Dato: 22.01.2024 Svartype: Med merknad Høring – forslag om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap Vi viser til Barne- og familiedepartementets brev av 8. desember 2023 og høringsnotat om forslag til lov om omdanning av Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap. Bakgrunn Bakgrunnen for forslaget om omdanning til aksjeselskap er at Stortinget har besluttet at verdiene i Opplysningsvesenets fond skal deles mellom staten og Den norske kirke. Fire universiteter betaler festeavgift til Opplysningsvesenets fond Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, UiT–Norges arktiske universitet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet fester alle tomter av Opplysningsvesenets fond. Disse universitetene, som i all framtid vil være bruker av de aktuelle festetomtene, har i 2023 bedt om å få overført de respektive tomtene vederlagsfritt. Opplysningsvesenets fonds portefølje At Opplysningsvesenets fonds portefølje av eiendeler både er stor og svært uensartet framgår av høringsnotatet hvor det opplyses at fondet eier verdier for om lag 10 mrd. kroner som er fordelt mellom skog og utmark, jordbrukseiendommer, festetomter, presteboliger, kulturhistoriske eiendommer mv. og verdipapirer samt datterselskaper, herunder Clemens Eiendom AS, som er fondets eiendomsutviklingsselskap, og 50,1 % av Clemens Kraft Holding AS (energi). I konsernstrukturen er det over 56 datterselskaper. Det er derfor dekkende når høringsnotatet beskriver Opplysningsvesenets fond som en meget sammensatt formuesmasse. Den store uensartetheten i formuesmassen skiller Opplysningsvesenets fonds portefølje fra blant annet Statskog, Statsbygg, Forsvarsbygg og Bane NOR Eiendoms eiendomsporteføljer som er knyttet til virksomhetens formål. Det framgår av høringsnotatet at Barne- og familiedepartementet legger til grunn at fondets formuesmasse udelt bør overføres til aksjeselskapet som skal stiftes. Departementet unnlater derfor å drøfte om staten samfunnsøkonomisk vil være bedre tjent med at enkelte eiendommer beholdes i statlig eie, som f.eks. at næringsbygg overføres til Statsbygg, festetomter overføres til de fire universitetene og at skog og utmark overføres til Statskog, som er en statseid virksomhet. Høringsnotatet drøfter heller ikke spørsmålet om de tomter som Opplysningsvesenets fond, som fra 2023 selv er del av staten, bortfester til andre deler av staten, som universitetene, bør håndteres på en annen måte enn tomter som bortfestes til private parter. Alternativet er at tomter som festes bort til statlige aktører tas ut av porteføljen, før aksjeselskapet stiftes, og overføres til den institusjon som bruker tomten. Høringsnotatets forutsetning om at vedlikehold av kirker i fremtiden i hovedsak skal finansieres ved inntekter fra Opplysningsvesenets fonds eiendeler og ikke ved midler fra statsbudsjettet I Prop. 1 S (2023-2024), oktober 2023, ga regjeringen v/Barne- og familiedepartementet følgende redegjørelse om saken: «Staten er 1. januar 2023 blitt eigar av ei rekkje eigedelar som historisk har vore forvalta av Opplysningsvesenets fond, mot at verdiane som tidlegare er anslått til å vere i storleiksorden 10 mrd. kroner, blir brukte til eit statleg bidrag for istandsetjing av kyrkjer. Det blir lagt til grunn at forpliktinga om å føre tilbake verdien av staten sin del av Ovf til kyrkjebygg skal gjerast over ein periode på 20–30 år, med ei opptrapping dei fyrste åra til 500 mill. kroner årleg. Regjeringa vil leggje fram ein bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kyrkjebygg hausten 2023, som gir rammer for satsinga. Vidare skal det skipast ein administrasjon i Trondheim for arbeidet med å gjennomføre bevaringsstrategien. Dei statlege utgiftene til bevaringsstrategien vil bli finansierte gjennom eit kyrkjebevaringsfond som består av inntekter til staten frå Opplysningsvesenets fond. I dei åra kyrkjebevaringsfondet er for lite til å dekkje den årlege utbetalinga til bevaringsprogramma, blir det i tillegg løyvd midlar frå statsbudsjettet.» Av dette