Dato: 01.12.2023 Høringssvar fra Agder fylkeskommune på forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet Høringen er politisk behandlet i fylkesutvalget 28. november og skal behandles i fylkestinget 12. desember 2023. Endelig vedtak ettersendes. Fylkesutvalget – vedtak Fylkesutvalget vedtar høringssvar til forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften. Fylkesutvalget vil trekke frem følgende: Det er behov for gjennomgang av lover og forskrifter for at det best mulig legges til rette for at vi som nasjon kan håndtere det høye antall flyktninger som kommer til Norge. Når vi går inn i et tredje år med svært høye ankomster, og det kommunale tjenesteapparatet opplever stort press, må rammebetingelsene bidra til å opprettholde kommunenes kapasitet til å fortsette bosettingsarbeidet. Tiltak i form av treffsikre virkemidler og økonomisk støtte er viktigere enn å pålegge kommunene for mange lov- og forskriftsfestede krav i de korte introduksjonsprogrammene som mange deltakere med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til. Vurdering Når vi går inn i et tredje år med svært høye ankomster, og det kommunale tjenesteapparatet opplever stort press, må rammebetingelsene, både økonomiske og lovmessige, bidra til å opprettholde kommunenes kapasitet til å fortsette bosettingsarbeidet. Agder fylkeskommune mener at treffsikre virkemidler og økonomisk støtte er viktigere enn å pålegge kommunene flere krav i de korte introduksjonsprogrammene som mange deltakere med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til. Innføres flere krav i lov og forskrift, bør det også medfølge økonomisk inndekning for kommunene og NAV. Det vises i høringsnotatet til at kun 35 prosent av deltagerne hadde fått arbeidsrettede tiltak som en del av sitt introduksjonsprogram ved utgangen av 2022, og at departementet ser at dette er for lavt. Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (Prop. 107 L) trådte i kraft ved inngangen til sommeren 2022, og de fleste startet derfor i introduksjonsprogrammet høsten 2022. Ved utgangen av 2022 hadde deltakerne derfor hatt kort tid i programmet. På det tidspunktet hadde personer med midlertidig kollektiv beskyttelse kun rett til norskopplæring i 12 måneder. Samlet kan dette ha bidratt til at andelen deltakere med arbeidsrettede tiltak i program var lav ved datauttrekk. Etter revidert statsbudsjett i 2023 har kommunene fått anledning til å tilby norskundervisning i ytterligere seks måneder ved behov. Mulighet til å gi norskopplæring i inntil 18 måneder kan bidra til at arbeidsrettede elementer får større plass på et tidligere tidspunkt i programtiden. Det vil være interessant å gjøre et tilsvarende uttrekk ved utgangen av 2023 for å se om tidspunkt for måling kan ha hatt betydning for resultatet. 4.1 Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer Departementet foreslår at det forskriftsfestes et konkretisert og noe innskjerpet minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer i introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid etter integreringsloven § 37 c andre ledd (for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse med u tdanning på videregående nivå eller høyere fra før). Det vises til modellen fra Danmark, hvor minstekravet til virksomhetspraksis eller ansettelse med lønnstilskudd er 15 timer. Ved å innføre krav til mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, er det en bekymring om det private næringslivet og offentlig sektor er klar for å ta imot enda flere personer med lite norskferdigheter. Parallelt med at mer arbeidsretting forskriftsfestes, skal bedrifter/virksomheter også være opplæringsarena for flere deltakere i videregående opplæring for voksne (VOV), som i 2024 erstatter dagens forsøk med modulstrukturert fag og yrkesopplæring. Større press på arbeidsgivere kan gi utfordringer i form av en konkurranse om opplæringsplasser i bedrifter og virksomheter, slik at det kan bli mer krevende for fylkeskommunen å få utplassert deltakere som skal inn i et Modulstrukturert fag- og yrkesopplærings- (MFY) / VOV-løp. For å lykkes med å få arbeidsgivere med på laget, bør myndighetene vedta ubyråkratiske økonomiske støtteordninger for arbeidsgivere som i praksis gjør det mulig for dem å gjøre bedriften sin til opplæringsarena. En annen bekymring er hvordan forskriftsendringen kan hindre bruk av medbrakt kompetanse. De fleste personer med midlertidig kollektiv beskyttelse får ikke godkjent videregående opplæring fra hjemlandet i Norge. Dette gjelder særlig de som har en yrkesfaglig videregående opplæring. Målet om rask overgang til arbeid blir da som ufaglært. I karriereveiledningen tas det utgangspunkt i om den medbrakte utdanningen er godkjent i Norge når det veiledes videre om muligheter innen utdanning/overgang til arbeid som faglært. Målet for deltakere i introduksjonsprogrammet, og formålsparagrafen i integreringsloven, er å oppnå varig tilknytning til arbeidslivet. Det er det vanskelig å oppnå som ufaglært. Agder fylkeskommune stiller spørsmål ved om det er realistisk at et program på seks måneder skal få flertallet av ukrainere over i arbeid. Det kan være mer hensiktsmessig å legge til rette for at personer med medbrakt kompetanse kan bruke tiden innenfor introduksjonsprogrammets rammer til å oppnå nødvendig supplerende kompetanse som gir godkjent fagbrev/utdanning i Norge. Når krigen varer over tid, vil graden av langsiktighet i planlegging av utdannelse, og graden av styrke i arbeidstilknytningen for flyktningene være direkte proporsjonal med tiden siden krigsutbruddet. Jo lenger tid som går, jo mer ressurser bør man bruke på utdannelse med tanke på en varig tilknytning til arbeidslivet. