Innspill fra Medisinsk genetisk avdeling UNN
Medisinsk genetisk avdeling UNN er en av fire offentlige avdelinger som i dag utfører NIPT.
Høringsnotatet beskriver en rekke konsekvenser som er kompleks, ikke fullstendig kartlagt og som bør utredes nærmere.
Dersom det skal innføres et tilbud til gravide som det offentlige ikke har et sørge-for-ansvar for, vil det kunne ha ringvirkninger til andre deler av den offentlige helsetjenesten. Dette er et viktig veiskille som kan være viktig å utrede nærmere. Brukermedvirkning bør være sentralt i høringen da det er en rekke etiske problemstillinger som reises.
Ett av formålene med endringen er å stabilisere bemanningen innenfor det offentlige. Effekten bør på et senere tidspunkt evalueres opp mot dette formålet.
Med hensyn til personvern, kvalitetssikring og kontrollfunksjoner anser vi det som mest gunstig at det offentlige besitter all data.
Det er uvisst hvordan regnskapet rent praktisk skal separeres. Både private og offentlige prøver vil ved UNN inngå i samme oppsett som benytter samme personell, utstyr og areal med tilhørende servicekostnader, lønnskostnader, administrasjonskostnader, lagertilgang m.m. Vi anser at der det er restkapasitet vil det være gunstig å supplere med prøver fra selvbetalende gravide da dette vil redusere kostnad per prøve.
Det er uvisst hvilke konsekvenser et eventuelt overskudd eller underskudd kan medføre for den øvrige helsetjenesten, både internt i en region men også på tvers av helseregioner. Det stilles her spørsmål ved om et overskudd vil kunne gi et helseforetak fordeler over andre aktører, om helseforetakene selv vil komme i konkurranse med hverandre, hvordan markedsføringsstrategier det offentlige skal benytte seg og hvordan dette vil mottas hos pasientene.
Høringsnotatet beskriver en rekke konsekvenser som er kompleks, ikke fullstendig kartlagt og som bør utredes nærmere.
Dersom det skal innføres et tilbud til gravide som det offentlige ikke har et sørge-for-ansvar for, vil det kunne ha ringvirkninger til andre deler av den offentlige helsetjenesten. Dette er et viktig veiskille som kan være viktig å utrede nærmere. Brukermedvirkning bør være sentralt i høringen da det er en rekke etiske problemstillinger som reises.
Ett av formålene med endringen er å stabilisere bemanningen innenfor det offentlige. Effekten bør på et senere tidspunkt evalueres opp mot dette formålet.
Med hensyn til personvern, kvalitetssikring og kontrollfunksjoner anser vi det som mest gunstig at det offentlige besitter all data.
Det er uvisst hvordan regnskapet rent praktisk skal separeres. Både private og offentlige prøver vil ved UNN inngå i samme oppsett som benytter samme personell, utstyr og areal med tilhørende servicekostnader, lønnskostnader, administrasjonskostnader, lagertilgang m.m. Vi anser at der det er restkapasitet vil det være gunstig å supplere med prøver fra selvbetalende gravide da dette vil redusere kostnad per prøve.
Det er uvisst hvilke konsekvenser et eventuelt overskudd eller underskudd kan medføre for den øvrige helsetjenesten, både internt i en region men også på tvers av helseregioner. Det stilles her spørsmål ved om et overskudd vil kunne gi et helseforetak fordeler over andre aktører, om helseforetakene selv vil komme i konkurranse med hverandre, hvordan markedsføringsstrategier det offentlige skal benytte seg og hvordan dette vil mottas hos pasientene.
Høringsuttalelse fra regional fostermedisinsk enhet Kvinneklinikken, UNN Tromsø:
Fostermedisinsk enhet ved fødepoliklinikken UNN Tromsø er ett av fem regionale fostermedisinske senter som bla. tilbyr invasiv prenatal diagnostikk til gravide par som har økt risiko for å få barn med medfødt sykdom. Vi samarbeider nært med alle våre ulike lokalsykehus i helseregionen som driver begrenset fosterdiagnostisk virksomhet og med laboratorieenheten som tilbyr NIPT-analysetjenesten i helseregionen.
