Høringssvar til Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AIDs) forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften, økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet á 24.10.2023
AID ber om innspill på høringsnotat om forslag til endring av forskrift til integreringsloven. Her er Nesodden kommunes svar, forankret hos kommunalsjef for helse, omsorg og sosial.
Til kapittel 4.1 Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon.
Nesodden kommune mener et konkret, gjennomsnittlig, minimums timeantall per uke er mest hensiktsmessig. Det vil være lettere å administrere og holde oversikt over enn en prosentvis andel av programmet eller en kombinasjon av de to.
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs
Nesodden kommune mener at i alle fall følgende punkter bør inngå som arbeidsrettet aktivitet i tillegg til de over nevnte:
§ standardelementet Livsmestring i et nytt land, og i særdeleshet 'Ressurs for veiledere i karrierekompetanse, inkludert kunnskap om arbeid og utdanning'
§ samfunnskunnskap på eget språk
§ karriereveiledning, som et tiltak i oppstartsfasen av introprogrammet , slik at deltakeren og veiledere har et bedre grunnlag for å vurdere en karriereretning
Vi tror det kan være lurt ikke å definere en spesifikk liste over elementer. Som eksempel kan nevnes at et besøk på en jobbmesse for spesifikke bransjer, kanskje da ville blitt ekskludert som arbeidsrettet element, når det faktisk kunne føre direkte til jobb.
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør gjelde fra første dag i program eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet.
Først en avklaring: I vårt svar forholder oss til ordlyden slik den er formulert til slutt i høringsnotatet, i kap. 6 Forslag til forskriftendringer. I det alternative forslaget til ny § 43 h Omfang av arbeidsrettede elementer, står det: « Etter tre måneder i et introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid» osv. Ellers i høringsnotatet står det « fra den tredje måneden» . Det første innebærer tre måneder før det er krav om at arbeidsrettede elementer skal tre inn, det andre innebærer to måneder før det er krav om at arbeidsrettede elementer skal tre inn. Altså en betydelig forskjell. Vi legger til grunn at departementet har ment etter tre måneder i program .
Nesodden kommunes synspunkt er at «etter tre måneder i et introduksjonsprogram» er det mest realistiske alternativet. Kommunene skal skaffe til veie et stort antall arbeidsrettede tiltak, og dette vil være tidkrevende. Med tanke på at det hentes inspirasjon fra Danmark, må det påpekes at danske kommuner har krav om at flyktningene skal starte opp i introduksjonsprogram innen seks måneder, mens det i Norge er krav om maksimum tre måneder fra bosetting til oppstart i program.
Det er viktig at det legges til rette for at kommunene har reelle muligheter for å realisere den nye forskriftens intensjoner. Det mener vi gjøres best ved at kravet om arbeidsrettede elementer inntrer etter tre måneder i program.
Til kapittel 4.3 Deltidsprogram og mulighet for kommunen til å avslå program
Nesodden kommune ser det som en fordel om direktoratet presiserer hvordan «tilnærmet fulltids jobb» skal defineres.
Til kapittel 5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på kapasitet og personell til å følge opp kravet
Departementet antar at kommunens utgifter til sosialhjelp vil øke på kort sikt som følge av forskriftsendringen, men at dette vil utlignes av lavere kostnader til introduksjonsstønad. Nesodden kommune tror at departementet kan ha rett i dette.
Likevel vil endringene som høringsnotatet skisserer, kreve mer ressurser. Vi mener det er et premiss for å lykkes med omleggingen, er at en vesentlig del av norskopplæringen tilbys på arbeidsplassene. Dette vil sannsynligvis være positivt for introdeltakerne, men det vil kreve mer logistikk, reisetid og utgifter til transport (biler) for at lærerne skal kunne ta seg rundt. Det er også viktig at de aktuelle arbeidsplassene har ressurser til å tilrettelegge for flyktningene.
