Dato: 05.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar NOU 2023:24 Innledning I forbindelse med NOU 2023:24, ønsker Lianvatnet skole å dele sine refleksjoner angående undervisningsorganiseringen for barn i institusjoner. Basert på erfaringer fra Trøndelag fylkeskommune, ser vi et forbedringspotensiale gjennom omorganisering, bort fra eksisterende ansvarsfordeling. NOUen foreslår å overføre ansvaret for institusjonsplasserte barns skolegang fra fylkeskommunen til de individuelle kommunene. I Trøndelag fylkeskommune praktiseres allerede denne modellen, men basert på våre erfaringer, anbefaler vi ikke en slik endring . Et gjennomgående argument fra andre høringsinnspill er faren for tilfeldighet i små kommuner. Trondheim kommune er en relativt stor kommune og vi ser også der at den enkelte skole xxxxxx kan oppleve det som krevende å være tilstrekkelig i stand til å imøtekomme elevene rett på undervisning. Vår erfaring ved Lianvatnet skole, i arbeidet med ungdom innlagt på BUP Lian i henhold til opplæringslovens §13-3, viser at disse ungdommene ofte befinner seg i et skjæringspunkt mellom psykiatri, barnevern og spesialpedagogikk. Selv om vektingen mellom disse områdene kan variere, mener vi at en klar distinksjon mellom ungdommer plassert i barnevernsinstitusjoner og de som er innlagt på BUP Lian, ikke tjener ungdommenes beste interesser. For øyeblikket fører en innleggelse på BUP Lian til et skoletilbud fra Lianvatnet skole, og dermet utløser tilgang til vårt fagmiljø, som kommer eleven og nærskolen tilgode (også utover innleggelsesperioden). Barn plassert i barnevernsinstitusjoner er avhengige av tilpasninger fra den ordinære nærskolen, innen deres ordinære rammer. Vi argumenterer for at den førstnevnte modellen sikrer et mer helhetlig og kvalitativt skoletilbud. Ideen om at alle ungdommer skal få et likeverdig skoletilbud, innen de ordinære rammene er noe vi støtter fullt ut. Vi er imidlertid av den oppfatning at både systemet som helhet og ungdommene vil ha fordel av en bufferperiode. I denne perioden kan et spesialisert fagmiljø få grundig kjennskap til den enkelte elev. Deretter kan vi, i samarbeid med elevens spesifikke nærskole, utvikle et mer skreddersydd tilbud tilpasset elevens behov, samt støtte nærskolen i deres behov for evt. kompetanseheving og/eller konkrete tips og råd rundt enkeltelever. Det er essensielt å vurdere hver enkelt ungdoms unike behov og situasjon i utforming av skoletilbudet, uavhengig av deres institusjonelle tilknytning. Derfor anbefaler vi en mer fleksibel tilnærming som lar fylkeskommunene beholde ansvaret, slik at skoletilbudet kan tilpasses mer effektivt til hver enkelt elevs behov. Vurdering av fylkeskommunens rolle Basert på egne observasjoner gjennom skoletilbud for ungdommer som havner innen psykiatrien, fremkommer det et potensial for en mer sentral rolle for fylkeskommunen i undervisningen av barn i barnevernsinstitusjoner. En slik tilnærming kan muligens føre til mer konsistent og tilpasset utdanning for disse barna. Et sentralisert fagmiljø som grunnlag for det lokale skoletilbudet Vi foreslår etableringen av et spesialisert fagmiljøe, etter modell av de som allerede finnes rundt ungdommer innlagt i psykiatrien, for å forsterke og skape en mer helhetlig utdanningsopplevelse. Denne organiseringen er i stor grad ekisisterende nasjonalt og skiller ikke mellom elevene innen psykiatri eller barnevern. Et slikt miljø vil kunne gi spesifikk støtte og veiledning til kommunale skoler, noe som er avgjørende i arbeidet med å tilrettelegge undervisning for elever med spesielle behov. Et konkret forslag er opprettelsen av en bufferskole, med BUP Lian som mulig modell. Dette tilbudet skal ikke gjelde for alle, men noen elever vil være spesielt krevende å møte for nærskolene. Dette vil fungere som et bindeledd mellom institusjonsopphold og ordinær skolegang. En slik skole vil kunne bidra til en bedre overgang for elevene ved å først bli godt kjent med dem individuelt. Denne forståelsen, kombinert med skolens ekspertise, kan brukes til å tilrettelegge en smidigere overgang for elevene. Samtidig gir dette nærskolen mulighet til å forberede seg og skaffe seg den kunnskapen som er nødvendig. Ved å innføre et slikt mellomtrinn vil vi ikke bare ivareta de akutte pedagogiske behovene, men også legge til rette for en mer varig positiv utvikling i elevens skolegang. Dette vil gi elever en bedre sjanse til å tilpasse seg og trives i den ordinære skolehverdagen, støttet av et team med spesialkompetanse på deres unike utfordringer og behov. Ansvarliggjøring og koordinering av tjenester Implementering av en ny organisasjonsstruktur kan bidra til forbedret koordinering av tjenester ved å klargjøre ansvarsområder for ulike hjelpeinstanser. Dette vil styrke en systematisk tilnærming til integrering av støttetjenester i barns utdanningsløp. Gjennom sentralisering av tjenestetilbudet, for eksempel via en bufferperiode i et spesialisert fagmiljø for en begrenset tidsperiode, kan vi sikre en mer konsistent og helhetlig mobilisering av hele hjelpeapparatet. En slik tilnærming vil være avgjørende for å nå ønskede resultater i møtet med elevene. Ved å samle ressurser og kompetanse i en periode med intensiv støtte, kan vi tilrettelegge for en mer målrettet og effektiv intervensjon. Dette vil ikke bare bidra til en bedre forståelse av hver enkelt elevs behov, men også sikre en samordnet innsats fra alle involverte parter. Målet er å skape et sterkt fundament for elevenes videre utdanningsreise, der de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Med vennlig hilsen, Jørn Indergård, rektor Lianvatnet skole Mats Gilberg, avdelingsleder Lianvatnet skole Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
