Referanse: 161946 Dato: 29.01.2024 Svartype: Med merknad Premisset om at kvalifisert personell slutter på grunn av de kan jobbe hos private aktører for å utføre NIPT Dette premisset er ufullstendig utredet og er basert på arbeidsgivers uttalelser og ikke fagpersoner eller deres fagforeningener, som slutter. Det er i stor grad økende press på «produksjon» og fabrikkarbeid, som gjør at folk får slitasjeskader, utbrenthet etc. og dermed slutter. Det gjøres ikke nok NIPT tester for personer under 35 år til å kunne rettferdiggjøre å slutte på sykehus, da de som evt gjøres er fordelt på mange forskjellige bedrifter. En del helsepersonell som har sluttet ved sykehusavdeling har andre grunner til å slutte i jobben, enn at de skal jobbe med NIPT. En privat bedrift kan ikke drives utelukkende på NIPT tester. Helsepersonell er mer attraktiv i det private når retningen går i poliklinisk virksomhet, som er en ønsket retning for sykehusene generelt. Men dette utjevner seg med årene etter at NIPT ble innført. Helsepersonell i andre faggrupper som Øre-nese-hals, øyehelse, hudsykdommer, barnesykdommer har også vanskelig å holde på personell og det handler om andre grunner enn at NIPT ble innført i Norge. Pasienter velger å gjøre NIPT i det private også på grunn av at det tilbys for sent i det offentlige. Kvinner ønsker å finne ut så snart det lar seg gjøre, om fosteret har trisomier. De ønsker ikke å vente til graviditetsuke 12 (2 uker ekstra) da noen oppfatter at dette forsinker utredningen, og kvinner ønsker å få vite mest mulig om fosteret før det har gått for lang tid. Privatisering av det offentlige sykehusvesen Det å innføre delbetaling for tester som ikke er medisinsk indisert i det offentlige sykehuset bidrar til å legge mer press på offentlig helsepersonell til å bestille unødvendige tester. Tankegangen om at pasienten skal kunne bestille tester som man ikke har bruk for videre, inngår i det man i stor grad nå ser som en trend innenfor helse; «personalisert medisin». I stor grad så finnes det mange tester som ikke er medisinsk indisert innenfor kvinnehelse og svangerskapsomsorg. Og hvis det åpnes for at NIPT skal kunne utføres i det offentlige uten at det er medisinsk indisert, så må det også kunne åpne for andre tester, for eksempel innenfor fertilitetsbehandling og genetisk utredning. Det er det mange tester som kan utføres uten medisinsk indikasjon og det medfører mye merarbeid for helsepersonell, slik som det det vil gjøre for også ved at enda flere skal bestille NIPT som skaper falsk positive, som må utredes videre da i det offentlige og skaper merbelastning for helsevesenet. Jeg mener at når en ikke-medisinsk test kan kjøpes i det offentlige, så skaper det en forventning om at det er en test som flere vil benytte seg av å kjøpe. Og det vil bidra til å skape et press til å kjøpe denne testen, fordi den blir enda vanligere å bruke. En ytterligere privatisering av sykehuset vil være at man bidrar til å skape økonomiske forskjeller i det offentlige, ved at man normaliserer det å kjøpe tilleggstjenester, som skaper en butikkvirksomhet som noen har råd til og andre ikke. NIPT i utland versus Norge Det er kjent at NIPT i Norge ikke inneholder det samme tilbudet som NIPT i for eksempel Sverige. Kvinner som kjenner til dette vil fortsatt reise til Sverige for å utføre NIPT testen, da det der gis tilleggsinformasjon om kjønn og kjønnsbundne kromosomavvik. Økonomiske fordeler hos offentlig sykehus Når sykehusene allerede har innført «gratis» ultralydundersøkelse for alle svangerskap, så er dette allerede en uforholdsmessig stor økonomisk fordel for det offentlige, da dette er en form for subsidiering av NIPT for kvinner uten medisinsk indikasjon. Det betyr i praksis at de vil underby private aktører og det er konkurransevridende. Helse- og omsorgsdepartementet Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