I tillegg til regional funksjon har fødepoliklinikken ved UNN Tromsø også lokalsykehusfunksjon hvor kvinner uten spesiell risiko tilbys risikovurdering for trisomi i form av nakkeoppklaringsmåling og undersøkelse for strukturelle avvik. En stor andel får også tilbud om risikovurdering for trisomi ved analyse av cellefritt DNA i blodprøve fra mor (NIPT). Vår erfaring er at de fleste gravide takker ja til undersøkelsestilbudene og er tilfredse med å få tilbudet ved sitt lokalsykehus.
I Stortingets vedtak til lov om endringer i bioteknologiloven, fattet 26.05.20, er ordlyden «NIPT skal være tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner" og «regjeringen skal sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen».
Ordlyden i stortingsvedtaket slår fast at alle kvinner skal få tilbud om ultralyd med tilleggsundersøkelser og at NIPT analyse skal gjøres tilgjengelig for alle gravide som ønsker testen. Det er ikke spesifikt anført i vedtaket hva som omfattes av begrepet «tilleggsundersøkelser» men Helsedirektoratet har spesifisert at det siktes til risikovurdering av om fosteret har kromosomavvik. Tidligere har slik risikovurdering vært utført ved hjelp av måling av nakkeoppklaring kombinert med aldersrelatert bakgrunnsrisiko for trisomi kombinert med kvantitering av maternelle serumproteiner, såkalt KUB-test. Ved innføringen av tidlig ultralydundersøkelser til alle gravide og forventningen om at NIPT skulle gjøres tilgjengelig for alle som ønsket testen, valgte fagmiljøet å ikke tilby KUB-test i offentlig helsetjeneste da testen har begrenset deteksjon for trisomi og er forbundet med et betydelig antall falske (neg. og pos.) analyseresultater- I tillegg ble det bemerket at KUB-test kan oppleves vanskelig å forklare og forstå for kvinnen. Fagmiljøet understreket i den nasjonale utredningsprosessen som gikk forut for implementeringsprosessen, at risikovurdering for kromosomavvik ved analyse av cellefritt DNA i mors blod (NIPT) er en langt mer treffsikker test sammenlignet med KUB-testen og at den har svært høy deteksjon for trisomi med få falske negative analyseresultater. Fagmiljøet argumenterte for at implementeringen av NIPT ledsaget av samtidig kvalitetssikret ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11-13+6 ville sikre et svært godt og treffsikkert undersøkelsestilbud gjennom den offentlige helsetjenesten og unngå unødig bruk av ultralydundersøkelser av gravide i tidlig svangerskap både i off. og privat sektor og dermed bedre utnyttelse av eksisterende helsepersonellressurser i samfunnet. Det ble videre valgt å implementere en NIPT test som kunne vise til svært få inkonklusive analysesvar og det ble lagt ned store ressurser for å sikre at kvinnene som skulle tilbys NIPT i offentlig helsetjeneste skulle få god og kvalitetssikret informasjon og oppfølging. Med dette ønsket man å sikre at de gravide som takker ja til tilbudet gjør det på bakgrunn av et reflektert valg om fosterdiagnostikk og har tenkt igjennom mulige utfall/konsekvenser. Den offentlige helsetjenesten har videre lagt til rette for at kvinner som får unormalt NIPT resultat sikres genetisk veiledning samt tverrfaglig oppfølging som inkluderer bekreftende invasiv diagnostikk ved et av de fem regionale fostermedisinske senter.
Kvinneklinikken ved UNN har dessverre erfart at gravide under 35 år, bosatt i Helseregion nord, som ønsker NIPT, i liten grad har tilgang til undersøkelsen og at noen av de private aktørene som tilbyr NIPT verken tilbyr god og kvalitetssikret informasjon om undersøkelsen eller genetisk veiledning i forbindelse med utgivelse av unormale svar. Mange kvinner som bor usentralt i distriktene mottar «prøve-kit» i posten fra utenlandske laboratorium hvor analysen utføres og informasjonen enkelte får er ofte kun skriftlig uten at det gis anledning til å stille spørsmål eller å sikre at innholdet er forstått. Vi erfarer at noen kvinner får tatt blodprøven uten at det er gjennomført en ultralydundersøkelse i forbindelse med blodprøvetakingen.
Vi er positive til forslaget om å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak og mener det er flere argumenter som taler for dette.
