Dato: 18.12.2023 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse til forslag om å høyne den øvre rammen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven Vi viser til forslag om å høyne den øvre rammen for overtredelsesgebyr i arbeidsmiljøloven fra maksimalt 15 G til maksimalt 50 G eller alternativt inntil fire prosent av virksomhetens årlige omsetning. Dersom virksomheten tilhører et konsern, er det konsernets omsetning som skal legges til grunn ved beregningen av gebyrtaket. Forslaget kommer som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget, som ber «regjeringen betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av overtredelsesgebyr samt sørge for at arbeidslivskriminalitet av grov karakter (skal) rutinemessig politianmeldes». Samfunnsbedriftene støtter tiltak for å hindre arbeidslivskriminalitet og useriøsitet i arbeidslivet, og støtter også at maksimalgrensen på 15 G kan økes noe. Vi mener likevel forslaget lider under mangelfull utredning, og at en må gå grundigere inn i flere problemstillinger. Om maksimalt overtredelsesgebyr bør økes helt til 50 G er et av spørsmålene som bør utredes bedre. Å endre systemet ved å innføre et alternativ hvor overtredelsesgebyret beregnes ut fra omsetningen, bør ikke gjøres uten langt bedre utredning og begrunnelse enn det som framgår av høringsnotatet. Dagens maksimalgrense for overtredelsesgebyr er så langt ikke benyttet fullt ut. Vi må derfor anta at Arbeidstilsynet har ansett dagens nivå som tilstrekkelig. Vi kan ikke se at det er anført noen god begrunnelse for hvorfor man er landet på en økning opp til 50 G, og legger til grunn at departementets intensjon er at forslaget om kraftig økning av maksimalgrensen først og fremst skal ha en preventiv og avskrekkende effekt. Valg av sanksjoner ved brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet har valget mellom den administrative reaksjonen overtredelsesgebyr og anmeldelse av den som bryter bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Strafferettsforfølgning forbeholdes naturlig nok de groveste overtredelsene. Det er viktig at et overtredelsesgebyr skal stå i forhold til selve overtredelsen. Departementet argumenterer med at « Brudd på arbeidsmiljøregelverket kan potensielt medføre fare for arbeidstakernes liv og helse. Vi vet også at brudd på arbeidsmiljøregelverket kan inngå i grov arbeidslivskriminalitet » - og at de alvorlige konsekvensene tilsier at maksimumsgrensen for overtredelsesgebyret bør settes høyt. I lovforslaget er det lagt til grunn at en hel rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven kan bli gjenstand for en slik sanksjon, uten at det skilles på overtredelsens grovhet, eller om det er snakk om gjentatte brudd. Vi understreker at vi er enige i at gjentatte grove brudd på arbeidsmiljøloven bør kunne ilegges strengere sanksjoner enn et overtredelsesgebyr med dagens maksimalgrense på 15 G. Samfunnsbedriftene mener det må vurderes om de grove bruddene på arbeidsmiljøloven heller hører hjemme i strafferettssporet. At administrative sanksjoner er tatt i bruk på flere områder de senere årene, er etter vårt syn ikke avgjørende. De rettssikkerhetsgarantiene som ligger i strafferettspleien bør komme til anvendelse i de alvorligste sakene. Det er uklart hvilke overtredelser departementet mener bør ilegges overtredelsesgebyr og hvilke som bør forbeholdes strafferettslig forfølgning. Vi mener denne grenseoppgangen må foretas. Det må ikke bli slik at overtredelsesgebyr benyttes som en «enkel utvei», når alvorlighetsgraden tilsier at bruddet bør følge strafferettssporet. Om subjektet for overtredelsesgebyret, særlig innenfor kommunesektoren På samme måte som det ikke skilles mellom brudd på arbeidsmiljøloven av ulik alvorlighetsgrad, skilles det heller ikke mellom små og store bedrifter. For mange kommunalt eide små bedrifter vil ileggelse av et stort overtredelsesgebyr de facto bety dårligere tjenester til innbyggere og næringsliv. Inntektene f.eks. et renovasjonsselskap får gjennom renovasjonsgebyret beregnes etter selvkostprinsippet – og der inngår ikke mulighet til å legge inn en buffer for evt. overtredelsesgebyr. Det er uklart hva som skal omfattes når det understrekes at 50 G vil være den øvre rammen for offentlige virksomheter som er organisert som ordinære forvaltningsorgan – altså at man ikke benytter omsetning som alternativ maksimalgrense. 50 G vil være den øvre grensen bl.a. for « store deler av det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsapparat, som utøver offentlig myndighet ». En del av de kommunalt og fylkeskommunalt eide bedriftene utøver offentlig myndighet, men ikke alle. Vi mener kommunalt eller fylkeskommunalt eide bedrifter ikke bør omfattes av alternativet maksgrense basert på omsetning, uavhengig av om bedriften utøver offentlig myndighet. Spesielt om bruken av konsernbegrepet i kommunal sektor Det er også uklart hvordan dette skal forstås når departementet legger det nylig vedtatte konsernbegrepet i § 8-4 fjerde ledd til grunn også for overtredelsesgebyr, særlig i lys av at « store deler av det kommunale og fylkeskommunale forvaltningsapparat, som utøver offentlig myndighet » er unntatt fra bestemmelsen om alternativ beregning av overtredelsesgebyr, beregnet etter prosentandel av omsetningen. I konsernbestemmelsen i § 8-4 kan kommuner og fylkeskommuner anses som morforetak. Dette reiser spørsmål knyttet til om en kommunalt eid bedrift eller en bedrift som eies av flere kommuner i fellesskap skal kunne rammes av 4 % - taket, dersom bedriften selv ikke omfattes av forvaltningsapparatet «som utøver offentlig myndighet». Kommunalt eide bedrifter er i mange tilfeller organisert i selskapsformer med ubegrenset ansvar, altså at eierne står ansvarlig for bedriftens gjeld dersom bedriften selv ikke kan betjene denne. Dette gjelder blant annet kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS). Dersom en slik bedrift skulle bli ilagt et overtredelsesgebyr ut fra det kommunale «morforetakets» samlede omsetning, inkl. alle datterselskaper, vil bedriften raskt kunne komme i betalingsproblemer. Siden eierkommunen(e) har ubegrenset ansvar for bedriften, vil de(n) måtte dekke overtredelsesgebyret. For virksomheter som driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private, vil dette vil muligens kunne anses som ulovlig offentlig støtte, jfr. fersk rettsavgjørelse fra lagmannsretten knyttet til et kommunalt foretak (påanket til Høyesterett). Vi legger til grunn at dette ikke har vært vurdert forut for lovforslaget, og anbefaler derfor at alternativet med 4 prosent av omsetningen tas ut. Det bør uansett gjøres et eksplisitt unntak fra den delen av konsernbegrepet i § 8-4 som gjelder kommuner/fylkeskommuner som morforetak for bestemmelsen om overtredelsesgebyr. Dersom regjeringen står fast ved at konsernbegrepet i § 8-4 skal benyttes for å beregne overtredelsesgebyr, må forholdet til EØS-reglene for offentlig støtte utredes slik at ikke konsekvensen blir at gebyr ilagt kommunalt eide bedrifter utløser ulovlig offentlig støtte fra eierkommunen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