framgår at Barne- og familiedepartementets forståelse, som er gjentatt i høringsnotatet, er at Stortingets beslutning om deling av verdiene i fondet innebærer at vedlikehold av kirker i framtiden skal finansieres av et kirkebevaringsfond som skal motta statens utbytter fra Opplysningsvesenets fond. Hvis kirkebevaringsfondets inntekter det enkelte år ikke når målet for årlig vedlikehold, skal midlene fra kirkebevaringsfondet suppleres med midler fra statsbudsjettet. Den forståelse at fremtidig vedlikehold av kirker i det vesentlige skal være avhengig av utbytter fra Opplysningsvesenets fond og ikke finansieres over statsbudsjettet, er den grunnleggende premiss for departementets forslag om å holde verdiene i fondet samlet. Samtidig innebærer en løsning hvor fondets eiendeler ses under ett – og den enkelte kategori eiendeler ikke vurderes separat – at departementet ikke aktivt må ta stilling til hvilken forvaltning av den enkelte kategori eiendel som vil gi det beste samfunnsøkonomiske resultat. Vi kan ikke se at en departementets forslag om overføring en bloc av fondets eiendeler til et aksjeselskap er vurdert ut fra samfunnsøkonomisk nytte basert på prinsipper tilsvarende de som følger av Utredningsinstruksen. Formålsbygg Kommunal- og moderniseringsdepartementets strategi for bygg og eigedom i statleg sivil sektor Ei b erekraftig, kostnadseffektiv og samordna bygg- og eigedomsforvaltning , oktober 2021, nevner Regjeringskvartalet, ambassader og embetsboliger, enkelte domstoler og ulike universitets- og høyskolebygninger som eksempler på statlige bygninger som er planlagt til å være i bruk i lang tid til samme formål og at enkelte virksomheter og funksjoner kan være relativt stedbundne. Slike bygninger defineres som formålsbygg. Det store flertall av Universitetet i Oslos bygninger antas å oppfylle vilkårene for formålsbygg. Dette er bygninger på campusene som brukes til forsknings- og utdanningsformål eller utstillingsformål (museene), bygninger som dessuten i stor grad er underlagt et vern. Universitetet i Oslos bygningsmasse på Nedre Blindern (sør for Blindernveien) på Blindern campus, hvor de eldste bygningene er fra 1930-tallet, står i stor grad på den tomtegrunn (46 dekar) som universitetet fester av Opplysningsvesenets fond. Det er seks av Universitetet i Oslos bygninger på Nedre Blindern som helt eller delvis ligger på den tomta som festes. Den festede tomtegrunnen er formelt sett tre tomter med gårds- og bruksnumrene 46/102, 46/109 og 46/113, tomter som grenser mot hverandre og utgjør et samlet hele. De seks universitetsbygningene som helt eller delvis står på den festede tomta er: Kjemibygningen, Fysikkbygningen, Geologibygningen, Farmasibygningen, ZEB-bygningen og Helga Engs hus (pedagogikk). Dette utgjør totalt ca. 70.000 kvm av universitetets bygningsmasse. Også Studentsamskipnaden SiOs barnehage Bamsebo ligger på en av festetomtene, gnr. 46, bnr. 113, også dette en tomt som universitetet fester av fondet. På Nedre Blindern er det bare Svein Rosselands hus (teoretisk astrofysikk) som ikke ligger på den festede tomtegrunnen. Den festede tomta grenser mot universitetets selvforvaltede tomtegrunn, dvs. tomtegrunn som universitetet forvalter på statens vegne, og mot NRK-eiendommen på Marienlyst, en eiendom som er solgt til Marienlyst Utvikling AS, et selskap eid av Ferd Eiendom AS. Opplysningsvesenets fond, som også eier annen tomtegrunn på Nedre Blindern, solgte i 2020 ti dekar grunn, grunn som inngår i planområdet til NRK-eiendommen, til Marienlyst Utvikling AS. Opplysningsvesenets fond, som fra 2023 eies av staten, har nektet Universitetet i Oslo innsyn i de avtaler som fondet har inngått med Marienlyst Utvikling AS/Ferd om tomtegrunn på Nedre Blindern. Vi vet derfor ikke om de inngåtte avtalene også omfatter den tomtegrunn som Universitetet i Oslo fester av Opplysningsvesenets fond. Vi finner det meget uheldig at en statlig eid enhet som Opplysningsvesenets fond inngår avtaler som kan påvirke statens utvikling av Universitetet i Oslos campus uten