Å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil sikre lik tilgang til tjenesten for alle gravide, uavhengig av geografisk tilhørighet og bidra til å oppfylle ordlyden i stortingets anmodningsvedtak; gjøre NIPT tilgjengelig for alle gravide som ønsker det. De fleste private virksomheter som tilbyr NIPT til kvinner under 35 år er lokalisert i Helse Sør-øst og således utenfor rekkevidde for kvinner bosatt i Helseregion nord. I Helse Nord er det svært få etablerte private virksomheter som tilbyr NIPT og de fleste kvinner under 35 bosatt i Helse Nord har dermed ikke tilgang til NIPT slik stortingets anmodningsvedtak slår fast at de skal ha.
Vi mener at å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak også vil bidra til økt kvalitet på undersøkelsestilbudet da det vil sikre at det foretas en kvalitetssikret ultralydundersøkelse på samme tidspunkt som NIPT testen tas. Slik undersøkelse kan fastslå at fosteret er vitalt, avdekke flerlingsvangerskap, større utviklingsavvik hos fosteret og morkakesykdom som kan være viktig å påvise innen beslutning om NIPT tas.
Lokalt helseforetak har etablert gode rutiner som sikrer genetisk veiledning og oppfølging av de gravide som får unormale prøvesvar eller må ta ny prøve og vi mener at å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil bidra positivt til lik oppfølging av alle gravide samt større erfaring med slik oppfølging hos involvert helsepersonell som kan ha positive effekter for kvaliteten på oppfølgingen.
Vi mener at dagens ordning er svært uheldig da den bidrar til overforbruk av ultralydundersøkelser i tidlig svangerskap ettersom de fleste gravide under 35 år som betaler for NIPT takker ja til fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak til tross for at de har fått gjennomført en ultralydundersøkelse ved privat virksomhet 1-2 uker tidligere. Dette er uheldig når det nasjonalt er stor mangel på kvalifisert helsepersonell til å foreta ultralydundersøkelser. Universitetssykehuset Nord Norge har, grunnet mangel på sentralt helsepersonell det siste året, hatt betydelige utfordringer med å opprettholde tilbudet om tidlig ultralydundersøkelse til alle gravide.
En annen konsekvens av dagens ordning er stor variasjon i kvalitet på NIPT-testene som tilbys kvinner under 35 år som ofte gjør det utfordrende å håndtere oppfølging av funn. Samhandlingen mellom private og offentlige aktører er oftest begrenset til en kort henvisning, ofte uten vedlagte NIPT resultat som inneholder informasjon om testen som er utført. Erfaringsmessig er pasientoppfølging etter avvikende funn den mest ressurskrevende delen av pasientbehandlingen ved fosterdiagnostiske undersøkelser og dette blir ytterligere krevende når pasientforløpet og funnet delvis er ukjent for den som skal følge opp. Ved oppfølging av avvikende NIPT-funn er det av stor betydning å kjenne egenskaper ved testen som er utført og som et minimum bør NIPT-svar/rapport og ultralydbeskrivelser være tilgjengelig for de som skal følge opp pasienten ved fostermedisinsk enhet. Vi erfarer at dette ikke er tilfelle og manglende felles journalsystemer mellom private og offentlige virksomheter forsterker samhandlingsutfordringene. Generelt vil forløp med mange overganger mellom ulike deler av helsetjenesten innebære en større risiko for svikt og vi mener at samme NIPT analyse utført ved det helseforetaket som skal følge opp pasienten ved unormale funn gir mindre overganger og således vil bidra til å redusere risiko for svikt pga manglende samhandling mellom offentlige og private aktører.
Man kan hevde at dagens ordning med et stort antall private virksomheter som tilbyr NIPT til en uforholdsmessig høy pris, profiterer stort på å utnytte gravide kvinners bekymring for svangerskapet og helse hos det framtidige barnet. For mange gravide vil en kvalitetssikret ultralydundersøkelse gi nedsatt uro og bekymring, hos noen i den grad at de velger bort tilbudet om NIPT. Når de private helsetjenestetilbydere i stor grad fastsetter pris på NIPT analyse uten et øvre tak for hvor mye det skal koste er dette svært uheldig for de gravide. En øvre begrensning for hva analysetjenesten skal koste framstår derfor fornuftig og nødvendig. Sannsynligvis er 20-30 % av foreslått beløp for egenandelen mer i samsvar med de faktiske utgifter som virksomheten har for å øke analysevolumet. Egenandel for NIPT ved offentlige sykehus bør uansett settes lavere enn dagens priser hos private tilbydere da det er gode faglige grunner til at kvinner under 35 år som ønsker NIPT bør få dette utført ved offentlige sykehus framfor private tilbydere for å kunne oppnå de kvalitetsmessige fordelene ved det.
