Abelia

Abelia støtter ambisjonen om styrking av kapasiteten i PHBU, og anser langtidsplasser til barn og unge med sammensatte behov som et særlig viktig tiltak for å avlaste institusjonsbarnevernet i krevende situasjoner.

Vi oppfatter det som fornuftig med felles tilsynsvirksomhet og tverrfaglig behandling av tilsynssaker der det er naturlig og nødvendig. Vi viser til våre kommentarer under forslag 30.

Vi mener det er særlig viktig å ta hensyn til rettsikkerheten for barn i barnevernet, og er ikke overbevist om at disse forslagene er tilstrekkelig utredet. Vi viser i denne sammenheng til innspill fra Barneombudet, særlig når det gjelder behov for flere lavsikkerhetsplasser.

Generelt er Abelia bekymret for at utvalget i for liten grad problematiserer det økonomiske aspektet ved å gi helseforetakene økt ansvar for flere tjenester, enten det gjelder ansvaret for tverrfaglig helsekartlegging av barn som skal flytte ut av hjemmet, standard for tverrfaglig kartlegging av barn som skal flytte til institusjon, eller oppretting av helseteam knyttet til alle barnevernsinstitusjoner.

Det er viktig å understreke at vi støtter utvalgets intensjon med disse forslagene. Det er behov for et tverrsektorielt samarbeid med tydelig definerte ansvarsområder fra departementsnivå og nedover i linja. Med et større ansvar må helsesektoren både få plikt til å gi hjelp, og det må settes av ressurser som følge av det økte ansvaret. I utvalgets forslag plasseres ansvaret riktig ut fra hva som vurderes som barns beste og hva som framstår som en rasjonell ansvarsfordeling. Samtidig er det en kjensgjerning at helseforetakene generelt er i en presset økonomisk situasjon der det ikke vil være tillit til at oppgavene forvaltes godt nok med mindre økt ansvar følges opp med både økonomiske og styringsmessige føringer. Ventelister og utfordringer særlig i psykiatri gjør dette i motsatt fall til krevende tiltak å argumentere for. Eventuelle tiltak må være forankret i en solid økonomisk realitet.

Vi støtter forslaget og mener det er et nødvendig tiltak, men viser til merknaden over om behovet for økonomisk stabilitet, og til merknaden om forslag 11. Det er viktig at denne prosessen er grundig, med sterk vektlegging av barnets unike behov og styrker. Samarbeid med PPT og pedagogiske vurderinger er essensielt.

Vi støtter forslaget, og mener at det vil være en stor fordel dersom dette blir satt i system. Noen steder finnes dette tilbudet i dag, men mange institusjoner har det ikke. Bedre tilrettelegging for dialog, samarbeid, bidrag til helsehjelp og veiledning vurderer vi at vil gi bedre kvalitet på barnevernsinstitusjonene. Samtidig understreker vi at det er avgjørende å forankre dette tydelig blant de ansatte. Hensikten med tiltaket må blant annet være å øke tryggheten blant de som til daglig står for tilbud og ansvar i barnevernsinstitusjonen, mens resultatet av en dårlig implementering tvert om kan bli at de ansatte i institusjonene frakobles helsevurderinger som blir foretatt – og det må unngås. Det er positivt om et helseteam fungerer som et ambulerende tilbud, men vi vil advare mot en ytterligere fragmentering av ansvar og tilbud. Vi oppfatter at tiltakene må kombineres med andre av utvalgets forslag knyttet til helseoppfølging for å fungere godt.

Å gi PHBU en plikt til å prioritere disse barna er positivt og nødvendig. Det vil bidra til å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner får nødvendig og rettidig helsehjelp.

Vi støtter intensjonen om økt kompetanse generelt. Det er viktig å styrke kompetansen om rusproblematikk innen barnevernsinstitusjoner. Dette bør inkludere både forebygging og håndtering, samt fokus på rehabilitering og ettervern. Samtidig er det viktig å skille tydelig mellom institusjoner som gir tilbud om rusbehandling, og andre. Omsorgsinstitusjonene skal og må jobbe forebyggende. Her er det nødvendig å øke ruskompetansen, og det å jobbe forebyggende i omsorg skal være et fundament. Men aktiv rusbehandling er en annen historie, der spesialisthelsetjenesten må brukes mer enn i dag. Kunnskap og metoder som brukes må deles, og den kompetansen som bygges opp hos enkelte aktører og i spisskompetansemiljøene må fordeles til det beste for alle barna i institusjonssystemet.