at universitetet eller Kunnskapsdepartementet får innsyn i hva disse avtalene går ut på. Før aksjeselskapet stiftes er det rettslig mulig å overføre festetomtene til universitetene Som det framgår av høringsnotatet er Opplysningsvesenets fond etter vedtakelsen av lov om Opplysningsvesenets fond av 18. juni 2021, og den påfølgende opphevelse av Grunnloven § 116 om Opplysningsvesenets fond, et statlig eid fond fra 1. januar 2023. At Opplysningsvesenets fond er statlig fond innebærer at eiendelene i fondet eies av staten. Etter stiftelsen av aksjeselskapet vil eiendelene eies av dette selskapet, samtidig vil lov om Opplysningsvesenets fond bli opphevet. Universitetet i Oslos er av den oppfatning at det er uheldig at en eiendom som universitetet i all fremtid vil være bruker av, legges inn i et aksjeselskap som overtar rollen som bortfester. Dette fordi notatet sier om eierskapet at: «Staten har ingen særskilt begrunnelse for eierskapet, og statens mål er høyest mulig avkastning over tid». Universitetet i Oslo finansieres, i likhet med andre statlige universiteter og høyskoler, ved bevilgninger fra Stortinget. Vi mener at det gir liten mening at et statlig eid aksjeselskap skal søke å få høyest mulig avkastning fra en statlig virksomhet som er finansiert av Stortinget. Inntil aksjeselskapet er stiftet, er det med hjemmel i lov om Opplysningsvesenets fond, rettslig mulig å avverge en slik situasjon. Det kan gjøres ved at den aktuelle eiendommen overføres vederlagsfritt til Universitetet i Oslo – og tilsvarende for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, UiT–Norges arktiske universitet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Partsevne Det framgår av høringsnotatet at aksjeselskapet ved omdanningen overtar alle fondets eiendeler og trer inn i alle fondets rettsposisjoner. Høringsnotatet omtaler imidlertid ikke om aksjeselskapet har partsevne, dvs. oppfyller vilkårene for å kunne være part i en sivil sak for domstolene. Men vi forstår det slik at aksjeselskapet vil ha partsevne. I motsetning til staten, som i svært få saker har rollen som saksøker, opptrer Opplysningsvesenets fond som saksøker i et stort antall saker. Ved dette skiller Opplysningsvesenets fonds praksis seg sterkt fra statens praksis. Fondets praksis med å saksøke antas å bli videreført når statens uttalte formål for aksjeselskapet er begrenset til «høyest mulig avkastning over tid». I 2010 ble Universitetet i Oslo saksøkt av Opplysningsvesenets fond i en sak om regulering av festeavgiften på den festede tomten. Saken ble først avsluttet i 2015 etter behandling i tingretten og rett før fondets anke skulle behandles i lagmannsretten. Tilsvarende saksøkte Opplysningsvesenets fond også Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Når Opplysningsvesenets fond omdannes til et aksjeselskap vil dette selskapet, i likhet med sykehusene som fra 2001 er organisert som (statlig eide) helseforetak, kunne stå som motpart overfor staten i sivile saker for domstolene. Oppsummering Høringsnotatet problematiserer ikke hvilke samfunnsøkonomiske hensyn som tilsier at Opplysningsvesenets fonds portefølje bør holdes samlet eller deles før et aksjeselskap stiftes. En eventuell deling av porteføljen, som vil innebære at Stortinget i større grad må bevilge midler til vedlikehold og istandsetting av kirker enn hvis porteføljen holdes samlet, gir ikke nødvendigvis et dårligere samfunnsøkonomisk resultat enn hvis porteføljen holdes samlet. For så vidt gjelder de tomtene som Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, UiT – Norges arktiske universitet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet fester kan vi ikke se at staten er tjent med en ordning som innebærer at staten og statlig eide enheter settes opp mot hverandre på den måten som høringsnotatet og lovforslaget legger opp til – som innebærer at partene igjen kan stå som motparter i en rettssak. Med hilsen Svein Stølen rektor Arne Benjaminsen universitetsdirektør Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
