Oslo 12. desember 2023
Høringssvar - Forslag til forskrift om pilotprosjekt med forsterket oppfølging for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter
Lederne har med interesse lest Høringsnotat av 31. oktober fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som gjelder forslag til forskrift om pilotprosjekt med forsterket oppfølging for deltakere i VTA-O. Lederne deler høringsnotatets intensjon om en styrket oppfølgingsordning for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O).
Ledernes medlemmer og tillitsvalgte undrer seg litt over departements valg knyttet til stortingets anmodningsvedtak. Er det egentlig behov for et pilotprosjekt i denne saken? Det stortinget etterspør er forskriftsendringer som med relativ enkelhet kan endres, testes ut, evaluere og deretter justere ved behov.
Likeledes så finnes det mye dokumentert kunnskap om denne målgruppen, hva de trenger, hva som fungerer, og ikke minst hva arbeidsgiverne ønsker seg.
Lederne er av den oppfatning at det ikke er nødvendig med en pilot, men hvis det allikevel blir gjennomført, så fremstår det det uklart hvilket forhold og overføringsverdi det eventuelt blir mellom utvikling av forskrift for en pilot, og utvikling av forskrifter for en permanent ordning. Varigheten på et eventuelt pilotprosjekt fremkommer heller ikke av informasjonen.
Stortingets anmodningsvedtak ber helt eksplisitt regjeringen om å «sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging». Dette uavhengig av bosted, og med et omfang «tilsvarende det som praktiseres i HELT MED». Videre sier anmodningsvedtaket at «oppfølgningen må kunne gis av andre enn NAV, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedrifter , og «gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver». Lederne merker seg at heller enn å vektlegge HELT MEDs sentrale plass i anmodningsvedtaket, gjør Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag det uklart om og hvordan HELT MED og f orhåndsgodkjente tiltaksarrangører kan spille en rolle i piloten, og da muligens i den den fremtidige permanente ordningen?
Lederne mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet eksplisitt bør rydde plass til HELT MED og forhåndsgodkjente tiltaksarrangører i sitt forslag, og samtidig utelukke oppfølgning i regi av NAV .
NAV bør ikke sitte på alle sider av bordet under utforming av pilot og forskrifter for pilot, under gjennomføring og evaluering, og som deltaker i det samme pilotprosjektet, og, til sist, som den helt sentrale aktøren i arbeidet med å utvikle en permanent ordning med tilhørende forskrifter. NAVs rolle bør ikke være å bygge opp parallell kompetanse, dels konkurrerende med annen offentlig/privat virksomhet.
Arbeidstakers og arbeidsgivers behov bør ligge til grunn for og styre alle forskriftendringer og evt. prøveordninger. I likhet med andre aktører på dette feltet mener Lederne at forutsigbarhet, fleksibilitet og oppfølgning av og for de som tilbyr arbeidsplasser, og de som skal jobbe hos disse arbeidsgiverne, bør være det styrende, og ikke hvilke administrative tilpasninger NAV måtte ønske seg som mellomledd. Tilbydere av oppfølgingstjenester finnes allerede over hele landet med spesialisert kompetanse og langvarige relasjoner til arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er vanskelig å se hvorfor NAV skal være konkurrende med disse aktørene.
Oppfølgingen bør anses som del av tilbudet innen Varig tilrettelagt arbeid . Det bør reguleres av Forskrift om arbeidsmarkedstiltak – kapittel 14, ikke kapittel 4, som regjeringen foreslår.