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon. Dersom krav om minstekrav til arbeidsretting innføres, støttes det at kravet bør angis som andel. Det gir bedre muligheter for individuell tilpasning utfra den enkelte deltakerens forutsetninger og mulighetene på det lokale arbeidsmarkedet. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs. Dette spørsmålet gjelder defineringen av hvilke forhold minstekravet kan oppfylles under. Departementets definisjon om hva som vil gjelde som arbeidsrettede elementer kan bli for streng og lite fleksibel. Frivillige organisasjoner er nevnt kun indirekte, ved at man kan ha «praksis på en arbeidsplass». Det finnes gode lokale eksempler på samarbeid mellom kommuner, voksenopplæringer/ introprogram og frivillige organisasjoner, der ulike avtalefestede former for deltakelse i frivillig innsats inkluderes i timeantallet i introduksjonsprogrammet. Minstekravet slik det foreslås kan oppfattes dithen at det utelukker denne type ordninger. Det ville være uheldig, da planlagt og tilpasset deltakelse i frivillig arbeid i stor grad kan være arbeidsrettet gjennom å gi språkopplæring, nettverk, referanser og attester - samt trivsel og mestring. I samarbeid med frivillige organisasjoner kan introduksjonsprogrammet arbeidsrettes ved at man får brukt språket i en praksisnær kontekst og får øvd opp ikke-formell kompetanse som kan være nyttig i arbeidslivet. Minstekravet bør gjøres åpnere for ulike lokale former for tilpasset praksis i form av innsats i frivillige organisasjoner. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om minstekravet for arbeidsretting bør gjelde fra første dag i programmet eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet. Minstekravet bør gjelde fra den tredje måneden i programmet. Det er da større sannsynlighet for bedre språkkompetanse i norsk, noe som gir bedre forutsetninger for å nyttiggjøre seg språkopplæringen i en praksissituasjon, i tillegg til en mer håndterbar oppfølgingssituasjon for arbeidsgiver. 4.4 Forholdet til øvrige deltakere i introduksjonsprogrammet Foreslåtte endringer i høringsnotatet gjelder for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Departementet fremhever at kravene overfor personer med midlertidig kollektiv beskyttelse kan stimulere til bedre samarbeid med NAV og arbeidsgivere, som kan komme alle deltagere til gode. Arbeidsgiverne har en nøkkelrolle i dette arbeidet, både for at flyktninger og andre grupper utenfor arbeidslivet skal få mulighet til å bli selvforsørgende. Statistikk fra NAV viser at over 600 000 personer nasjonalt står utenfor arbeidslivet, samtidig som bedriftene mangler arbeidskraft. NHOs medlemsundersøkelse i mai viser at fremtidsutsiktene blant medlemsbedriftene er ytterligere svekket fra april, hvor et betydelig flertall forventer en forverret situasjon fremover. Samtidig har høye strømpriser og rente bidratt til at antallet konkurser har økt drastisk de første månedene i år. Økningen er på 40 % sammenlignet med i fjor, ifølge SSB . Det er stor usikkerhet i den økonomiske utviklingen, og i tillegg må bedriftene skape jobber i et arbeidsliv i rask endring. I første kvartal 2023 fortsetter sysselsettingsveksten å avta og det er tredje kvartal på rad med nedadgående vekst. Det er et tverrsektorielt ansvar å sørge for at flere deltar i arbeidslivet og at en i større grad sikrer at bedriftene finner den kompetansen de trenger fremover. Å redusere antall unge i utenforskap i tillegg til å integrere mange flyktninger, er to av de store og kanskje mest krevende samfunnsutfordringer kommunene har i dag. Arbeids- og språkpraksis er ettertraktet av mange grupper som står utenfor arbeidslivet. Det er imidlertid nødvendig at det ikke finnes systematisk og utilsiktet forskjellsbehandling av flyktninger i møte med arbeidslivet og virkemiddelapparatet, og at alle grupper ivaretas på like vilkår med det de har med seg av utdanning, kompetanse og erfaringer. 4.5 Økonomiske konsekvenser Det er ingen direkte økonomiske konsekvenser for Agder fylkeskommune dersom AIDs forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften blir vedtatt. Samtidig er det allerede nå et økende behov for tjenester fra Karriere Agder for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Dersom mange ukrainere raskt kommer ut i en jobb som ikke er i tråd med medbrakt kompetanse, og dersom krigen varer lenge og de blir i Norge over tid, vil det være ytterligere behov for mer opplæring og veiledning fra de fylkesvise karrieresentrene for å få godkjent og supplert medbrakt kompetanse til norske krav. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
