Distriktsenergi

Departementene mener sluttbrukermarkedet for strøm oppleves som uoversiktlig og lite forbrukervennlig. Et problem i dagens sluttbrukermarked er informasjonsskjevheten i markedet der forbrukeren sitter med mindre informasjon om kraftleveringsavtalene enn kraftleverandøren.

Dette gjør det vanskelig for forbrukerne å orientere seg i markedet, og mange forbrukere opplever å ha inngått avtaler som de selv ikke har oversikt over innholdet i. Departementene har derfor over en lengre periode jobbet for å legge til rette for et mer forbrukervennlig strømmarked.

Utfordringene er spesielt knyttet til kompliserte og lite gjennomsiktige avtalevilkår, for dårlige prisopplysninger og informasjon om avtaletyper. Departementene har vurdert ytterligere tiltak for å gjøre sluttbrukermarkedet mer velfungerende og oversiktlig. I dette høringsnotatet foreslås innstramminger og presiseringer i regelverk knyttet til avtalevilkår og salg av strømavtaler til forbrukerne.

Departementene foreslår å innføre en ny bestemmelse om «nedkjølingsperiode» ved salg utenfor fast forretningssted. En nedkjølingsperiode vil innebære at en forbruker ikke kan akseptere et tilbud om en strømavtale fremsatt per telefon, på døren, på stand eller for eksempel ved kjøp av vaskemaskin i en elektronikkbutikk før det har gått 24 timer. Dette vil etter departementenes vurdering kunne gi forbrukeren ytterligere vern, slik at forbrukeren får tilstrekkelig med tid til å lese og sette seg inn i tilbudet, og til å eventuelt sammenligne med andre avtaler.

Distriktsenergi støtter forslaget.

Departementene foreslår å redusere tidsperioden for forskuddsfakturering fra ti uker til fire uker. På den ene siden vil man ved å begrense antall uker det kan kreves forskuddsbetaling for, begrense risikoen som forbrukerne løper i slike avtaler. Samtidig vil en begrensning fortsatt gi adgang til å kreve forskuddsfakturering der det er et markedsmessig behov for det.

Distriktsenergi støtter forslaget.

For å styrke forbrukerens kunnskap om bruddgebyret, foreslår departementene en ny lovbestemmelse om krav til informasjon om bruddgebyr ved avtaleinngåelse og under avtaletiden. Departementene foreslår at det skal stilles krav om at kraftleverandøren skal gi et regneeksempel i avtalevilkårene som viser hvordan bruddgebyret beregnes.

Distriktsenergi støtter forslaget.

Det foreslås at RME gis mulighet til å helt eller delvis å kunne trekke tilbake omsetningskonsesjon ved brudd på annet relevant regelverk enn energiloven. Bruddet må være av en slik karakter at det er rimelig grunn til å tro at fortsatt virksomhet kan skade forbrukeren eller tilliten til strømmarkedet eller aktørene i strømmarkedet.

Tilbaketrekking av konsesjon bør kun benyttes i tilfeller hvor andre sanksjonsmidler er utilstrekkelige, og kun der det er et behov for at aktøren ikke lenger skal få drive sin virksomhet i sluttbrukerdelen av kraftmarkedet. I de tilfeller der konsesjonen blir trukket tilbake, kan konsesjonæren selge kundeporteføljen videre til andre aktører.

Distriktsenergi forventer at det vil komme en egen høring senere om innstramminger i omsetningskonsesjonene. Distriktsenergi mener dagens regelverk ikke er strengt nok, for å kunne luke ut aktører som bevist bryter lover og regler. Distriktsenergi stillere seg derfor bak forslaget.

Dersom en kraftleverandør feilaktig eller bevisst gjennomfører et bytte uten at forbrukeren har ønsket dette, vil kraftleverandøren urettmessig få tilgang til kundeforholdet. De får også innsyn i forbrukerens måleverdier og kundeopplysninger. For å hindre urettmessige bytter foreslår departementene å pålegge kraftleverandørene å autentisere forbrukeren gjennom en sikker påloggingsløsning og innhente et elektronisk dokumenterbart samtykke før bytter kan gjennomføres.