Kravet til forutsigbarhet og langsiktig relasjonsbygging mellom arbeidsgivere, jobbveileder og ansatte i VTA-O utgjør suksesskriteriene i dette arbeidet. Målgruppen «varig tilrettelagt» forutsetter et innsatsnivå hvor tiltaksansatte innehar spesiell kompetanse og kan møte behov for spesiell tilrettelegging. Det kan gi negative konsekvenser hvis “styrket oppfølgning ” også tilordnes kategorien «situasjonsbestemt innsats». Aktivitetene som tilbys under NAVs innsatskategori «situasjonsbestemt innsats» dekker andre mer kortsiktige behov enn den målgruppen for en styrket oppfølgning har. Innplassering i sistnevnte kategori tilsier at de det gjelder kan få kortere aktiviteter, tjenester som kvalifisering og hjelp til jobbsøking – et innsatsnivå som ikke på noen måte harmonerer med de reelle behovene til personene oppfølgingen er ment for.
Lederne mener også, i likhet med ASVL, at finansieringen av oppfølgingen bør anses som et delelement i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid . I Varig tilrettelagt arbeid tildeles enkeltplasser til forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, og med plassene medfølger et tilskudd. Bedriftene bør kunne tilby en 1:15-oppfølging til samme pris som tilskuddet som i dag tildeles arbeidsgiveren, jfr. ASVLs beregninger.
NAVs rolle kan og bør forståes om en tilrettelegger og kontrollør , ikke som en detaljstyrer med uklare, mangesidige og dels motstridende interesser som kan ramme det enkelte arbeidsforhold eller i relasjonen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og tilbydere av oppfølgingstiltak.
Erfaring tilsier at en stillingsbrøk mellom 50 og 100% bør tilstrebes, men at man ved behov kan redusere stillingsandelen. Disse ordningene handler om individuelle tilpasninger til personer som ofte står et stykke fra det ordinære arbeidsmarkedet, og derfor bør det åpnes opp for at arbeidstakerne kan ha med seg assistent på jobb .
Basert på forrige punkt bør regjeringen og NAV legge til side alle ambisjoner og ønsker om anbudsutsetting av denne ordningen. Det er dokumentert at det både faglig og juridisk ikke står seg å legge en markedsmessig forståelse til grunn for etablering og videreutvikling av denne type ordninger. Tvert imot vil anbudsutsetting av denne type ordninger medføre negative effekter, både for arbeidsgivere og for arbeidstakere. Lov om offentlige anskaffelser bør ikke utgjøre rammen for disse anskaffelsene.
Det er fastslått av ESA at disse tiltakene er å forstå som sosiale tjenestene av allmenn interesse, og dermed ikke underlagt markedsprinsipper. Det er vanskelig å argumentere med noen fordeler knyttet til å anbudsutsette disse tjenestene. T ilbudene til disse målgruppene (VTA og VTA-O) bør skjermes fra den usikkerhet og kortsiktighet som preger virksomhet underlagt anbudsprosesser. Disse gruppene er ikke en del av det ordinære arbeidsmarkedet og er helt avhengige av individualiserte oppfølgningsløp.
Det bør likeledes etableres faste tilskuddssatser for oppfølgingen, slik at man kvaliteten på tjenesten som tilbys, blir likest mulig. Underlagt anbudsprosesser vil man få differensierte satser, noe som igjen vil komplisere evaluering av ulike tilbud .
Lederne er en fagforening og ønsker derfor å vektlegge retten til å være fagorganisert og tilhøre en tariffavtale , uavhengig av hvilken tilknytning til arbeidslivet man har. Inkludering i arbeidslivet kan måles og forståes på mange ulike vis, men det å holdes utenfor kollektive avtaler er utelukkende negativt. Derfor bør arbeidstakere på VTA-O forstås som arbeidstakere, innlemmes i sentrale og lokale avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. Som under VTA-S ordningen bør arbeidstakere under VTA-O lønnes med minimum 20 % av sammenliknbar tarifflønn.
Tilskudd til arbeidsgivere bør erstattes med midler til oppfølgning av arbeidstaker og arbeidsgiver . Arbeidsgivere oppgir at de sjelden etterspør tilskudd og at dette ikke utgjør noen relevant suksessfaktor.
