Dato: 08.01.2024 Svartype: Med merknad Kommunedirektøren mener at utredningen er grundig og omfattende. Forslagene til endringer og forbedringer vil med stor grad av sikkerhet medføre at institusjonstilbud for barn og unge blir betydelig styrket og være avgjørende for barns livskvalitet, helse, og fremtidige muligheter. En styrket investeringer i rett omsorg og støtte for barn kan ha betydelige langsiktige positive effekter, ikke bare for individet, men også for samfunnet. Kommunedirektøren stiller seg bak flertallet av de foreslåtte tiltakene med følgende kommentarer: Tydelig ansvarsfordeling. For å lykkes med å gi et helhetlig tilbud til unge med sammensatte utfordringer på institusjon må det stilles tydelige krav til hvordan ansvarsfordelingen mellom barnevern, helsesektoren og justissektoren skal være. Det bør tydelig fremkomme hvordan ansvaret forplikter den enkelte sektoren. Det er foreslått en rekke endringer i barnevernloven og det bør vurderes om ikke det er behov for tilsvarende lovendringer også i helselovgivningen. Kommunedirektøren anbefaler at det gis ut veiledere og retningslinjer som tydelig angir hvem som har ansvar for hva og hvor grenseoppgangene går. Det er svært viktig for alle parter og da spesielt barn og unge og deres pårørende at barna får rett og god nok hjelp enten det er fra helseforetakene, justissektoren eller barnevern. I denne sammenhengen erfarer Kommunedirektøren at særlig gruppen unge med alvorlige psykiske vansker/lidelser som for eksempel spiseforstyrrelser ofte ikke får tilstrekkelig helsehjelp over tid. Dette fører til fortvilte foreldre som opplever at barna deres ikke får den helsehjelpen de trenger. Resultatet er ofte at foreldre/ omsorgspersoner blir utslitt og som følge av dette blir deres omsorgsevne redusert og til slutt vurdert som ikke tilstrekkelig god nok. Barna kan i disse tilfellene da bli tilbudt barneverntiltak hvor helsekompetansen ikke er tilstrekkelig. Barna blir som utvalget også beskriver kasteballer i systemet og ender opp enda sykere. Kommunedirektøren mener at det er vel så viktig å se på mekanismene som fører til at barn som burde hatt helsehjelp, kanskje som et langvarig døgntilbud, ender opp med å få et barnevernstiltak i en barnevernsinstitusjon eller i et fosterhjem. Det bør legges så klare føringer i form av lovhjemler og i retningslinjer at barn som i utgangspunktet har god nok omsorg får god og forpliktende helsehjelp over tid. Et system som bidrar til å slite ut foreldre og deres evne til å gi god nok omsorg vurderes i dag som reelt. Dette får store ringvirkninger for de menneskene dette gjelder og de økonomiske og ressursmessige konsekvensene er store både på kort og lang sikt. En tydelig konsekvens av utslitte omsorgsgivere er at det ofte går utover andre barn (søsken) i disse familiene. I ytterste konsekvens vil disse søsknene også ha behov for tiltak av barneverntjenesten fordi deres foreldre er så nedslitt av å kjempe for deres syke barn at foreldrene ikke makter omsorgsoppgaven for andre søsken i tilstrekkelig grad. Erfaringen er videre at det er for mange barn i dag som får barneverntiltak som istedenfor burde hatt et omfattende nok behandlingstiltak fra helsesektoren. Dette blir belyst i rapporten til Helsetilsynet «Barn som dør under barnevernets omsorg». Økonomisk bærekraft for kommunale botiltak. I forbindelse med forslaget om å opprette flere kommunale botiltak så vil Kommunedirektøren peke på at de mulige innsparingene som her blir fremstilt er betydelig mindre enn det de økte kostnadene ved etablering av slike botiltak vil utgjøre. I tillegg foreslår utvalget at kommunens egenandelen ved kjøp av statlige institusjonsplasser bør reduseres betydelig og at de statlige overføringene til kommunene da reduseres tilsvarende. Dette vil da kunne medføre at kommunale botiltak blir dyrere å drifte enn å kjøpe statlige tiltak. Samlet sett vil dette kunne medføre en betydelig økning i de kommunale kostnadene. Kommunedirektøren mener at utvalget må se nærmere på denne problemstillingen. Det er helt avgjørende for at kommunene skal kunne etablere og drifte forsvarlige kommunale botiltak til barn med barneverntiltak, så må økonomien rundt dette sikres. Dersom kommunene skal finansiere dette selv så må dette sikres med gode nok statlige overføringer til kommunene. Overføringene må ivareta alle kostnadene knyttet til å etablere og drifte slike tiltak, også de administrative kostnadene. Kommuneøkonomien er svært presset og vil utfordres ytterligere i årene som kommer fremover, da må man være sikker på at kommunene blir tilført nok midler til å gi et faglig godt tilbud til de mest sårbare barna. Det er i dag store forskjeller mellom kommunene når det kommer til økonomi. Inntektssystemet er høyst urettferdig og bidrar til at mange kommuner har betydelig mindre midler til å finansiere gode tjenester. Rike kommuner vil kunne bygge opp gode kommunale botiltak mens «fattige» kommuner ikke vil klare dette. Kommunedirektøren vil fremheve at det ikke kan være slik at det skal være avhengig av hvilken kommune du bor om du skal få et godt eller dårlig tiltak. Ved at kommunene selv skal finansiere et slikt tilbud, vil forskjellen mellom kommunene opprettholdes og forsterkes. Det må sikres fra statlig hold at det ikke oppstår slike forskjeller. Dette kan kun sikres ved gode nok overføringer til kommunene. Larvik kommune anser at å bygge opp kommunale botiltak etter behov kan være en god løsning for å skape mer ro rundt et barns samlede livssituasjon. Det vil imidlertid variere hvor mange, om noen, som til enhver tid har behov for et slikt tilbud og hvor lenge det i så fall skal vare. Som påpekt i høringen vil et slikt botilbud være kostnadskrevende å drive. Det vil ikke være mulig å opprettholde beredskap for et slikt botilbud i perioder hvor det ikke er barn som skal ha et slikt tilbud. Det er vår oppfatning at det er helt nødvendig å benytte seg av private aktører for å raskt bygge opp og ned slike tilbud etter behov. Uansett så må et slikt tiltak være fullfinansiert gjennom tilstrekkelige overføringer til kommunene. Overføring av ansvar for grunnskoleopplæringen. Videre foreslår utvalget i kapittel 19 å gi kommunene ansvaret for grunnskoleopplæringen for barn på institusjon. PP-tjenesten får da også ansvaret for sakkyndigvurdering av barn i grunnskolealder som bor på institusjon. Dette ansvaret ligger i dag i fylkeskommunen. Oppgaveoverføringen krever at de ressursene Fylkeskommunene bruker på dette i dag overføres til kommunene. Kommunaldirektøren understreker i denne sammenheng at det må gjøres grundige økonomiske vurderinger hvor alle kostnadsdrivende faktorer tas med i hva dette betyr for kommunene. Det er avgjørende for å opprettholde kvalitet på opplæringstilbudet til disse barna, at disse oppgavene ikke underfinansieres når de overføres til kommunene. Også her må det gjøres grundige økonomiske analyser som sikrer at kommunen får tilstrekkelige overføringer til å gi det beste tilbudet til de barna som trenger dette aller mest. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