Distriktsenergi støtter forslaget.

Departementene har oppfordret bransjen til å utvikle en standard spotprisavtale som kan tilbys av alle kraftleverandører. Etablering av en slik standardavtale i markedet kan være et godt supplement fra bransjen til det som foreslås i dette høringsnotatet og vil kunne bidra til å redusere informasjonsbarrieren som forbrukerne står overfor i markedet. Det forutsetter at bransjen faktisk tar standardavtalen i bruk på en måte som tjener forbrukeren.

Distriktsenergi støtter dette.

Departementene erfarer at enkelte kraftleverandører tilbyr dyre og ugunstige avtaler. Et forbud mot enkelte avtaletyper kan ha en nytteeffekt ved at avtaler med særlig dårlige vilkår som er lite transparente, fjernes. Et forbud av enkelte avtaletyper i strømmarkedet vil imidlertid være vanskelig å gjennomføre uten utilsiktede og uheldige konsekvenser. Et forbud mot enkelte strømavtaler er svært inngripende i markedet.

Departementene vurderer at tiltakene om opplysningsplikt dersom avtalen ikke følger spotpris time for time, og krav til varsling og rettigheter ved ensidige endringer vil bidra til at forbrukere ikke inngår ugunstige avtaler på en bedre måte.

Distriktsenergi stiller seg bak departementets vurdering, der det legges til grunn at fordelene med å innføre forbud mot enkelte avtaletyper er større enn ulempene.

Et påbud kan gjøre det enklere for forbrukere å sammenligne tilbud fra ulike kraftleverandører og dermed legge til rette for at det konkurreres om å tilby den beste prisen. I likhet med et forbud vurderer departementene at et påbud av bestemte avtaletyper kan bli krevende å regulere på en treffsikker måte. Risikoen for utilsiktede konsekvenser og uønskede markedstilpasninger vil være stor. Kraftleverandørene kan for eksempel øke innsatsen for å få forbrukere over på andre avtaler en det påbudte eller selge tilleggsprodukter. Et påbud kan også fungere som en etableringsbarriere, som reduserer nyetablering og konkurransen i markedet.

Distriktsenergi støtter de vurderingene som er gjort.

Fordelen med et makspåslag er at avtaler med uforholdsmessig høye påslag ikke lenger blir tilbudt. Men maksimalt påslag kan gi signaler til markedsaktørene om hvilken pris som aksepteres. Å regulere påslaget kan føre til at påslagene generelt etablerer seg på et høyere nivå enn i dag. Departementene vurderer at de negative konsekvensene ved å innføre et makspåslag veier tyngre enn de positive, og vurderer derfor at det ikke er hensiktsmessig å innføre et makspåslag.

Distriktsenergi støtter de vurderingene som er gjort og stiller seg bak vurderingen om at det ikke bør innføres et makspåslag.

Departementene har vurdert et forbud mot winback-markedsføring, altså markedsføring der en kraftleverandør som mister en kunde kontakter denne kunden i hensikt å vinne kunden tilbake. Etter departementenes syn vil et forbud mot winback ikke direkte avhjelpe noen av utfordringene i sluttbrukermarkedet. Det er videre vanskelig å ramme inn et forbud på en god måte. Et generelt forbud mot winback-markedsføring vil være i strid med direktivet om urimelig handelspraksis. Etter departementenes vurdering vil «nedkjølingsperioden» bidra til å redusere utfordringene med winback.

Distriktsenergi støtter de vurderingene som er gjort.

Distriktsenergi vil bemerke at Nord Pool i dag beregner times-spotprisene. Dette vil sannsynligvis opphøre når 15- minutters avregningsperiode blir innført. Det er derfor viktig at det blir beregnet en ny objektiv referansepris i forhold til en 15-minutters avregningsperiode.

Vennlig hilsen Distriktsenergi Knut Lockert daglig leder