Dato: 21.01.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse NOU 2023: 24 Med barnet hele vegen, barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit. Barneverntjenesten i Gjøvik og Land, heretter GL bvtj, er et interkommunalt samarbeid mellom Gjøvik, Nordre Land og Søndre Land kommune hvor Gjøvik er vertskommune. Vi dekker en befolkning på ca 43 000 innbyggere. Strategisk fagutvikler i tjenesten har gjennomgått rapporten i samarbeid med ansatte som i hovedsak jobber med barn i fosterhjem, barn som har opphold på ulike institusjoner, samt ettervern. GL bvtj ønsker å rose utvalget for en stor og omfattende rapport som er utarbeidet med hensikt til å gi de aller mest sårbare ungdommene våre et bedre tilbud enn det vi i dag klarer å gi. I hovedsak tar rapporten utgangspunkt i flere forhold som GL bvtj kjenner seg igjen i. Spesielt utvalget sin beskrivelser av Bufetat’s differensiering av tilbud samt utfordrende samarbeid med PHBU og helse og omsorg. Ansatte som er i kontakt med mange BUP’er har ulik erfaring med tilbudet og fleksibiliteten. Enkelte bup’er klarer å være mer på tilbudssiden, er fleksible og oppnår en god relasjon til ungdommene. Erfaringen viser også det motsatte. Vi støtter forslaget om egne helseteam rundt ungdom og at ambulante team må styrkes til å være mer tilgjengelig når det er behov. Videre er vi enig i at kapasiteten til PHBU må opp og at døgnbehandling for de ungdommene som trenger det må være tilgjengelig. I flere tilfeller opplever vi at foreldre blir behandlere for sine ungdommer i egne hjem og har liten avlastning og støtte i hjemmet. Foreldre som i utgangspunktet er ressurssterke men som ikke klarer omsorgsoppgaven fordi oppgaven er mer enn hva som er forventet at foreldre skal kunne klare. Vi ønsker en ansvarliggjøring av helse i større grad enn i dag og støtter utvalget sine forslag som fremkommer i kapittel 10. Det er viktig at helse ansvarliggjøres i større grad enn nå og barnevern kan ikke alene være den som koordinerer hjelpen og innsatsen. Utvalget redegjør for økt brukt av kommunale botiltak i kapittel 12. Det er ønskelig med en ytterligere presisering og konkretisering av i hvilke tilfeller botiltaket skal hjemles etter lov om barnevern. Utvalget har påpekt manglende felles faglig forståelse som en kime til uenighet og ansvarsskyving mellom sektorer. Kan det være slik at kommunale botiltak som et omsorgstiltak vil øke forskyvingsdiskusjonen mellom barnevern og helse/omsorg i egen kommune? Dersom forslaget med en reduksjon av kommunens egenandel til statlige institusjoner blir iverksatt så må det også stilles spørsmål ved om kostnadene til kommunale botiltak i realiteten vil lønne seg økonomisk. Utover det så vil kommunale botiltak i større grad bidra til at ungdommen fortsatt kan bo i sitt eget nærområde, hvis det er til barnets beste. Når det gjelder forslaget om at institusjonene organiserer seg i tun for å forebygge utilsiktede flyttinger og bedre ro i forløpet, jfr Innlandsmodellen så støtter vi dette forslaget. Allikevel så er det flere forhold som påvirker barnas opphold på institusjon. En tun løsning vil ikke alene løse utfordringene. Dette beskriver utvalget i kapittel 18, innholdet i institusjonstilbudet. GL bvtj vil fremheve RUFS som oppleves å møte flere utfordringer på en god måte, de har små enheter og ansatte med høy relasjonell kompetanse. Vi kjenner oss igjen i at «barnet må passe inn» fremfor at barnets behov har tilstrekkelig fokus i en inntaksfase. Her kan og skal også barneverntjenesten bidra med gode og faglige kartlegginger i forkant som sikrer at barnets behov er godt nok belyst. Vi har ingen barn å miste og da må systemene rundt de aller mest sårbare barna virke etter hensikten slik at barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid. Elin Jøraasen, Tjenesteleder barnevern Therese Wobbes, Strategisk fagutvikler. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