Helse Nord har det minste pasientgrunnlaget av alle regionale helseforetak. Det lave volumet gravide over 35 år i regionen har medført store utfordringer for etablering og videreføring av NIPTanalysetjenesten ved UNN. Å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil være svært viktig for vår region da det vil bidra til at NIPT-analysetilbudet i regionen kan videreføres ved Universitetssykehuset og at de gravide som har medisinsk indikasjon for slik analyse fortsatt får tilbud om NIPT. Det vil også bidra positivt til en mer kostnadseffektiv analysetjeneste med kortere svartid fordi analysen kan foretas med hyppigere intervall. For de som er involvert i laboratorieanalysen og fortolkning av svar vil et større prøvevolum bidra til å styrke kompetansen i form av økt erfaring og større trygghet i tolkning av funn og videre håndtering/oppfølging av disse.
Vi mener forslaget som er på høring er til beste for flertallet av norske gravide kvinner og tror det vil bidra til å redusere flere av utfordringene som nåværende organisering av tilbudet har medført slik vi erfarer det. Å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil føre til større grad av likhet i helsetjenestetilbud til gravide, bedre kvalitet på undersøkelsestilbudet for flere og en mer hensiktsmessig bruk av felles knappe helseressurser. Det vil også bidra til å styrke lokalsykehusene og sikre at tilbudet om tidlig ultralydundersøkelse videreføres i helseregionen ved at offentlige sykehus i større grad evner å knytte til seg helsepersonell med ultralydkompetanse.
I tillegg til regional funksjon har fødepoliklinikken ved UNN Tromsø også lokalsykehusfunksjon hvor kvinner uten spesiell risiko tilbys risikovurdering for trisomi i form av nakkeoppklaringsmåling og undersøkelse for strukturelle avvik. En stor andel får også tilbud om risikovurdering for trisomi ved analyse av cellefritt DNA i blodprøve fra mor (NIPT). Vår erfaring er at de fleste gravide takker ja til undersøkelsestilbudene og er tilfredse med å få tilbudet ved sitt lokalsykehus.
I Stortingets vedtak til lov om endringer i bioteknologiloven, fattet 26.05.20, er ordlyden «NIPT skal være tillatt å utføre i Norge for alle gravide kvinner" og «regjeringen skal sørge for at ultralyd med tilleggsundersøkelser som kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret, blir et tilbud til alle kvinner i første trimester gjennom den offentlige svangerskapsomsorgen».
Ordlyden i stortingsvedtaket slår fast at alle kvinner skal få tilbud om ultralyd med tilleggsundersøkelser og at NIPT analyse skal gjøres tilgjengelig for alle gravide som ønsker testen. Det er ikke spesifikt anført i vedtaket hva som omfattes av begrepet «tilleggsundersøkelser» men Helsedirektoratet har spesifisert at det siktes til risikovurdering av om fosteret har kromosomavvik. Tidligere har slik risikovurdering vært utført ved hjelp av måling av nakkeoppklaring kombinert med aldersrelatert bakgrunnsrisiko for trisomi kombinert med kvantitering av maternelle serumproteiner, såkalt KUB-test. Ved innføringen av tidlig ultralydundersøkelser til alle gravide og forventningen om at NIPT skulle gjøres tilgjengelig for alle som ønsket testen, valgte fagmiljøet å ikke tilby KUB-test i offentlig helsetjeneste da testen har begrenset deteksjon for trisomi og er forbundet med et betydelig antall falske (neg. og pos.) analyseresultater- I tillegg ble det bemerket at KUB-test kan oppleves vanskelig å forklare og forstå for kvinnen. Fagmiljøet understreket i den nasjonale utredningsprosessen som gikk forut for implementeringsprosessen, at risikovurdering for kromosomavvik ved analyse av cellefritt DNA i mors blod (NIPT) er en langt mer treffsikker test sammenlignet med KUB-testen og at den har svært høy deteksjon for trisomi med få falske negative analyseresultater. Fagmiljøet argumenterte for at implementeringen av NIPT ledsaget av samtidig kvalitetssikret ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11-13+6 ville sikre et svært godt og treffsikkert undersøkelsestilbud gjennom den offentlige helsetjenesten og unngå unødig bruk av ultralydundersøkelser av gravide i tidlig svangerskap både i off. og privat sektor og dermed bedre utnyttelse av eksisterende helsepersonellressurser i samfunnet. Det ble videre valgt å implementere en NIPT test som kunne vise til svært få inkonklusive analysesvar og det ble lagt ned store ressurser for å sikre at kvinnene som skulle tilbys NIPT i offentlig helsetjeneste skulle få god og kvalitetssikret informasjon og oppfølging. Med dette ønsket man å sikre at de gravide som takker ja til tilbudet gjør det på bakgrunn av et reflektert valg om fosterdiagnostikk og har tenkt igjennom mulige utfall/konsekvenser. Den offentlige helsetjenesten har videre lagt til rette for at kvinner som får unormalt NIPT resultat sikres genetisk veiledning samt tverrfaglig oppfølging som inkluderer bekreftende invasiv diagnostikk ved et av de fem regionale fostermedisinske senter.