Abelia er kritisk til utvalgets forslag på disse områdene. Bakgrunnen er blant annet økte kommunale egenandeler knyttet til valg av institusjonsplasser etter barnevernsreformen og at kommunene med dette har et økt insentiv til å velge bort institusjonsplasser til fordel for andre tilbud. Det kan ikke være slik at kommuner med en presset økonomi kan velge bort de tilbudene som gir barna det beste tilbudet de trenger, og i stedet velge lett-institusjoner med dårligere kvalitet. Skal kommunene drive et institusjonstilbud skal det uten forbehold være etter kvalitetsforskriftens bokstav og med tilhørende tilsyn. Det kan ikke aksepteres at det opprettes et mellomnivå mellom institusjon og løsninger i familie og fosterhjem.

Vi anerkjenner behovet for å beskytte barn mot digitale risikoer, men understreker viktigheten av å balansere dette med barnets rett til informasjon og kommunikasjon. Ansatte i barnevernsinstitusjoner står i dilemmaer knyttet til dette temaet hver eneste dag. Vi støtter derfor at departementet vurderer dette, men understreker at eventuelle innstramminger må skje i bred dialog med både ansatte, tilbydere av barnevernstjenestene, og teknologiaktører som kan bidra til hensiktsmessige og sosiale løsninger.

Tydeliggjøring av institusjonenes formål støttes, med de føringer som framgår av utvalgets forslag. Barnets beste skal naturligvis ligge til grunn, og med tilstrekkelig fleksibilitet for å håndtere individuelle situasjoner.

Abelia er forsiktig positiv til en nyorientering av institusjonstilbudet fra dagens sju målgrupper til de tre institusjonstypene som beskrives av utvalget. Vi understreker at eventuelle endringer av krav til avtaleparter som står i langsiktige, løpende avtaler må følges opp med økonomisk kompensasjon av utgifter som følger av endrede krav til lokalisering, bygningsmasse, personale eller andre innsatsfaktorer, og at en slik nyorientering må gjennomføres i tett dialog med avtalepartene.

Vi bemerker at i den situasjonen at valg av institusjon skjer på grunnlag av tverrfaglig helsekartlegging, så er det i utgangspunktet en svært positiv endring. Når helsevurderinger, individuelle behov, og sammenhenger med andre problem legges til grunn, slik at barnets sårbarhet er det førende kriterium, så vil det kunne føre til mindre flytting.

Forbedret tilsyn er sentralt for å sikre kvalitet og sikkerhet i barnevernsinstitusjoner. Felles tilsyn mellom barnevern, helse og utdanning kan bidra til en mer helhetlig vurdering av barnets behov, og er noe Abelia sterkt støtter.

Et tydeligere ansvar for Bufdir som faglig premissleverandør er viktig for å sikre en enhetlig kvalitet og praksis i barnevernet, på tvers av ulike deler av landet, og til det beste for barns rettssikkerhet. Vi støtter forslaget.

Vi vil særlig bemerke at det er viktig at alle leverandører av barnevernsinstitusjonstjenester får tilgang til modeller og resultater fra spisskompetansemiljøene, blant annet for å kunne sikre god samordning med helsetjenestene.

Utviklingen av felles faglige prinsipper for omsorg og utviklingsstøtte vil være et viktig skritt for å sikre en konsistent og høykvalitets barnevernsomsorg over hele landet. Vi støtter forslaget, og elementene som utheves av utvalget.

Overføringen av ansvaret for grunnskoleopplæring til kommunene kan bidra til bedre tilpasset og relevant undervisning, men det er for det første avhengig av kommunen som tilbyr dette og det er for det andre avhengig av barnets behov. Våre medlemmer opplever at samarbeidet med fylkeskommunene generelt er godt på dette området, og vi stiller spørsmål ved om det her er et vesentlig problem som trenger en ny løsning. Vi støtter ikke forslaget.