Høringssvar - Forslag til forskrift om pilotprosjekt med forsterket oppfølging for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter
Lederne har med interesse lest Høringsnotat av 31. oktober fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som gjelder forslag til forskrift om pilotprosjekt med forsterket oppfølging for deltakere i VTA-O. Lederne deler høringsnotatets intensjon om en styrket oppfølgingsordning for deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter (VTA-O).
Ledernes medlemmer og tillitsvalgte undrer seg litt over departements valg knyttet til stortingets anmodningsvedtak. Er det egentlig behov for et pilotprosjekt i denne saken? Det stortinget etterspør er forskriftsendringer som med relativ enkelhet kan endres, testes ut, evaluere og deretter justere ved behov.
Likeledes så finnes det mye dokumentert kunnskap om denne målgruppen, hva de trenger, hva som fungerer, og ikke minst hva arbeidsgiverne ønsker seg.
Lederne er av den oppfatning at det ikke er nødvendig med en pilot, men hvis det allikevel blir gjennomført, så fremstår det det uklart hvilket forhold og overføringsverdi det eventuelt blir mellom utvikling av forskrift for en pilot, og utvikling av forskrifter for en permanent ordning. Varigheten på et eventuelt pilotprosjekt fremkommer heller ikke av informasjonen.
Stortingets anmodningsvedtak ber helt eksplisitt regjeringen om å «sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging». Dette uavhengig av bosted, og med et omfang «tilsvarende det som praktiseres i HELT MED». Videre sier anmodningsvedtaket at «oppfølgningen må kunne gis av andre enn NAV, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedrifter , og «gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver». Lederne merker seg at heller enn å vektlegge HELT MEDs sentrale plass i anmodningsvedtaket, gjør Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag det uklart om og hvordan HELT MED og f orhåndsgodkjente tiltaksarrangører kan spille en rolle i piloten, og da muligens i den den fremtidige permanente ordningen?
Lederne mener Arbeids- og inkluderingsdepartementet eksplisitt bør rydde plass til HELT MED og forhåndsgodkjente tiltaksarrangører i sitt forslag, og samtidig utelukke oppfølgning i regi av NAV .
NAV bør ikke sitte på alle sider av bordet under utforming av pilot og forskrifter for pilot, under gjennomføring og evaluering, og som deltaker i det samme pilotprosjektet, og, til sist, som den helt sentrale aktøren i arbeidet med å utvikle en permanent ordning med tilhørende forskrifter. NAVs rolle bør ikke være å bygge opp parallell kompetanse, dels konkurrerende med annen offentlig/privat virksomhet.
Arbeidstakers og arbeidsgivers behov bør ligge til grunn for og styre alle forskriftendringer og evt. prøveordninger. I likhet med andre aktører på dette feltet mener Lederne at forutsigbarhet, fleksibilitet og oppfølgning av og for de som tilbyr arbeidsplasser, og de som skal jobbe hos disse arbeidsgiverne, bør være det styrende, og ikke hvilke administrative tilpasninger NAV måtte ønske seg som mellomledd. Tilbydere av oppfølgingstjenester finnes allerede over hele landet med spesialisert kompetanse og langvarige relasjoner til arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er vanskelig å se hvorfor NAV skal være konkurrende med disse aktørene.
Oppfølgingen bør anses som del av tilbudet innen Varig tilrettelagt arbeid . Det bør reguleres av Forskrift om arbeidsmarkedstiltak – kapittel 14, ikke kapittel 4, som regjeringen foreslår.
