Innspill gis med sidehenvisninger.
s. 6: Felles energimerke for boligblokk . Enig. Energimerking av enkeltvise leiligheter i boligbygninger framstår, for de som daglig utfører dette, vanligvis som meningsløst gitt hvilke realistiske muligheter eier/beboer typisk har for å påvirke leilighetens energiytelse.
s. 7: Tabell som viser hva som kan energimerkes felles . Enig. Felles oppvarmingssystemer er vanlig for mange typer boligbygninger, inkl. de med få boenheter.
s. 7: Virksomhet som oppfyller kompetansekrav må energimerke ved nybygging . Hva med småhus prosjektert uten dedikert energirådgiver, etter energitiltaksmetoden med evt. omfordeling? I så fall foreligger ingen TEK-simulering i validert beregningsprogram. Bør være åpen for forenklet merking av disse typer bygg slik at det kan forestås av de som ellers er naturlig involvert i prosjekteringen av bygget. Det kan være hensiktsmessig at kompetansekravet til energimerking ved nybygging reduseres for mindre prosjekter (særlig aktuelt ute på landet) hvor det ikke naturlig finnes en prosjekterende som er vant til å jobbe i Simien, slik at bygget kan prosjekteres etter energitiltak av f.eks. en lokal arkitekt som har ansvarsrett for fagområde bygningsfysikk i tiltaksklasse 1, og energimerking kan forestås av den samme prosjekterende.
s. 7: Hvem velger om en boligbygning skal energimerkes felles? Tiltakshaver? Det må være klart hvem som har endelig beslutningsmyndighet på dette punktet, for å unngå konflikter mellom utbygger og kjøpere.
s. 8: Eier skal fremlegge energiattest innen ett år etter avtale om salg . Ved nybygging tar det ofte vesentlig lenger enn ett år fra inngått avtale om salg til bygget er innflyttingsklart. Det er ikke uvanlig at en del prosjektering ikke vil være klar i tide til at korrekt energimerke kan utarbeides innen denne fristen. Videre krever tildeling av energimerke A at dokumentasjon på målt lekkasjetall (n50) foreligger når attest utarbeides. Måling av lekkasjetall er ofte noe av det siste som gjøres før ferdigstillelse, grunnet fremdrift på montering av teknisk utstyr, lukking av midlertidige utsparinger for inn- og uttransport, samt tetting av gjennomføringer som må skje nært ferdigstillelse. Det er ikke uvanlig at dokumentasjon av lekkasjetall i forbindelse med uavhengig kontroll av bygningsfysikk (som skal kontrollere den dokumentasjonen) skjer mellom søknad om midlertidig brukstillatelse og søknad om ferdigattest. Bestemmelsen bør endres til at energiattest skal foreligge ved overtakelse.
s. 10: Hele energiattestens skal fremlegges ved salg eller utleie, for bygninger som markedsføres . Når et nybygg markedsføres er detaljprosjekteringen som regel ikke igangsatt, og det er liten realistisk mulighet for å utarbeide energiattest på dette tidspunktet. Det er også ikke nødvendigvis slik at endelig gårds- og bruksnummer er tildelt, eller at andre nødvendige tildelinger er gjort, slik som endelige H-nummer og BruksenhetsIdentId, noe som kan umuliggjøre utstedelse av korrekt attest.
s. 11: «vurderingen ikke gjentas dersom varme- eller kjølebehovet er uendret.» Bør endres til «øket». F.eks. utskifting av gammelt, punktert vindu eller en mindre etterisolering, vil redusere varmebehovet, uten at dette kan medføre risiko for at varmeanlegget ikke lenger klarer å levere som nødvendig.
s. 13: Det er faglig ledelse som skal oppfylle kompetansekravet : Enig. Dette vil harmonisere kompetansekravet med krav ifm. PRO-ansvar i SØK.
s. 22: Kompetansekrav til energimerking av yrkesbygg eller bygning med flere boenheter . Dette samsvarer ikke med utredning øverst s. 13 om at det opprettholdes skjerpede kompetansekrav (sammenlignet med kav til ansvarlig prosjekterende) ettersom samme krav i foreslått ny lovtekst også gjelder for bygning med flere boenheter. Bygning med flere boenheter inkluderer f.eks. to- og firemannsboliger, altså småhus som kan prosjekteres i tiltaksklasse 1 med vesentlig lavere kompetansekrav enn bachelorgrad og to års erfaring. Tekst bør endres slik at bygning med flere boenheter ikke er omfattet av kompetansekravet.
