Tilbakemelding på økonomiske og administrative aspekt ved høringen
I høringsnotatet er det lagt opp til en endring av skatteloven 2-30 første ledd bokstav g nr.5 som regulerer skattefritaket for Helseforetakene slik at tilsvarende unntak fra fritaket som finnes for sykehusapotekene også vil gjelde for brukerfinansiert NIPT.
Vi ønsker å fremheve at når deler av Helseforetakenes virksomhet vil bli ansett som skattepliktig vil dette medføre en økt administrativ belastning. Helseforetakene utarbeider ikke skattemelding med tilhørende skjemaer i dag og krav om skattemelding vil medføre økte administrative kostnader knyttet til system, utarbeidelse av skattemelding og revisjon. Det vil også medføre administrativ belastning knyttet til utarbeidelse av adskilte regnskap for den skattepliktige virksomheten. Identifisering av indirekte kostnader knyttet til den skattepliktige virksomheten må baseres på kalkyler.
I forbindelse med innføring av skatteplikt for NIPT må det vurderes hvilke eiendeler som benyttes til denne skattepliktige delen av virksomheten og omfanget av bruken.
I høringsnotatet står følgende: For eiendeler som blir brukt i både skattepliktig virksomhet og til skattefrie formål, er det bare inngangsverdien på den delen av eiendelen(e) som brukes i den skattepliktige virksomheten som skal fastsettes. Eiendeler hvor mindre enn halvparten av bruken er i inntektsgivende aktivitet, følger ikke reglene for driftsmidler og skal ikke aktiveres.
NIPT undersøkelsene vil slik vi vurderer det bli utført i samme lokaler, med de samme ansatte og dels med samme utstyr for gravide under 35 år ved termin som ikke har andre indikasjoner på fosterdiagnostikk og gravide under 35 år som har andre indikasjoner for fosterdiagnostikk.
Basert på dette er det nærliggende å tro at under halvparten av bruken vil være til skattepliktig aktivitet. Helseforetak som tilbyr NIPT test må dermed fastsette en kalkyle for indirekte kostnader knyttet til en NIPT undersøkelse, som sammen med direkte kostnader, må skilles ut i et avdeligsregnskap med tilhørende inntekter fra brukerbetaling.
Indirekte kostnader vil kunne variere mellom sykehusene som følge av ulikt kostnadsnivå. Dette vil kunne gi ulik pris på NIPT test mellom sykehusene, også innenfor samme region. Vi ønsker å stille spørsmål ved om det fremstår uheldig at samme undersøkelsen fra det offentlige tilbys til ulik pris fra hos de ulike Helseforetakene.
I høringsnotatet punkt 7 er det nevnt at brukerbetalingen skal være «et beløp som dekker kostnadene ved tilbudet, inkludert markedsmessig avkastning».
Det bør også klargjøres hva som bør legges til grunn for å fastsette en markedsmessig avkastning. Skal prisene i det private markedet legges til grunn, kost + en fast margin, evt. Det kan være nærliggende å vurdere prisene hos de private som en objektiv markedspris, eventuelt vurdere markedspris generelt ut fra marginer hos private tilbydere av helsetjenester.
Det argumenteres med at tilbud om brukerfinansiert NIPT hos offentlige sykehus vil gjøre det lettere å beholde ansatte. Dette kan representere en betydelig verdi for Helseforetakene i en situasjon med knapphet på kvalifisert arbeidskraft. I hvilken grad kan dette tas i betraktning ved fastsettelse av pris på tjenesten. Dette er vurderinger som en kommersiell aktør vil ta med i sine vurderinger av markedsmessig avkastning.
Vi ønsker å fremheve at når deler av Helseforetakenes virksomhet vil bli ansett som skattepliktig vil dette medføre en økt administrativ belastning. Helseforetakene utarbeider ikke skattemelding med tilhørende skjemaer i dag og krav om skattemelding vil medføre økte administrative kostnader knyttet til system, utarbeidelse av skattemelding og revisjon. Det vil også medføre administrativ belastning knyttet til utarbeidelse av adskilte regnskap for den skattepliktige virksomheten. Identifisering av indirekte kostnader knyttet til den skattepliktige virksomheten må baseres på kalkyler.
I forbindelse med innføring av skatteplikt for NIPT må det vurderes hvilke eiendeler som benyttes til denne skattepliktige delen av virksomheten og omfanget av bruken.
I høringsnotatet står følgende: For eiendeler som blir brukt i både skattepliktig virksomhet og til skattefrie formål, er det bare inngangsverdien på den delen av eiendelen(e) som brukes i den skattepliktige virksomheten som skal fastsettes. Eiendeler hvor mindre enn halvparten av bruken er i inntektsgivende aktivitet, følger ikke reglene for driftsmidler og skal ikke aktiveres.
NIPT undersøkelsene vil slik vi vurderer det bli utført i samme lokaler, med de samme ansatte og dels med samme utstyr for gravide under 35 år ved termin som ikke har andre indikasjoner på fosterdiagnostikk og gravide under 35 år som har andre indikasjoner for fosterdiagnostikk.
Basert på dette er det nærliggende å tro at under halvparten av bruken vil være til skattepliktig aktivitet. Helseforetak som tilbyr NIPT test må dermed fastsette en kalkyle for indirekte kostnader knyttet til en NIPT undersøkelse, som sammen med direkte kostnader, må skilles ut i et avdeligsregnskap med tilhørende inntekter fra brukerbetaling.
Indirekte kostnader vil kunne variere mellom sykehusene som følge av ulikt kostnadsnivå. Dette vil kunne gi ulik pris på NIPT test mellom sykehusene, også innenfor samme region. Vi ønsker å stille spørsmål ved om det fremstår uheldig at samme undersøkelsen fra det offentlige tilbys til ulik pris fra hos de ulike Helseforetakene.
I høringsnotatet punkt 7 er det nevnt at brukerbetalingen skal være «et beløp som dekker kostnadene ved tilbudet, inkludert markedsmessig avkastning».
Det bør også klargjøres hva som bør legges til grunn for å fastsette en markedsmessig avkastning. Skal prisene i det private markedet legges til grunn, kost + en fast margin, evt. Det kan være nærliggende å vurdere prisene hos de private som en objektiv markedspris, eventuelt vurdere markedspris generelt ut fra marginer hos private tilbydere av helsetjenester.
Det argumenteres med at tilbud om brukerfinansiert NIPT hos offentlige sykehus vil gjøre det lettere å beholde ansatte. Dette kan representere en betydelig verdi for Helseforetakene i en situasjon med knapphet på kvalifisert arbeidskraft. I hvilken grad kan dette tas i betraktning ved fastsettelse av pris på tjenesten. Dette er vurderinger som en kommersiell aktør vil ta med i sine vurderinger av markedsmessig avkastning.