Nasjonal kompetansetjeneste TSB

NK-TSB er positiv til at utarbeides faglig normerende produkter. Det er av stor betydning at det deltar klinikere fra både barnevernet og psykisk helsevern barn og unge/ tverrfaglig spesialisert rusbehandling i utarbeidelse av føringene slik at kunnskapsgrunnlaget for de ulike fagområdene blir inkludert.

Det er viktig at felles faglige føringer omfatter rustilstander enten alene eller i kombinasjon med sucidalitet og/eller spiseforstyrrelser eller andre psykisk helseutfordringer. Etter vår erfaring kan tilstandene være overlappende eller sekvensiell problematikk. Det er behov for en harmonisering av hvordan de ulike tilstandene kan forstås både samlet og hver for seg, av de ulike delene av tjenestene barnevernet og spesialisthelsetjenesten.

Anbefalingen tilsier at barn skal få de samme rettighetene i spesialisthelsetjenesten som voksne. Samtidig er regelverket om tvang i helse- og omsorgssektoren allerede foreslått modernisert jfr. NOU 2019:14 –tvangsbegrensningsloven. Norge er et av veldig få land som bruker tvang overfor voksne rusmiddelmisbrukere. I praksis er det få pasienter som er innlagt etter tvangsbestemmelse og det er betydelig variasjon mellom de ulike TSB-aktørene. Tvangsbegrensningsutvalget påpeker betydelige svakheter med dagens lovverk. Etter vår vurdering fremstår det som paradoksalt at det foreslås å utvide et mangelfullt regelverk til barn. Det er meget usikkert om intensjonen om motivasjon til frivillig behandling vil kunne oppfylles. Tilbakehold utfordrer også oppfølging av daglige aktiviteter som f.eks. skole.

På den annen side er rusmidler er spesielt skadelige for hjernen i utvikling og det å fysisk holde tilgangen på rusmidler borte kan ha en positiv effekt. En lengre periode uten rusmidler gir også grunnlag for å observere fungering og psykisk helse i rusfri tilstand, noe som kan være svært verdifullt for videre behandlingsforløp. Psykisk helsevern barn og unge er som kjent regulert i et annet lovverk enn TSB, med mulighet for tvangsbruk på andre indikasjoner og med andre virkemidler. Det bør derfor utredes nærmere hvilke muligheter som er innenfor dette regelverket for å også ivareta barn og unge med alvorlige rusmiddelproblemer.

Vi er positiv til å utarbeide nasjonale faglige føringer for barn med sammensatte og omfattende vansker jfr. også kommentar under forslag 1. Vi er imidlertid kritisk til å bruke ROP begrepet og mener at det kan være begrensende for å ivareta barns behov. Etter vår erfaring er situasjonen for barn og unge annerledes enn for voksne fordi rusmiddelbruken oftere er overlappende eller sekvensiell problematikk. Det diagnostiske fokuset som identifisering av «ROP» kan være begrensende. Erfaringer tilsier at diagnoser og utfordringer i stor grad kan bortfalle/reduseres når barn og unge kommer i stabile omgivelser. Diagnostisering vurderes således som en utfordrende premiss i møte med denne pasientgruppen. Arbeidet bør reguleres i en retningslinje som utvikles i fellesskap mellom aktørene, imidlertid vurderes «ROP-retningslinje» som feil begrep. Det handler om hvordan barn og unge sine utfordringer kommer til uttrykk. De faglige føringene kan ikke være diagnoseavhengig.

NK-TSB er positive til forslaget men mener at det bør gjelde alle deler av barneverntjenesten og helsetjenesten som møte barn og unge. Manglende oppmerksomhet på, og kunnskap om, rus- og avhengighetstilstander preger dessverre alle nivåer av helse og velferdstjenestene og befolkningen generelt. Barns og unges rusproblematikk blir fortsatt oversett, udiagnostisert og ubehandlet. Det bør derfor gjøres et systematisk arbeid for å øke kunnskap om rus- og avhengighetslidelser. Det å etablere tiltak for å styrke kunnskapsbroen mellom forskning, utdanning, praksis og folkeopplysning er av stor betydning. Helsedirektoratet bør bistå Bufdir i dette arbeidet på den måten kan kunnskapsgrunnlaget i helsetjenesten og barnevernet forsterke hverandre. Dette vil også kunne komme justisfeltet og sk