Dato: 18.12.2023 Svartype: Med merknad Byggmestrenes Takseringsforbund høringssvar til Olje- og energi-departementets høringsbrev om forslag til endringer i energimerke-forskriften for bygninger for gjennomføring av bygningsenergidirektiv II. OM BYGGMESTRENES TAKSERINGSFORBUND (BMTF) BMTF er et uavhengig, medlemseid takseringsforbund som i samarbeid med Mesterskolen videreutdanner byggekyndige fagfolk slik at disse også kan arbeide innen fagfelt som skadetakst, reklamasjonstakst, verditakst, i tillegg til mer spesielle fagområder som blant annet omfatter teknisk tilstandsanalyse av bygninger. Nedenfor følger BMTF kommentarer til høringen. Energiattesten Som fagfolk tenker man ofte at det er et markant skille mellom boliger oppført før og etter byggeforskrift av 1969. For boliger som er bygget før 1969 er behovet størst, og ikke minst at denne andelen av boliger i Norge vil utgjøre mer enn 30% ( Estimert ). Dvs kanskje så mye som 1 million av dagens boliger er bygget før 1969. Erfaringsmessig er mangfoldet stort når det gjelder byggemetoder før 1969. Isolasjonen i vegger, tak og gulv er alt fra høvelspon, torskegarn og ulltepper, til sammenklemte sydde 30 mm isolasjonsmatter. Fellesnevneren er at det i realiteten ikke kan kalles for varmeisolasjon i dag. En del boliger er etterisolert. Her er det store forskjeller på gode oppgraderinger, som er utført av fagfolk i henhold til gode løsninger, og dårlige oppgraderinger som ikke er utført av fagfolk, og hvor man heller benytter dårlige løsninger. For å avdekke gode og dårlige løsninger kan man benytte termografering for å avdekke noe, men ikke alt. Fagfolk må som regel undersøke de risikokonstruksjonene som er kjent gjennom erfaring ved ombygginger og oppgraderinger. Dårlige oppgraderinger som er gjort kan over tid kan ha stor innvirkning på fukt eller råte som påvirker inneklimaet. Ved slike oppgraderinger er det ikke nok med TLC, men erfarne håndverkerhender som kan avdekke feil og gi en mest mulig konkret plan for tiltak. Mangfoldet blant eldre boliger er med andre ord ganske stort. I Departementets forslag punkt 3.1.2, andre avsnitt står det at «tiltakene skal være mest mulig konkrete.» Vi er enig i at tiltakene skal være mest mulig konkrete og vi mener at dette bør tydeliggjøres, slik at den som utfører energimerkingen tar hensyn til den enkelte boligen/bygningens faktiske standard. De boligene som har mest behov for en tiltaksliste er den delen av boligmassen som har den største variasjonen. Slik vi forstår det, skal disse boligene klassifiseres som D fra nå og frem til 2033. Dette kommer til å koste mye, og det er vel neppe noen som kommer til å pålegge boligeiere strakstiltak til 1-1,5 million. De samme boligene som blir oppgradert frem til 2033 til energiklasse D, skal 17 år senere klassifiseres som null-utslipp-boliger. Departementet skriver videre i andre avsnitt at formålet med tiltakslisten er å gi eieren indikasjon på aktuelle tiltak . Spørsmålet vårt vil da være: Hva skal en eier med en indikasjon uten en videre plan? Begrepet TILTAKSPLAN bør innføres som en del av energimerkingen og tiltakslisten. Når man skal oppgradere boliger i henhold til tiltakslisten er det to vesentlige utfordringer: Er det økonomi til det, og finnes det ledige håndverkere. En tiltaksplan bør da kunne vare i ett år, 7 år eller 20 år, alt etter tilgang til håndverkere og økonomi. Tiltaksplanen vil da være det som boligeieren må vise frem i banken for å få innvilget det grønne lånet og for å få det statlige tilskuddet. Man bør også i en tiltaksplan ha mulighet for å synliggjøre verdigevinst etter hvert tiltak som blir utført. Det blir da viktig at software for beregningssystem er tilpasset foreslåtte oppgraderinger slik at en ny rapport vil synliggjøre de foreslåtte energitallene, steg for steg. For mulige energieffektiviseringstiltak og dokumentasjon. Med dagens teknologi vil det ikke lønne seg å oppgradere en enebolig fra 1964 til null-utslipp-bolig, kontra å rive boligen og bygge ny. Fremtidig teknologi innen energibesparelse er enn så lenge ukjent. Man bør likevel ha en langsiktig tiltaksplan som strekker seg over flere år og tar høyde for at boligen skal kunne oppgraderes videre frem mot 2050. Kompetansekrav Når det gjelder endring av kompetansekrav for å utføre energimerking, må man vel se på hva som er en realistisk rekruttering gjennom byggebransjen. Slik vi opplever det kom egenmerking gjennom den digitale selvangivelsesløsningen i stand fordi det var for få fagfolk som utførte energimerking. Dessuten er den digitale selvangivelsesløsningen svært unøyaktig, dersom man gjør oppgraderinger på boliger. En måte å løse dette på er ved enklere, men godt dokumenterte tekniske anlegg. Da tror vi at det vil være mulig å faktisk senke kompetansekravene for å få nok fagfolk til å utføre dette arbeidet. MP/FR Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
