Høringssvar fra Norsk Gardsost:
Endringer i forskrift om kvoteordningen for melk som følge av redusert produksjonstak.
SLF sitt forslag på ny forskrift:
§ 6. Lokalforedlingskvote
Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer. Foretak som i ett eller flere av de siste tre årene før 1. januar 2024 produserte mer enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, får likevel videreført det høyeste årlige produksjonsvolumet, begrenset oppad til 900 000 liter.
Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, settes produksjonstaket til summen av foretakenes lokalforedlingskvoter, begrenset oppad til produksjonstakene i § 4 tredje ledd.
Norsk Gardsost sitt forslag til ordlyd
§ 6. Lokalforedlingskvote:
Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer. Foretak som i ett eller flere av de siste tre årene før 1.januar 2024 produserte mer enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, får likevel videreført det høyeste årlige produksjonsvolumet. Lokalforedlingskvote kommer alltid uavkortet i tillegg til den til enhver tid gjeldende ordinære kvote.
Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, settes foredlingsforetakets produksjonstak til summen av gårdsforetakenes lokalforedlingskvoter, men oppad begrenset til 700 000 liter uavhengig av om det er ku eller geitemelk.
Andre ledd: vi har fjernet «begrenset oppad til 900 000 liter». I likhet med at de produsenter som har historisk leveringsrett til over 900 000 liter og som det er foreslått skal beholde denne ubeskåret, så må det samme gjelde også for de som har grunnkvote og registrert lokal foredling som overstiger 900.000 liter.
Den opparbeidede kvoten for lokal foredling må dessuten alltid komme uavkortet i tillegg til ordinær disponibel kvote også i perioder med forhøyet forholdstall. Uten det vil ikke produsenter med levering til lokal foredling få ta del i de økte produksjonsmuligheter som et forhøyet forholdstall skal gi.
Forslaget til siste ledd i § 6 er uklar og samsvarer ikke tydelig med det som står i høringsnotatet, vi har derfor et forslag med presisering. Siste ledd Åsaken til at vi skriver «700 000 liter» i stedet for «§ 4 tredje ledd» er for å presisere regelverk for framtidig produksjon. Vi vil trolig se etablering av bygdemeierier i framtida og mener derfor at begrensningen på 700 000 liter her, bør også gjelde geitemelk. Dette gjør det enkelt å forholde seg til om foretaket foredler både ku og geitemelk. Begrunnelsen for et lavere kvotetak for geitemelk på gård er de spesielle tilskuddsreglene og produksjonsforholda. Men for et bygdeysteri betyr det ingenting konkurransemessig sett om melka er geitmelk eller kumelk, en har minimal ekstra betalingsvilje i markedet for geiteprodukt og stordriftsfordelene er de samme.
Endringer i forskrift om kvoteordningen for melk som følge av redusert produksjonstak.
SLF sitt forslag på ny forskrift:
§ 6. Lokalforedlingskvote
Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av, den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer. Foretak som i ett eller flere av de siste tre årene før 1. januar 2024 produserte mer enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, får likevel videreført det høyeste årlige produksjonsvolumet, begrenset oppad til 900 000 liter.
Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, settes produksjonstaket til summen av foretakenes lokalforedlingskvoter, begrenset oppad til produksjonstakene i § 4 tredje ledd.
Norsk Gardsost sitt forslag til ordlyd
§ 6. Lokalforedlingskvote:
Ethvert foretak som produserer melk som foredles på, eller i nærheten av den landbrukseiendommen der melken produseres, kan få beregnet en lokalforedlingskvote tilsvarende produksjonstakene i § 4 tredje ledd, fratrukket eventuelle grunnkvoter som foretaket disponerer. Foretak som i ett eller flere av de siste tre årene før 1.januar 2024 produserte mer enn 700 000 liter kumelk eller 350 000 liter geitemelk, får likevel videreført det høyeste årlige produksjonsvolumet. Lokalforedlingskvote kommer alltid uavkortet i tillegg til den til enhver tid gjeldende ordinære kvote.
Dersom flere foretak leverer melk til samme foredlingsforetak, settes foredlingsforetakets produksjonstak til summen av gårdsforetakenes lokalforedlingskvoter, men oppad begrenset til 700 000 liter uavhengig av om det er ku eller geitemelk.
Andre ledd: vi har fjernet «begrenset oppad til 900 000 liter». I likhet med at de produsenter som har historisk leveringsrett til over 900 000 liter og som det er foreslått skal beholde denne ubeskåret, så må det samme gjelde også for de som har grunnkvote og registrert lokal foredling som overstiger 900.000 liter.
Den opparbeidede kvoten for lokal foredling må dessuten alltid komme uavkortet i tillegg til ordinær disponibel kvote også i perioder med forhøyet forholdstall. Uten det vil ikke produsenter med levering til lokal foredling få ta del i de økte produksjonsmuligheter som et forhøyet forholdstall skal gi.
Forslaget til siste ledd i § 6 er uklar og samsvarer ikke tydelig med det som står i høringsnotatet, vi har derfor et forslag med presisering. Siste ledd Åsaken til at vi skriver «700 000 liter» i stedet for «§ 4 tredje ledd» er for å presisere regelverk for framtidig produksjon. Vi vil trolig se etablering av bygdemeierier i framtida og mener derfor at begrensningen på 700 000 liter her, bør også gjelde geitemelk. Dette gjør det enkelt å forholde seg til om foretaket foredler både ku og geitemelk. Begrunnelsen for et lavere kvotetak for geitemelk på gård er de spesielle tilskuddsreglene og produksjonsforholda. Men for et bygdeysteri betyr det ingenting konkurransemessig sett om melka er geitmelk eller kumelk, en har minimal ekstra betalingsvilje i markedet for geiteprodukt og stordriftsfordelene er de samme.