Dato: 20.12.2023 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Statsforvalteren i Agder til forskrifter om folkeavstemninger i de områdene som tidligere utgjorde Søgne og Songdalen kommuner Departementet har ved endringen i inndelingsloven vedtatt av Stortinget 28. november 2023, fått hjemmel til å gjennomføre innbyggerhøringer i saker om grenseendringer som departementet har tatt initiativ til å utrede. Dette omfatter også hjemmel til å fastsette forskrift om de nærmere rammene for selve gjennomføringen av innbyggerhøringen. Forskriftene som nå er på høring, er fastsatt nettopp med hjemmel i inndelingsloven § 10 andre ledd. Etter vårt syn vil rammene og reglene departementet nå foreslår, sette en standard for eventuelle fremtidige innbyggerhøringer i statlig regi. Våre innspill må leses i lys av dette. Hvem skal høres Det er utarbeidet forslag til forskrifter om folkeavstemninger for innbyggere i det som tidligere utgjorde Søgne og Songdalen kommuner, men ikke for innbyggere i det som tidligere utgjorde Kristiansand kommune. Det er Statsforvalteren kritisk til. Statsforvalteren i Agder uttalte følgende til forslaget om endringer i inndelingsloven: «Vi støtter innføringen av en forskriftshjemmel hvis loven endres. Vi legger til grunn at departementet da tar utgangspunkt i «Veileder om lokale rådgivende folkeavstemninger» og Europarådets «Code of good practice on referendums» når slike særskilte forskrifter skal vedtas. Et sentralt spørsmål ved gjennomføring av innbyggerhøring er hvem som skal få delta i høringen. Departementet sier nederst s. 9 i høringsnotatet at «I vurderingen av hvem som skal høres, bør det ses hen til sakens omfang, og om den berører alle eller bare noen av kommunens innbyggere.» Statsforvalteren legger til grunn at ved større og kostnadskrevende grenseendringer vil samtlige innbyggere i aktuelle kommuner være berørte. Alle innbyggere som får sine framtidige tjenester, gebyrer og sin eiendomsskatt påvirket av endringen, må sikres samme rett til å delta i innbyggerhøring.» Dette er fortsatt vårt syn. Spørsmålet om deling av Kristiansand kommune vil berøre alle innbyggerne, ikke bare de som i dag bor i det som tidligere var Søgne og Songdalen kommuner. Spørsmålet som skal avgjøres, er om man skal dele dagens Kristiansand. Når Regjering og Storting skal avgjøre spørsmålet om å dele dagens kommune mot bystyret i Kristiansands vilje, stiller det særlig krav til å anvende både ordinære utredningskrav og vanlige rettslige og demokratiske spilleregler. Utgangspunktet bør slik vi ser det være at alle har lik rett til å bli hørt. Tidsplan Vi vurderer at departementets forslag til tidsplan for gjennomføring av folkeavstemningene er for stram. Den gir for stor risiko for at folkeavstemningen ikke lar seg gjennomføre på en ryddig og tillitsvekkende måte. Vi legger til grunn for denne høringsuttalelsen at det avgjørende hensynet for departementet er at Stortinget etter en gjennomført folkeavstemning kan få behandlet delingsspørsmålet i løpet av vårsesjonen 2024. Vi avgrenser oss her derfor til innspill som bør være gjennomførbare innenfor denne tidsrammen, men som vi vurderer kan bidra til redusert risiko og legge til rette for økt tillit til valgprosessen. Vi anbefaler at tidspunktet for selve folkeavstemningen blir utsatt med en måned. Dette vil kunne gi rom for departementet og Valgdirektoratet til å ta hensyn til flere av de innspill som er kommet inn i denne høringsrunden fra ulike instanser. Dette vil i seg selv kunne øke tilliten til prosessen videre. Statsforvalteren vurderer at det er forberedelsene til og selve gjennomføringen av folkeavstemningen som er den demokratisk viktigste og mest sårbare delen av arbeidet med saken kommende halvår, og at denne delen av arbeidet derfor bør få en større del av samlet tidsrom. Et opplevd inntrykk av unødvendig hastverk kan gi risiko for svekket tillit til valget og øke konfliktnivået i saken. Forhold ved den digitale avstemningen Statsforvalteren merker seg at det er kommet omfattende innspill til både det digitale systemet og andre valgtekniske forhold fra kompetent hold. Disse bør slik vi ser det hensyntas. Ikke minst gjelder dette sikkerheten ved løsningen. Det synes nødvendig at departementet svarer ut de bekymringer som er kommet frem, og som sies å kunne utgjøre en kjent og vesentlig risiko. Hemmelig stemming – mulige tiltak I § 5 i forslaget til forskrifter står det at det skal være hemmelig stemming. Velger skal kunne stemme usett av andre. Det er lagt opp til både mulighet for digital stemming og brevstemming, men ikke i kontrollerte omgivelser. Det er opp til velgeren selv å stemme usett av andre, og uten å