Kvinneklinikken ved UNN har dessverre erfart at gravide under 35 år, bosatt i Helseregion nord, som ønsker NIPT, i liten grad har tilgang til undersøkelsen og at noen av de private aktørene som tilbyr NIPT verken tilbyr god og kvalitetssikret informasjon om undersøkelsen eller genetisk veiledning i forbindelse med utgivelse av unormale svar. Mange kvinner som bor usentralt i distriktene mottar «prøve-kit» i posten fra utenlandske laboratorium hvor analysen utføres og informasjonen enkelte får er ofte kun skriftlig uten at det gis anledning til å stille spørsmål eller å sikre at innholdet er forstått. Vi erfarer at noen kvinner får tatt blodprøven uten at det er gjennomført en ultralydundersøkelse i forbindelse med blodprøvetakingen.
Vi er positive til forslaget om å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak og mener det er flere argumenter som taler for dette.
Å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil sikre lik tilgang til tjenesten for alle gravide, uavhengig av geografisk tilhørighet og bidra til å oppfylle ordlyden i stortingets anmodningsvedtak; gjøre NIPT tilgjengelig for alle gravide som ønsker det. De fleste private virksomheter som tilbyr NIPT til kvinner under 35 år er lokalisert i Helse Sør-øst og således utenfor rekkevidde for kvinner bosatt i Helseregion nord. I Helse Nord er det svært få etablerte private virksomheter som tilbyr NIPT og de fleste kvinner under 35 bosatt i Helse Nord har dermed ikke tilgang til NIPT slik stortingets anmodningsvedtak slår fast at de skal ha.
Vi mener at å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak også vil bidra til økt kvalitet på undersøkelsestilbudet da det vil sikre at det foretas en kvalitetssikret ultralydundersøkelse på samme tidspunkt som NIPT testen tas. Slik undersøkelse kan fastslå at fosteret er vitalt, avdekke flerlingsvangerskap, større utviklingsavvik hos fosteret og morkakesykdom som kan være viktig å påvise innen beslutning om NIPT tas.
Lokalt helseforetak har etablert gode rutiner som sikrer genetisk veiledning og oppfølging av de gravide som får unormale prøvesvar eller må ta ny prøve og vi mener at å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil bidra positivt til lik oppfølging av alle gravide samt større erfaring med slik oppfølging hos involvert helsepersonell som kan ha positive effekter for kvaliteten på oppfølgingen.
Vi mener at dagens ordning er svært uheldig da den bidrar til overforbruk av ultralydundersøkelser i tidlig svangerskap ettersom de fleste gravide under 35 år som betaler for NIPT takker ja til fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak til tross for at de har fått gjennomført en ultralydundersøkelse ved privat virksomhet 1-2 uker tidligere. Dette er uheldig når det nasjonalt er stor mangel på kvalifisert helsepersonell til å foreta ultralydundersøkelser. Universitetssykehuset Nord Norge har, grunnet mangel på sentralt helsepersonell det siste året, hatt betydelige utfordringer med å opprettholde tilbudet om tidlig ultralydundersøkelse til alle gravide.
