NHOs høringssvar
Vi er enig i vurderingen av at registeret ikke gjøres tilgjengelig for "enhver", med gjeldende rettstilstand. Vi har ikke tatt stilling til hvem registeret bør være åpent for.
GDPRs prinsipper for behandling av personopplysninger er ganske tydelige. Selv om GDPR ikke uten videre rangerer over andre regler, heller ikke over AML-direktivene, er det på bakgrunn av GDPR-prinsippene egentlig ikke en overraskelse at domstolen avviste at alle i hele verden skal ha ubetinget rett til innsyn i hvilke fysiske personer som er reelle eiere i en hvilken som helst norsk bedrift.
Vi er i hovedsak enig i den avgrensningen departementet foreslår, men merker oss at omfanget av rapporteringspliktiges tilgang er foreslått formulert noe annerledes enn i direktivet og i loven § 6 annet ledd. I lys av dommen, bør forskjellen antagelig begrunnes.
Vi er enig i at loven får en forskriftshjemmel som gjør det mulig å åpne for tilgang til registeret for andre enn dem som etter forslaget vil ha tilgang med hjemmel i loven selv. Registreringspliktige vil kunne ha behov for tilgang til opplysninger registrert om seg selv. De kan også ha behov for opplysninger i forbindelse med innhenting etter § 4, for eksempel opplysninger om reelt eierskap blant egne aksjeeiere. Utover dette har vi i forbindelse med høringen ikke vurdert nærmere hvilke interesser som står i en særstilling når det gjelder opplysningsbehov/innsyn.
Et alternativ til forskriftshjemmel kunne være at loven nå blir endret slik at den angir hvem (med berettiget interesse) som utvilsomt skal tilgang til registeret. Det vil ikke være noe nytt, ettersom det dreier seg om personer som etter § 11 allerede har innsynsrett. Det viktigste er etter vår vurdering å velge den løsningen som gir den raskeste etableringen av registeret.
Ifølge høringsnotatet skal forskriftshjemmelen kunne brukes til å gi "enhver" tilgang. Registeret har vært omgitt av ganske stor politisk interesse, og med EU-domstolens avgjørelse er spørsmålet om tilgang for "enhver" ikke ukontroversielt. Når selve direktivpålegget om tilgang for "enhver" er ugyldig, går vi ut fra at det er nødvendig med grundigere vurderinger av mulighetene for tilgang, i det supplerende rettsgrunnlaget GDPR krever. Vi antar videre at departementet vil ha en annen vurdering av krav til nødvendighet og proporsjonalitet, enn den Stortinget ble informert om i Prop. 109 L (2017-2018).
Vi heller derfor mot at åpning av registeret i det omfang departementet antyder, bør forelegges Stortinget i en proposisjon.
Det er ikke helt enkelt å se begrunnelsen for at departementet skal kunne gi regler i forskrift, som fraviker det Stortinget har bestemt i § 11. At det er påkrevd med rask regeltilpasning i spesielle tilfeller, er knapt noe særegent for tilgangen til opplysninger i registeret om reelle rettighetshavere. I så måte er forslaget er betenkelig, og i et ev. lovforslag bør Stortinget få en begrunnelse for hvorfor departementet skal kunne fravike stortingsvedtak i akkurat disse tilfellene.
GDPRs prinsipper for behandling av personopplysninger er ganske tydelige. Selv om GDPR ikke uten videre rangerer over andre regler, heller ikke over AML-direktivene, er det på bakgrunn av GDPR-prinsippene egentlig ikke en overraskelse at domstolen avviste at alle i hele verden skal ha ubetinget rett til innsyn i hvilke fysiske personer som er reelle eiere i en hvilken som helst norsk bedrift.
Vi er i hovedsak enig i den avgrensningen departementet foreslår, men merker oss at omfanget av rapporteringspliktiges tilgang er foreslått formulert noe annerledes enn i direktivet og i loven § 6 annet ledd. I lys av dommen, bør forskjellen antagelig begrunnes.
Vi er enig i at loven får en forskriftshjemmel som gjør det mulig å åpne for tilgang til registeret for andre enn dem som etter forslaget vil ha tilgang med hjemmel i loven selv. Registreringspliktige vil kunne ha behov for tilgang til opplysninger registrert om seg selv. De kan også ha behov for opplysninger i forbindelse med innhenting etter § 4, for eksempel opplysninger om reelt eierskap blant egne aksjeeiere. Utover dette har vi i forbindelse med høringen ikke vurdert nærmere hvilke interesser som står i en særstilling når det gjelder opplysningsbehov/innsyn.
Et alternativ til forskriftshjemmel kunne være at loven nå blir endret slik at den angir hvem (med berettiget interesse) som utvilsomt skal tilgang til registeret. Det vil ikke være noe nytt, ettersom det dreier seg om personer som etter § 11 allerede har innsynsrett. Det viktigste er etter vår vurdering å velge den løsningen som gir den raskeste etableringen av registeret.
Ifølge høringsnotatet skal forskriftshjemmelen kunne brukes til å gi "enhver" tilgang. Registeret har vært omgitt av ganske stor politisk interesse, og med EU-domstolens avgjørelse er spørsmålet om tilgang for "enhver" ikke ukontroversielt. Når selve direktivpålegget om tilgang for "enhver" er ugyldig, går vi ut fra at det er nødvendig med grundigere vurderinger av mulighetene for tilgang, i det supplerende rettsgrunnlaget GDPR krever. Vi antar videre at departementet vil ha en annen vurdering av krav til nødvendighet og proporsjonalitet, enn den Stortinget ble informert om i Prop. 109 L (2017-2018).
Vi heller derfor mot at åpning av registeret i det omfang departementet antyder, bør forelegges Stortinget i en proposisjon.
Det er ikke helt enkelt å se begrunnelsen for at departementet skal kunne gi regler i forskrift, som fraviker det Stortinget har bestemt i § 11. At det er påkrevd med rask regeltilpasning i spesielle tilfeller, er knapt noe særegent for tilgangen til opplysninger i registeret om reelle rettighetshavere. I så måte er forslaget er betenkelig, og i et ev. lovforslag bør Stortinget få en begrunnelse for hvorfor departementet skal kunne fravike stortingsvedtak i akkurat disse tilfellene.