bli utsatt for urimelig påvirkning. Etter vårt syn er risikoen for urimelig press og påvirkning på den enkelte under selve stemmegivningen, og eventuelt innsending av falske brevstemmer, et hovedproblem ved departementets forslag. Vi foreslår derfor to konkrete tiltak som kan bidra til å redusere denne risikoen. Vi mener (i) at Valgdirektoratet bør være fysisk til stede i den perioden avstemningen foregår. Dette vil kunne ha flere fordeler: En slik tilstedeværelse av en nøytral statlig aktør som er ansvarlig for valget, vil i seg selv gi valgsystemet et ansikt lokalt og bidra til trygghetsfølelse. Valgdirektoratet kan bistå med spørsmål til selve den tekniske stemmegivningen. De som ønsker å stemme privat, gjør det. De som ønsker det, kan møte opp og få støtte av en nøytral statlig aktør for å avgi stemmen sin. Valgdirektoratet kan ha noen enkle valgbåser hvor folk som ønsker det kan komme og avgi digital stemme, eller krysse av og avgi sine brevstemmer. De som på grunn av funksjonsnedsettelse trenger hjelp til å avgi digital eller papirbasert stemme, kan få nøytral og kvalitetssikret hjelp av Valgdirektoratets personale. Valgdirektoratet kan ta imot brevstemmer inntil et visst tidspunkt, og stemple og registrere disse i manntallet. Da slipper velgerne usikkerheten ved postgangens varighet mm. Ingen av disse forslagene krever produksjon av ekstra stemmesedler eller annet materiell i stort omfang. Velgerne kan ha med det tilsendte materiellet. Vi mener det bør være praktisk mulig å gjennomføre et slikt tiltak innen aktuell tidsramme. Videre (ii) støtter vi forslaget fra Kristiansand kommune om at det bør opprettes en ordning hvor velgerne kan melde inn observasjoner av press eller andre uregelmessigheter ved stemmegivningen. Dette kan eksempelvis være en ordning med «Sikker melding» på Valgdirektoratets nettsider, hvor man logger på med ID-porten. En telefonlinje for spørsmål om valget kan også ev. registrere slike bekymringer. Aldersgrense for stemmerett Statsforvalteren i Agder har merket seg at det er kommet flere begrunnede høringssvar om at aldersgrensen i denne saken bør settes til 18 år. Statsforvalteren i Agder er i utgangspunktet positive til å høre og involvere ungdom i politiske spørsmål, også i spørsmålet om deling av Kristiansand kommune. Vi støtter derfor på prinsipielt grunnlag Regjeringens forslag om å la 16-åringer få stemme. Disse velgerne fylte 9 år i 2017 da Stortinget besluttet kommunesammenslåing, og de var 11 år i de tidligere kommunenes siste driftsår. Spørsmålet om kommunestruktur er komplisert og har store langsiktige konsekvenser for kommunens økonomi og innbyggernes tjenestetilbud. Kunnskapsgrunnlaget Statsforvalteren la fram i januar i år omhandler disse konsekvensene, også særskilt om konsekvensene for barn og unge, men det foreligger ikke informasjonsmateriell som er egnet eller tilrettelagt for ungdom. Det er heller ikke lagt opp til særskilte møter eller veiledning for ungdom som er stemmeberettigede. Det vil være derfor kunne være vanskelig for så unge velgere å danne seg en egen begrunnet oppfatning om spørsmålet det skal stemmes over. Rent praktisk vil også mange som er 15 år på valgtidspunktet ikke ha BankID, og derfor ikke kunne stemme digitalt. Begge disse forhold må håndteres, for at det skal være formålstjenlig å gi dem som fyller 16 år i løpet av 2024 anledning til å stemme. Også dette trekker i retning av Valgdirektoratets fysiske tilstedeværelse ved folkeavstemmingen. Spørsmålet det skal stemmes over Statsforvalteren i Agder er enig i forslaget fra Kristiansand kommune om å erstatte ordet «egen» med ordet «ny» i spørsmålet på stemmeseddelen. Vi mener dette er en formulering som er like klar og tydelig som departementets formulering, og som er en mer presis og mer sannferdig beskrivelse av problemstillingen man faktisk skal ta stilling til. Tolkning av valgresultatet Alle folkeavstemninger i Norge er rådgivende. Dette innebærer at demokratisk valgte organer inkludert både bystyre, Regjering og Storting gjør helhetlige vurderinger av det samlede beslutningsgrunnlaget når de gjør sine vedtak. Folkeavstemningen utgjør bare en av faktorene. Gitt forhistorien, den relativt opphetede politiske diskusjonen, tidspresset på valgprosessen og kommentarene framkommet rundt både muligheten for hemmelig valg og 16 åringers stemmerett, så vil en understreking av at valget er rådgivende, kunne bidra til sikre en mer avdempet tone. Dette vil kunne styrke grunnlaget for bedre sameksistens i det som kan bli en ny kommunestruktur. Statsforvalteren mener dette i seg selv er en verdi som ikke må undervurderes. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