Mange deltakere med svært begrensede norskkunnskaper vil komme ut på arbeidsplasser. Dette vil medføre økt behov for tett oppfølging av både deltakere og arbeidsgivere. Det er viktig å fremheve at de foreslått endringene er helt avhengige av at det opprettholdes et godt samarbeid med og velvilje hos arbeidsgivere.
Vi vurderer at det vil være mulig å rekruttere personell til å utføre oppfølgingen, men at dette vil spise en større andel av integreringstilskuddet. Vi antar at hovedutfordringen vil ligge i å skaffe til veie tilstrekkelig antall arbeidsplasser og praksisplasser. Det er viktig å se de foreslåtte endringene i sammenheng med at NAV Nesodden opplever økende arbeidsledighet og en økning i antall konkurser og økonomiske vansker hos flere bedrifter. NAV Nesodden opplever at mange arbeidsgivere er avventende både til å tilby arbeidspraksis og nyansettelser i den aktuelle situasjonen.
De foreslåtte endringene i integreringsforskriften vil kreve en styrking av NAVs budsjetter for lønnstilskudd og mentortilskudd dersom vi skal få næringslivet med på dette krafttaket. Vi ser at også Danmark lener seg tungt på lønnstilskudd og praksis.
Vi vurderer at statlige og regionale myndigheter må ta et betydelig ansvar for å bidra til at både offentlige og private arbeidsgivere i større grad enn i dag vil tilby arbeidspraksis og ansettelser til flyktninger.
Vi vil oppfordre staten til å utarbeide et lett tilgjengelig, digitalt norskopplæringstilbud til ukrainere, som kan kombineres med arbeid. Det er unødvendig at hver kommune for seg skal bruke ressurser på å lage dette.
I tillegg er det svært viktig, blant annet i forbindelse med en eventuell utvidelse av program, at det raskt blir avklart om flyktningenes medbrakte kompetanse blir godkjent. Vi er kjent med at kapasiteten innen dette området er styrket, men tror en ytterligere forsterkning er nødvendig. Det vil være til alles fordel at de som har en fagkompetanse som kan være til nytte i Norge, får benyttet denne.
AID ber om innspill på høringsnotat om forslag til endring av forskrift til integreringsloven. Her er Nesodden kommunes svar, forankret hos kommunalsjef for helse, omsorg og sosial.
Til kapittel 4.1 Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon.
Nesodden kommune mener et konkret, gjennomsnittlig, minimums timeantall per uke er mest hensiktsmessig. Det vil være lettere å administrere og holde oversikt over enn en prosentvis andel av programmet eller en kombinasjon av de to.
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs
Nesodden kommune mener at i alle fall følgende punkter bør inngå som arbeidsrettet aktivitet i tillegg til de over nevnte:
§ standardelementet Livsmestring i et nytt land, og i særdeleshet 'Ressurs for veiledere i karrierekompetanse, inkludert kunnskap om arbeid og utdanning'
§ samfunnskunnskap på eget språk
§ karriereveiledning, som et tiltak i oppstartsfasen av introprogrammet , slik at deltakeren og veiledere har et bedre grunnlag for å vurdere en karriereretning
Vi tror det kan være lurt ikke å definere en spesifikk liste over elementer. Som eksempel kan nevnes at et besøk på en jobbmesse for spesifikke bransjer, kanskje da ville blitt ekskludert som arbeidsrettet element, når det faktisk kunne føre direkte til jobb.
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør gjelde fra første dag i program eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet.
Først en avklaring: I vårt svar forholder oss til ordlyden slik den er formulert til slutt i høringsnotatet, i kap. 6 Forslag til forskriftendringer. I det alternative forslaget til ny § 43 h Omfang av arbeidsrettede elementer, står det: « Etter tre måneder i et introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid» osv. Ellers i høringsnotatet står det « fra den tredje måneden» . Det første innebærer tre måneder før det er krav om at arbeidsrettede elementer skal tre inn, det andre innebærer to måneder før det er krav om at arbeidsrettede elementer skal tre inn. Altså en betydelig forskjell. Vi legger til grunn at departementet har ment etter tre måneder i program .