En annen konsekvens av dagens ordning er stor variasjon i kvalitet på NIPT-testene som tilbys kvinner under 35 år som ofte gjør det utfordrende å håndtere oppfølging av funn. Samhandlingen mellom private og offentlige aktører er oftest begrenset til en kort henvisning, ofte uten vedlagte NIPT resultat som inneholder informasjon om testen som er utført. Erfaringsmessig er pasientoppfølging etter avvikende funn den mest ressurskrevende delen av pasientbehandlingen ved fosterdiagnostiske undersøkelser og dette blir ytterligere krevende når pasientforløpet og funnet delvis er ukjent for den som skal følge opp. Ved oppfølging av avvikende NIPT-funn er det av stor betydning å kjenne egenskaper ved testen som er utført og som et minimum bør NIPT-svar/rapport og ultralydbeskrivelser være tilgjengelig for de som skal følge opp pasienten ved fostermedisinsk enhet. Vi erfarer at dette ikke er tilfelle og manglende felles journalsystemer mellom private og offentlige virksomheter forsterker samhandlingsutfordringene. Generelt vil forløp med mange overganger mellom ulike deler av helsetjenesten innebære en større risiko for svikt og vi mener at samme NIPT analyse utført ved det helseforetaket som skal følge opp pasienten ved unormale funn gir mindre overganger og således vil bidra til å redusere risiko for svikt pga manglende samhandling mellom offentlige og private aktører.
Man kan hevde at dagens ordning med et stort antall private virksomheter som tilbyr NIPT til en uforholdsmessig høy pris, profiterer stort på å utnytte gravide kvinners bekymring for svangerskapet og helse hos det framtidige barnet. For mange gravide vil en kvalitetssikret ultralydundersøkelse gi nedsatt uro og bekymring, hos noen i den grad at de velger bort tilbudet om NIPT. Når de private helsetjenestetilbydere i stor grad fastsetter pris på NIPT analyse uten et øvre tak for hvor mye det skal koste er dette svært uheldig for de gravide. En øvre begrensning for hva analysetjenesten skal koste framstår derfor fornuftig og nødvendig. Sannsynligvis er 20-30 % av foreslått beløp for egenandelen mer i samsvar med de faktiske utgifter som virksomheten har for å øke analysevolumet. Egenandel for NIPT ved offentlige sykehus bør uansett settes lavere enn dagens priser hos private tilbydere da det er gode faglige grunner til at kvinner under 35 år som ønsker NIPT bør få dette utført ved offentlige sykehus framfor private tilbydere for å kunne oppnå de kvalitetsmessige fordelene ved det.
Helse Nord har det minste pasientgrunnlaget av alle regionale helseforetak. Det lave volumet gravide over 35 år i regionen har medført store utfordringer for etablering og videreføring av NIPTanalysetjenesten ved UNN. Å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil være svært viktig for vår region da det vil bidra til at NIPT-analysetilbudet i regionen kan videreføres ved Universitetssykehuset og at de gravide som har medisinsk indikasjon for slik analyse fortsatt får tilbud om NIPT. Det vil også bidra positivt til en mer kostnadseffektiv analysetjeneste med kortere svartid fordi analysen kan foretas med hyppigere intervall. For de som er involvert i laboratorieanalysen og fortolkning av svar vil et større prøvevolum bidra til å styrke kompetansen i form av økt erfaring og større trygghet i tolkning av funn og videre håndtering/oppfølging av disse.
Vi mener forslaget som er på høring er til beste for flertallet av norske gravide kvinner og tror det vil bidra til å redusere flere av utfordringene som nåværende organisering av tilbudet har medført slik vi erfarer det. Å tillate gravide kvinner under 35 år å betale for NIPT i forbindelse med gjennomføring av fosterdiagnostisk ultralyd i svangerskapsuke 11-13+6 i lokalt helseforetak vil føre til større grad av likhet i helsetjenestetilbud til gravide, bedre kvalitet på undersøkelsestilbudet for flere og en mer hensiktsmessig bruk av felles knappe helseressurser. Det vil også bidra til å styrke lokalsykehusene og sikre at tilbudet om tidlig ultralydundersøkelse videreføres i helseregionen ved at offentlige sykehus i større grad evner å knytte til seg helsepersonell med ultralydkompetanse.