforetakene skal beregne seg et overskudd som tilsvarer en markedsmessig avkastning på virksomheten. Det kan være behov for mer klare føringer om forventet prisnivå, gitt konkurranseforholdet til private aktører. Lavere pris vil sannsynligvis medføre at flere gravide under 35 år ved termin vil benytte seg av det offentlige tilbudet, også fremfor private aktører.

Det er fullt mulig å avlegge et separat og skattepliktig regnskap for denne virksomheten i helseforetaket. Det vil gi merarbeid, men så lenge all merkostnad fullt ut dekkes av pris, er det gjennomførbart.

Prissetting må vurderes på nasjonalt nivå. Mange helseforetak har allerede utstyr for prøvetaking og analyse, slik at økt kostnad ved å tilby dette til gravide under 35 år vil kunne vurderes som en marginalkostnad. Kostnad per analyse for helseforetaket vil da være lavere enn kostnad hos private kommersielle aktører som i utgangspunktet ikke har det nødvendige utstyret. Lavere pris fra helseforetakene enn fra private, kommersielle tilbydere vil normalt vri etterspørselen til helseforetakene. Man må vurdere om ulik pris fra ulike helseforetak er ønskelig. Det kan også reises spørsmål ved om hva som er normal fortjenestemargin i markedet. Dersom helseforetak legger seg på pris som private, kommersielle aktører, vil de sannsynligvis ha en større fortjenestemargin enn disse.

Marta Ebbing, fagdirektør