Kravet til forutsigbarhet og langsiktig relasjonsbygging mellom arbeidsgivere, jobbveileder og ansatte i VTA-O utgjør suksesskriteriene i dette arbeidet. Målgruppen «varig tilrettelagt» forutsetter et innsatsnivå hvor tiltaksansatte innehar spesiell kompetanse og kan møte behov for spesiell tilrettelegging. Det kan gi negative konsekvenser hvis “styrket oppfølgning ” også tilordnes kategorien «situasjonsbestemt innsats». Aktivitetene som tilbys under NAVs innsatskategori «situasjonsbestemt innsats» dekker andre mer kortsiktige behov enn den målgruppen for en styrket oppfølgning har. Innplassering i sistnevnte kategori tilsier at de det gjelder kan få kortere aktiviteter, tjenester som kvalifisering og hjelp til jobbsøking – et innsatsnivå som ikke på noen måte harmonerer med de reelle behovene til personene oppfølgingen er ment for.
Lederne mener også, i likhet med ASVL, at finansieringen av oppfølgingen bør anses som et delelement i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid . I Varig tilrettelagt arbeid tildeles enkeltplasser til forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, og med plassene medfølger et tilskudd. Bedriftene bør kunne tilby en 1:15-oppfølging til samme pris som tilskuddet som i dag tildeles arbeidsgiveren, jfr. ASVLs beregninger.
NAVs rolle kan og bør forståes om en tilrettelegger og kontrollør , ikke som en detaljstyrer med uklare, mangesidige og dels motstridende interesser som kan ramme det enkelte arbeidsforhold eller i relasjonen mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og tilbydere av oppfølgingstiltak.
Erfaring tilsier at en stillingsbrøk mellom 50 og 100% bør tilstrebes, men at man ved behov kan redusere stillingsandelen. Disse ordningene handler om individuelle tilpasninger til personer som ofte står et stykke fra det ordinære arbeidsmarkedet, og derfor bør det åpnes opp for at arbeidstakerne kan ha med seg assistent på jobb .
Basert på forrige punkt bør regjeringen og NAV legge til side alle ambisjoner og ønsker om anbudsutsetting av denne ordningen. Det er dokumentert at det både faglig og juridisk ikke står seg å legge en markedsmessig forståelse til grunn for etablering og videreutvikling av denne type ordninger. Tvert imot vil anbudsutsetting av denne type ordninger medføre negative effekter, både for arbeidsgivere og for arbeidstakere. Lov om offentlige anskaffelser bør ikke utgjøre rammen for disse anskaffelsene.
Det er fastslått av ESA at disse tiltakene er å forstå som sosiale tjenestene av allmenn interesse, og dermed ikke underlagt markedsprinsipper. Det er vanskelig å argumentere med noen fordeler knyttet til å anbudsutsette disse tjenestene. T ilbudene til disse målgruppene (VTA og VTA-O) bør skjermes fra den usikkerhet og kortsiktighet som preger virksomhet underlagt anbudsprosesser. Disse gruppene er ikke en del av det ordinære arbeidsmarkedet og er helt avhengige av individualiserte oppfølgningsløp.
Det bør likeledes etableres faste tilskuddssatser for oppfølgingen, slik at man kvaliteten på tjenesten som tilbys, blir likest mulig. Underlagt anbudsprosesser vil man få differensierte satser, noe som igjen vil komplisere evaluering av ulike tilbud .
Lederne er en fagforening og ønsker derfor å vektlegge retten til å være fagorganisert og tilhøre en tariffavtale , uavhengig av hvilken tilknytning til arbeidslivet man har. Inkludering i arbeidslivet kan måles og forståes på mange ulike vis, men det å holdes utenfor kollektive avtaler er utelukkende negativt. Derfor bør arbeidstakere på VTA-O forstås som arbeidstakere, innlemmes i sentrale og lokale avtaler mellom arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner. Som under VTA-S ordningen bør arbeidstakere under VTA-O lønnes med minimum 20 % av sammenliknbar tarifflønn.
Tilskudd til arbeidsgivere bør erstattes med midler til oppfølgning av arbeidstaker og arbeidsgiver . Arbeidsgivere oppgir at de sjelden etterspør tilskudd og at dette ikke utgjør noen relevant suksessfaktor.