Flere fleksible og praksisrettede deltidsutdanninger vil kunne styrke tilfanget av kompetanse for barnevernsinstitusjonene og bidra til bedre kvalitet i omsorgsarbeidet. Vi mener dette er et svært godt tiltak, og støtter forslaget. Generelt må det legges til rette for virksomhetsnært kompetansepåfyll gjennom relevante og fleksible tilbud for etter- og videreutdanning som kan kombineres med jobb. Tilbudene bør utvikles i nært samarbeid med virksomheter som har kompetansebehov, og med fagskoler og annen høyere utdanning som vil tilby dette lokalt.

Utvalget berører et svært viktig område når det pekes på at også mennesker uten formell kompetanse kan ha viktige bidrag inn i driften av barnevernsinstitusjoner. Abelia støtter et tydelig krav til kompetanse for ansettelse, inkludert et krav om relevant bachelorutdanning for nyansatte, men foreslo da dette ble behandlet i Stortinget at det skulle gjelde kun 80 prosent av nyansatt faglig personell. Der det nå gis Bufetat anledning til å gi dispensasjon etter et faglig skjønn, mener vi at institusjonene selv kan ivareta dette skjønnet for inntil 20 prosent av de ansatte før det må søkes dispensasjon. Utvalgets forslag er derfor både fornuftig og viktig for en rasjonell drift av både offentlige og private barnevernsinstitusjoner.

Abelia stiller spørsmål ved hvor realistisk forslaget er. Det er krevende å rekruttere både avlastningshjem, besøkshjem og fosterhjem, og spørsmålet er for det første hva et slikt forslag vil bety for rekrutteringen av disse viktigere tjenestene, og for det andre om det er behov for ubetalte støttehjem. Vi minner om at barn skal bo i institusjon i kortest mulig tid iht. standardiserte forløp. Integreringen i løpet av institusjonsoppholdet skal og bør ivaretas av lokalsamfunnet gjennom kortsiktige tiltak for eksempel i frivillige organisasjoner, idrett og kultur. Tanken bak forslaget kan være god, men vi oppfatter verken at det er realistisk eller i særlig grad ønskelig.

Vi er i tvil om tiltaket vil ha ønsket effekt. Det er allerede i dag krevende for Bufdir og Bufetat å forutse behovene fram i tid, og lite tyder på at denne oppgaven blir enklere. For enkelte barn har det en stor verdi å ha opphold nær biologisk familie, mens andre bør ha opphold langt unna. Det førende her er og skal også være barns beste, og en rett slik utvalget foreslår kan virke forstyrrende på slike hensyn.

Vi støtter sterkt at barnevernstilbudet i Oslo får en finansiering og organisering som er på linje med andre norske kommuner. Dagens ordning er verken optimal når det gjelder samarbeid mellom ulike sektorer, finansieringen av tjenestene, eller barns beste.

Utvalgets forslag om å tydeliggjøre Bufdirs rolle som fagdirektorat er viktig for likeverdige tjenester, og støttes av Abelia. Det er behov for tydeligere føringer for faglig innhold i hele landet, der Bufdir tar et noe større ansvar.

Vi støtter forslaget og viser til kommentar under forslag 31.

Vi støtter forslaget. Opprettelsen av en nasjonal godkjenningsenhet for barnevernsinstitusjoner kan bidra til mer enhetlige standarder og kvalitetskontroll over hele landet. Det er viktig at denne enheten har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til effektivt å vurdere og godkjenne institusjoner.

Vi understreker viktigheten av barnets beste i alle beslutninger og tiltak, samt behovet for fleksible løsninger som tar hensyn til individuelle behov og omstendigheter. Vi ser frem til videre dialog og muligheten til å bidra positivt til utviklingen av barnevernstjenestene i Norge.

Vennlig hilsen Abelia

Kjartan Almenning Leder, ideell- og velferdspolitikk