🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften (økt arbei...

Person som ikke har oppgitt navn (524520)

Departement: Familiedepartementet
Referanse: 524520 Dato: 04.12.2023 Tilsvar på om kravet bør angis som konkret timetall eller en andel av programtiden: her har jeg ikke en sterk mening om tidsperspektivet. Jeg synes det er et for høyt krav å stille til kommunene og deltakerne hvis det skal gjelde tidlig i program for det er veldig krevende å lære norsk for mange og det gjør det krevende for kommunen å skaffe språkpraksisplasser eller annet når de ikke har noe særlig kommunikasjonsmuligheter. Jeg tror heller ikke de lærer så mye mer norsk ved å være i en praksis når de ikke har noe grunnlag å bygge på, men det avhenger selvsagt av praksisplassen. Tilsvar på om dette bør inntre fra dag 1 eller lengre ut i programmet: hvis det skal starte fra dag 1, kan det ta lengre tid å komme i gang med intro for det krever arbeidsplasser som kan ta imot folk som ikke kan snakke noe norsk, og evt. er jeg redd det blir sånne arbeidsplasser som organiseres fra skolen med å drifte en kantine eller lignende. Allerede nå har NAV problemer med å finne praksisplasser til de som er ferdige med 12 måneder i intro fordi de ikke er gode nok i norsk. Vi har mange litt godt voksne deltakere og de lærer norsk, men vi ser at det tar tid for mange av dem å kunne fungere med språket. Det er også noen yngre som bruker lang tid på å lære norsk godt nok til å fungere i arbeidsliv og samfunn. Det bør ikke MÅTTE inntre fra dag 1. Tilsvar på om det bør fremgå hvordan praksis kan oppfylles: Jeg tenker nei fordi det kan være kommuner som har mange kreative løsninger som er arbeidsrettede, men som ikke er noen av de nevnte tiltakene i høringen. Det kan gjerne komme frem eksempler, men ikke at man KUN kan bruke de tiltakene. Jeg ser det står at det bør være arbeidsrettede elementer i 15 t/u og at dette kan være som praksis, arbeid eller lønnstilskudd. Alle kommuner har ikke intro i NAV og har dermed ikke mulighet til å gi lønnstilskudd – hva tenker departementet her mtp fordeling av oppgaver mellom kommune og NAV? Det kan fort kan «mange kokker og mye søl». Mange å forholde seg til og ulike utbetalingskilder og søknader og div. Hva er føringene fra dept. her? En mer generell kommentar er at disse kontinuerlige lovendringene er arbeidskrevende å forholde seg til for oss som jobber med dette. Det er vel fjerde lovendring siden 2020 og vi har flere lover vi forholder oss til samtidig. Antall bosettinger gjør det også vanskelig å klare å følge opp loven når så mange skal ut i praksis så tidlig. Når vi blir bedt om å bosette såpass mange hvert år, blir det en utfordring å få dette til. Når vi i tillegg skal i gang med MFY på vgs til høsten 2024, blir dette også en konkurrent om praktisplassene rundt omkring i kommunene. At dette ikke gir mer administrative kostnader, tror jeg ikke er riktig (det er faktisk litt flåsete å skrive i et høringsnotat og vitner om uvitenhet for hvordan kommunene jobber). Det krever mye mer av oss/NAV kommune om vi skal få hver enkelt ut i språk/arbeidspraksis tidlig enn om de er på skolen på norskkurs en stund før vi setter i gang med praksis. Mange er i språkpraksis, men det er godt å ha litt tid til å bli kjent med dem og få kontakt med arbeidsplasser før de MÅ ut. Det er mye bedre når vi tror det kan matche enn hvis vi bare må kaste folk inn et sted. Det vil også gjøre det mer sannsynlig at vi ikke får denne språkpraksisplassen igjen fordi de blir slitne av å jobbe med folk som ikke kan noe særlig norsk. En annen ting er at det er begrenset med praksisplasser i en mange kommuner og når både flyktningtjenesten, NAV og vgs skal «sloss» om de samme plassene, krever det mye tid av oss å finne plasser til alle. Jeg er redd vi «utdanner» folk til et liv i NAV-systemet ved å forkorte intro SÅ mye at de ikke en gang rekker å lære seg greit nok norsk. Så ender det opp med at de går på norskkurs i NAV-regi fordi de ikke har mulighet til å få jobber pga språknivået. Jeg forventer også at staten gjør noe rettet mot arbeidsgivere (både offentlige og private) for å informere om evt. lovendringer og oppfordre til å ta imot folk i praksis eller arbeid. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"