Nesodden kommunes synspunkt er at «etter tre måneder i et introduksjonsprogram» er det mest realistiske alternativet. Kommunene skal skaffe til veie et stort antall arbeidsrettede tiltak, og dette vil være tidkrevende. Med tanke på at det hentes inspirasjon fra Danmark, må det påpekes at danske kommuner har krav om at flyktningene skal starte opp i introduksjonsprogram innen seks måneder, mens det i Norge er krav om maksimum tre måneder fra bosetting til oppstart i program.
Det er viktig at det legges til rette for at kommunene har reelle muligheter for å realisere den nye forskriftens intensjoner. Det mener vi gjøres best ved at kravet om arbeidsrettede elementer inntrer etter tre måneder i program.
Til kapittel 4.3 Deltidsprogram og mulighet for kommunen til å avslå program
Nesodden kommune ser det som en fordel om direktoratet presiserer hvordan «tilnærmet fulltids jobb» skal defineres.
Til kapittel 5. Økonomiske og administrative konsekvenser
Ø Departementet ber om høringsinstansenes innspill på kapasitet og personell til å følge opp kravet
Departementet antar at kommunens utgifter til sosialhjelp vil øke på kort sikt som følge av forskriftsendringen, men at dette vil utlignes av lavere kostnader til introduksjonsstønad. Nesodden kommune tror at departementet kan ha rett i dette.
Likevel vil endringene som høringsnotatet skisserer, kreve mer ressurser. Vi mener det er et premiss for å lykkes med omleggingen, er at en vesentlig del av norskopplæringen tilbys på arbeidsplassene. Dette vil sannsynligvis være positivt for introdeltakerne, men det vil kreve mer logistikk, reisetid og utgifter til transport (biler) for at lærerne skal kunne ta seg rundt. Det er også viktig at de aktuelle arbeidsplassene har ressurser til å tilrettelegge for flyktningene.
Mange deltakere med svært begrensede norskkunnskaper vil komme ut på arbeidsplasser. Dette vil medføre økt behov for tett oppfølging av både deltakere og arbeidsgivere. Det er viktig å fremheve at de foreslått endringene er helt avhengige av at det opprettholdes et godt samarbeid med og velvilje hos arbeidsgivere.
Vi vurderer at det vil være mulig å rekruttere personell til å utføre oppfølgingen, men at dette vil spise en større andel av integreringstilskuddet. Vi antar at hovedutfordringen vil ligge i å skaffe til veie tilstrekkelig antall arbeidsplasser og praksisplasser. Det er viktig å se de foreslåtte endringene i sammenheng med at NAV Nesodden opplever økende arbeidsledighet og en økning i antall konkurser og økonomiske vansker hos flere bedrifter. NAV Nesodden opplever at mange arbeidsgivere er avventende både til å tilby arbeidspraksis og nyansettelser i den aktuelle situasjonen.
De foreslåtte endringene i integreringsforskriften vil kreve en styrking av NAVs budsjetter for lønnstilskudd og mentortilskudd dersom vi skal få næringslivet med på dette krafttaket. Vi ser at også Danmark lener seg tungt på lønnstilskudd og praksis.
Vi vurderer at statlige og regionale myndigheter må ta et betydelig ansvar for å bidra til at både offentlige og private arbeidsgivere i større grad enn i dag vil tilby arbeidspraksis og ansettelser til flyktninger.
Vi vil oppfordre staten til å utarbeide et lett tilgjengelig, digitalt norskopplæringstilbud til ukrainere, som kan kombineres med arbeid. Det er unødvendig at hver kommune for seg skal bruke ressurser på å lage dette.
I tillegg er det svært viktig, blant annet i forbindelse med en eventuell utvidelse av program, at det raskt blir avklart om flyktningenes medbrakte kompetanse blir godkjent. Vi er kjent med at kapasiteten innen dette området er styrket, men tror en ytterligere forsterkning er nødvendig. Det vil være til alles fordel at de som har en fagkompetanse som kan være til nytte i Norge, får benyttet denne.
Med vennlig hilsen
Nesodden kommune v/
Nesodden kommune v/