Dato: 05.12.2023 Departementet ber i høringsnotatet særlig om innspill på forslag knyttet til minstekrav til omfang av arbeidsrettede elementer og til økonomiske og administrative konsekvenser. Bergen kommune vil gi innspill på disse, i tillegg til de andre forslagene i høringsnotatet som vil bidra til rask overgang til arbeid for flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse. Innspillene fra Bergen kommune følger samme rekkefølge som forslagene kommer frem i høringsnotatet. Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon. Bergen kommune mener at kravet til omfang av arbeidsrettede elementer bør angis som en andel av programtiden, og ikke som et timeantall per uke. Introduksjonsprogrammet skal tilpasses den enkeltes behov, yrkesmål, kapasitet i kommunen og muligheter i det lokale arbeidsmarkedet. Regelverket bør derfor gi kommunene fleksibilitet til å vurdere om de arbeidsrettede elementene kan og bør tilbys jevnt gjennom programmet, eller tilbys som et intensivt tilbud senere i programtiden. Videre mener Bergen kommune at andelen som angir minstekravet ikke bør settes høyere enn 50 prosent. Dersom andelen settes for høyt, kan det føre til mer bruk av forlenget program for å oppfylle minstekravet til arbeidsrettede elementer. Et minstekrav på 50 prosent er likevel ikke til hinder for at kommunene kan tilby en høyere andel arbeidsrettet innhold Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs. Departementet ønsker også innspill på om det er andre arbeidsrettede elementer som bør være med i listen. Bergen kommune er positiv til en konkretisering av hva som er minstekrav for arbeidsrettede elementer. Samtidig bør det legges til flere minstekrav eller en setning som gir kommuner, NAV og andre aktører handlingsrom til å utvikle og benytte alternative tiltak som kan oppfylle samme formål. Alternativ til arbeidsrettet element kan for eksempel være frivillig arbeid, etablererkurs og arbeidslivsforberedende kurs. Et minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer kan gjelde i hele programtiden, eller det kan inntre lengre ut i programmet. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør gjelde fra første dag i program eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet. Bergen kommune mener minstekravet til omfang av arbeidsrettede elementer bør gjelde fra den tredje måneden i programmet. Med det høye deltakertallet vi nå står ovenfor vil det være svært krevende å sikre minstekravene fra første dag i program. For arbeidspraksis og arbeidsmarkedstiltak er en også avhengig av kapasitet og samarbeidsvilje fra lokalt arbeidsmarked og NAV. At kravet gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet er likevel ikke til hinder for at arbeidsrettede elementer kan tilbys tidligere. Forlengelse av introduksjonsprogrammet Departementet foreslår at program med sluttmål om arbeid etter integreringsloven § 37 c andre ledd bare kan forlenges dersom deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50 prosent av den forlengede programtiden. Departementet foreslår ikke tilsvarende krav for forlengelse av introduksjonsprogram etter § 37 c tredje ledd, jf. § 13 tredje eller fjerde ledd Bergen kommune er positiv til å spisse vilkårene for forlengelse av introduksjonsprogrammet og støtter forslaget om at personer med sluttmål om arbeid bare kan få forlengelse av program dersom arbeidspraksis utgjør en viss andel av den forlengede programtiden. I tillegg til grunnvilkåret om at programmet bare kan forlenges hvis det er grunn til å forvente at deltakeren vil oppnå sitt sluttmål med en forlengelse. Bergen kommune er imidlertid ikke enig i at deltidsarbeid som utgjør minst 50 prosent av den forlengede programtiden skal gi grunnlag for forlengelse. Etter vår oppfatning vil det være mer hensiktsmessig å avslutte deltakere som har tilknytning til arbeidslivet gjennom deltidsarbeid. Gjeldende praksis i Bergen er å avslutte deltakere med deltidsarbeid, med unntak av svært lave stillingsprosenter. Deltidsprogram og mulighet for kommunen til å avslå program Departementet foreslår å endre integreringsforskriften slik at muligheten for deltidsprogram kun skal gjelde dersom kommunen ikke har kapasitet til å tilby fulltidsprogram. Dersom den enkelte ikke har jobb og velger å delta i introduksjonsprogrammet, mener departementet at det klare utgangspunktet bør være et fulltidsprogram, slik det er etter de øvrige reglene. Bergen kommune støtter forslaget om at muligheten for deltidsprogram kun skal gjelde dersom kommunen ikke har kapasitet til å tilby fulltidsprogram. Ettersom lønnet arbeid kan inngå i programmet, ser vi ikke at deltaker skal ha anledning til å velge deltidsprogram. Denne endringen vil bidra til mer likebehandling mellom introduksjonsdeltakere som følger midlertidig og ordinært regelverk. Departementet foreslår å forskriftsfeste at