Dato: 01.10.2025 Svartype: Med merknad Næringsforeningen i Stavanger-regionen mener de foreliggende konsekvensutredninger er en viktig milepæl for havvind i Norge. Nå har man fått et godt kunnskapsgrunnlag til å foreslå hvilke areal som kan åpnes for havvind. Målet må være å finne områder som har så lave kostnader som mulig, hvor det er kraftbehov og hvor balansen kan finnes mellom andre næringer og miljøpåvirkning. Forvaltningen av våre felles energiressurser har vært avgjørende for norsk velferd, sysselsetting, industriutvikling, eksportinntekter, arbeidsliv og miljøet. Det må være grunnlaget også for norsk havvindutvikling. Næringsforeningen i Stavanger-regionen vil framholde at næringslivet i Rogaland er særlig egnet til å bidra i utvikling av havvind. Næringslivet i regionen har allerede tatt viktig posisjoner nasjonalt og internasjonalt. En lang rekke av de fremste aktørene er lokalisert nettopp i Stavanger-regionen. Alt taler for at Energihovedstaden Stavanger skal ta den ledende posisjonen også innen havvind, med regionens enorme offshorekompetanse, subsea-erfaring, kunnskap om marine operasjoner, flåte av fartøyer, forsyningsbaser og øvrig offshorerettet infrastruktur og absolutt all annen kompetanse og kapasitet som handler om planlegging, utbygging og operasjon av anlegg offshore. Dette faller også sammen med Sør- og Vest-Norges tunge posisjon som kraftprodusent. Allerede er leverandørindustrien, med sitt tyngdepunkt i Stavanger og Rogaland, en betydelig eksportør av utstyr og tjenester til internasjonal havvindutvikling. Havvind kan fornye offshore leverandørkjeden og gi denne verdensledende industrien nye attraktive oppgaver og oppdrag. Når man nå står overfor en nedgang i aktiviteten i leverandørindustrien blir havvind ekstra viktig som en ny mulighet. Tempoet i arbeidet er avgjørende. Norsk sokkel må bli konkurransedyktig i et internasjonalt marked. Det må åpnes mye areal for at myndighetene kan tildele nok til å nå sin egen ambisjon for 2040. Områder som er mest lønnsomme og teknisk/økonomisk egnet må nå åpnes dersom næringen raskt skal kunne utvikle kostnadseffektive prosjekter. Men vi slutter oss også til Offshore Norge som peker på at i NVEs vurdering av teknisk økonomisk egnethet kommer flytende havvind dårligere ut fordi det er en umoden teknologi som koster mer enn bunnfast. Vi er enige i at NVEs metodiske valg ikke må bli et hinder for åpning av flere områder som er egnet for flytende prosjekter. Flytende havvind er en ny industri og på mange områder med lavt teknologiske modenhetsnivå. Fortsatt foregår en stor utvikling av teknologi og operasjon som kan gjøre dette rimeligere. Nettopp derfor er det viktig at utlysninger, vilkår og tildelinger gjør at flytende havvind kan bli en betydelig industri for Norge. Denne industrielle muligheten må vi ikke la gå fra oss. Det bør snarlig komme flere områder egnet for flytende havvind til utlysning, og en tidslinje trengs. Samtidig vil vi peke på at områdene Sørvest B, C og D etter NVE sine vurderinger er områder godt egnet for havvindutbygging. Da bør også disse prioriteres, med tanke på å styrke denne regionen hvor det allerede er tildelt et område og som bør videreutvikles; Sørlige Nordsjø II i Sørvest F. De seks Sørvest-områdene som er konsekvensutredet ligger nærme hverandre, i samme del av Nordsjøen, og er på dette tidspunktet utredet hver for seg. Det vil være naturlig senere å utrede de samlede virkninger dersom det blir aktuelt å åpne områder som ligger i nærheten av hverandre. Dette gjelder også virkninger for kraftsystemet, som NVE skriver. NVEs utredningen viser at bunnfast havvind i Sørvest må være med videre i fremtidige utlysninger. Bunnfast havvind er en rimeligere teknologi. Det gir mulighet for flere utbygginger, altså et hjemmemarked for industrien. Flere utbygginger kan også utløse investeringer i havner, slik at man kan støtte utbygginger på norsk sokkel ikke bare fra andre land i Nordsjøbassenget. Utbygging i Sørvest vil også tilføre for mer kraft til det området i landet som allerede har «ofret» mest natur for å bygge ut kraft, men likevel har høyest strømpris. Prissmitten fra Kontinentet er meget negativ og gir høyere kostnader og derfor konkurransevridende for næringslivet i NO2. Sønnavind A kan med sin nærhet til land gi laveste pris med kort kraftoverføring. Alt dette taler for utlysningsprosesser framover med områder både for bunnfast og flytende havvind. Vestavind E vurderes av NVE som mindre teknisk-økonomisk egnet for havvind sammenlignet med andre, blant annet på grunn av avstanden til land. Men NVE peker også på at utbygging av Vestavind E bør ses i sammenheng med Vestavind F. Svakheten med foreliggende konsekvensutredning per område, inkluderer dessverre ikke vurderinger av teknisk-økonomisk egnethet og konsekvenser ved utbygging av havvind i flere områder som ligger nær hverandre. NVE bør vurdere nærmere synergier på å se på havvindutbygging helhetlig og langsiktig – med fokus på samordning mellom områder og gevinsten med dette. Vestavind E må derfor ses i sammenheng med Utsira Nord og Vestavind F for øvrig. Skal Norge nå sine klimamål og klimaforpliktelser er elektrifisering av norsk sokkel er helt nødvendig. I dag er kraft fra land forutsetningen i dag, men konkurrerer da med industri og formål på land. Man må vurdere nærmere elektrifisering av offshoreinstallasjoner med havvind, og om dette kan behandles som egne løp utenom de ordinære rundene. Samfunnsmessig hviler utbygging på lokal aksept gjennom sameksistens. Rogaland fylkeskommune skriver i sitt høringssvar at man sammen med relevant industri må etablere et nasjonalt senter for sameksistens mellom havvind og andre maritime ressurser i Rogaland og at et følgeforskningssenter på Utsira kan være en god løsning for å oppnå dette. Næringsforeningen i Stavanger-regionen slutter seg til dette. Det blir særdeles viktig å avklare forholdet knyttet til sameksistens med petroleumsnæringen og muligheten for nye funn og utbyggingsprosjektet i de aktuelle områdene. Viktig blir også sameksistens hvis arealet i framtiden kan være aktuelt for CO2-lagring. Havvind må ikke stå i veien for CO2-lagring som kan bli en framtidig spennende næring for Norge. Havvindutbygging vil bidra til å nå de fastsatte klimamålene ved at det sikrer fornybar energiproduksjon. Denne delen av totalvurderingen mangler i konsekvensutredningen, men bør tillegges vekt i den totale avveiningen. For øvrig vil vi legge til at hele havvindpolitikken vil tjene på et forlik hvor de største partiene finner sammen om tempo, rammeverk og ambisjoner framover. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