s. 6: Felles energimerke for boligblokk . Enig. Energimerking av enkeltvise leiligheter i boligbygninger framstår, for de som daglig utfører dette, vanligvis som meningsløst gitt hvilke realistiske muligheter eier/beboer typisk har for å påvirke leilighetens energiytelse.
s. 7: Tabell som viser hva som kan energimerkes felles . Enig. Felles oppvarmingssystemer er vanlig for mange typer boligbygninger, inkl. de med få boenheter.
s. 7: Virksomhet som oppfyller kompetansekrav må energimerke ved nybygging . Hva med småhus prosjektert uten dedikert energirådgiver, etter energitiltaksmetoden med evt. omfordeling? I så fall foreligger ingen TEK-simulering i validert beregningsprogram. Bør være åpen for forenklet merking av disse typer bygg slik at det kan forestås av de som ellers er naturlig involvert i prosjekteringen av bygget. Det kan være hensiktsmessig at kompetansekravet til energimerking ved nybygging reduseres for mindre prosjekter (særlig aktuelt ute på landet) hvor det ikke naturlig finnes en prosjekterende som er vant til å jobbe i Simien, slik at bygget kan prosjekteres etter energitiltak av f.eks. en lokal arkitekt som har ansvarsrett for fagområde bygningsfysikk i tiltaksklasse 1, og energimerking kan forestås av den samme prosjekterende.
s. 7: Hvem velger om en boligbygning skal energimerkes felles? Tiltakshaver? Det må være klart hvem som har endelig beslutningsmyndighet på dette punktet, for å unngå konflikter mellom utbygger og kjøpere.
s. 8: Eier skal fremlegge energiattest innen ett år etter avtale om salg . Ved nybygging tar det ofte vesentlig lenger enn ett år fra inngått avtale om salg til bygget er innflyttingsklart. Det er ikke uvanlig at en del prosjektering ikke vil være klar i tide til at korrekt energimerke kan utarbeides innen denne fristen. Videre krever tildeling av energimerke A at dokumentasjon på målt lekkasjetall (n50) foreligger når attest utarbeides. Måling av lekkasjetall er ofte noe av det siste som gjøres før ferdigstillelse, grunnet fremdrift på montering av teknisk utstyr, lukking av midlertidige utsparinger for inn- og uttransport, samt tetting av gjennomføringer som må skje nært ferdigstillelse. Det er ikke uvanlig at dokumentasjon av lekkasjetall i forbindelse med uavhengig kontroll av bygningsfysikk (som skal kontrollere den dokumentasjonen) skjer mellom søknad om midlertidig brukstillatelse og søknad om ferdigattest. Bestemmelsen bør endres til at energiattest skal foreligge ved overtakelse.
s. 10: Hele energiattestens skal fremlegges ved salg eller utleie, for bygninger som markedsføres . Når et nybygg markedsføres er detaljprosjekteringen som regel ikke igangsatt, og det er liten realistisk mulighet for å utarbeide energiattest på dette tidspunktet. Det er også ikke nødvendigvis slik at endelig gårds- og bruksnummer er tildelt, eller at andre nødvendige tildelinger er gjort, slik som endelige H-nummer og BruksenhetsIdentId, noe som kan umuliggjøre utstedelse av korrekt attest.
s. 11: «vurderingen ikke gjentas dersom varme- eller kjølebehovet er uendret.» Bør endres til «øket». F.eks. utskifting av gammelt, punktert vindu eller en mindre etterisolering, vil redusere varmebehovet, uten at dette kan medføre risiko for at varmeanlegget ikke lenger klarer å levere som nødvendig.
s. 13: Det er faglig ledelse som skal oppfylle kompetansekravet : Enig. Dette vil harmonisere kompetansekravet med krav ifm. PRO-ansvar i SØK.
s. 22: Kompetansekrav til energimerking av yrkesbygg eller bygning med flere boenheter . Dette samsvarer ikke med utredning øverst s. 13 om at det opprettholdes skjerpede kompetansekrav (sammenlignet med kav til ansvarlig prosjekterende) ettersom samme krav i foreslått ny lovtekst også gjelder for bygning med flere boenheter. Bygning med flere boenheter inkluderer f.eks. to- og firemannsboliger, altså småhus som kan prosjekteres i tiltaksklasse 1 med vesentlig lavere kompetansekrav enn bachelorgrad og to års erfaring. Tekst bør endres slik at bygning med flere boenheter ikke er omfattet av kompetansekravet.