kommunen kan avslå krav om deltagelse i introduksjonsprogram for personer som har jobb eller tilbud om jobb. Avslag vil bare være aktuelt dersom jobben eller jobbtilbudet er på tilnærmet fulltid. Avslag på introduksjonsprogram påvirker ikke retten til norskopplæring etter integreringsloven § 37 d. Bergen kommune støtter forslaget om at kommunen skal kunne avslå krav om deltakelse i introduksjonsprogram for personer som allerede har jobb tilnærmet fulltid eller tilbud om dette. Forholdet til øvrige deltagere i introduksjonsprogrammet Endringene i dette høringsnotatet foreslås for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Bakgrunnen er at departementet kan gi forskrift for å tilpasse integreringstiltak til denne gruppen, mens det krever lovendring å innføre det for øvrige deltagere. Departementet vil vurdere tilsvarende endringer for øvrige grupper på sikt. Bergen kommune har forståelse for at det i tider med høye ankomster er naturlig å prioritere tiltak for personer med kollektiv beskyttelse for å håndtere en situasjon preget av mye usikkerhet. Samtidig vil byrådet anbefale at departementet vurderer lignende endringer i lovverket for øvrige flyktninggrupper på sikt dersom det er noen av de midlertidige endringene som viser seg å ha særlig positive effekter på inkluderingsprosessen og overgang til arbeid. Økonomiske og administrative konsekvenser endringene for fordrevne fra Ukraina. Departementet ber om høringsinstansenes innspill på kapasitet og personell til å følge opp kravet. Bergen kommune mener det vil bli en utfordring å ha tilstrekkelig kapasitet og personell til å følge opp minstekravene til arbeidsretting som er foreslått i høringen. Kommunen har allerede et særlig fokus på arbeidsrettet innhold i introduksjonsprogrammet, men det vil likevel kreve ytterligere ressurser å skulle følge opp og sikre at kravene ivaretas for alle deltakere. Vi opplever allerede at kapasiteten i tjenestene er presset, og at rekruttering av nyansatte begynner å nå et metningspunkt. Bergen kommune vil påpeke at både NAV og arbeidsgivere har en avgjørende rolle i å knytte introduksjonsprogrammet enda tettere opp mot arbeidslivet, som det også fremkommer i høringsnotatet fra departementet. Det vil derfor være vanskelig for kommunene å oppfylle forskriftsfestede minstekrav til arbeidsrettede elementer, når kommunen er avhengig av andre aktører for å oppfylle kravet. Dersom minstekravene til arbeidsrettede elementer blir vedtatt i forskrift, bør også NAV bli pålagt en større del av ansvaret for arbeidsrettede elementer som kan inngå i programmet, bl.a. ved å tilby flere statlige arbeidsmarkedstiltak. Det er også nødvendig med flere og nye virkemidler for å motivere arbeidsgivere til å ta imot flyktninger i praksis – og ikke minst ansette dem. Slik situasjonen er i dag er det allerede en «konkurranse» mellom ulike aktører om å rekruttere arbeidsgivere til å tilby språktrening, arbeidspraksis og ordinært arbeid for personer uten fast arbeid. Økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet vil føre til at henvendelsene fra de ulike ovennevnte aktørene vil øke og mulighetene for innpass blir færre for alle. For å unngå denne økende «konkurransen» og mange henvendelser til arbeidsgivere fra flere ulike aktører, anbefaler Bergen kommune at NAV regionalt får ansvar for å fremskaffe og inngå intensjonsavtaler med arbeidsgivere. Dette vil avlaste kommunene og gjøre dialogen med arbeidsgiver mer målrettet og profesjonell, samt sikre rekruttering til sektorer med behov for arbeidskraft. Øvrige innspill for å bidra til rask overgang til arbeid for personer med kollektiv beskyttelse Unntak fra språkkrav ved ansettelser i offentlig sektor: Høye språkkrav er et hinder for at flyktninger kan komme raskt i jobb, særlig i offentlig sektor. Bergen kommune mener det i større grad må åpnes for å gjøre unntak fra språkkrav ved ansettelser i det offentlige, særlig innenfor sektorer med stort behov for arbeidskraft. Fjerne krav om integreringsplan for deltakere med rett til introduksjonsprogram etter midlertidig regelverk: Bergen kommune vil foreslå å fjerne lovkravet om integreringsplan for deltakere med rett til introduksjonsprogram etter midlertidig kapittel i integreringsloven. Et slikt forslag vil innebære at vedtak om deltakelse i introduksjonsprogram må inneholde sluttmål og varighet av program, men at elementene i program og omfanget av disse ikke trenger å vedtaksfestes. Bergen kommune vil imidlertid påpeke at kommunen likevel må ha en plikt til å dokumentere hvilket tilbud den enkelte deltaker får i sitt introduksjonsprogram gjennom registrering i fagsystem/NIR. En slik midlertidig endring vil forenkle saksbehandlingen knyttet til deltakere med kollektiv beskyttelse, og på den måten være ressursbesparende for kommunen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
