Høringssvar fra Stange kommune
Høringssvar: Forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften for å øke arbeidsfokus i introduksjonsprogrammet.
Stange kommune har mottatt høringsbrevet angående forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften, sendt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 24. oktober. Vi ønsker å gi vårt høringssvar innenfor den fastsatte fristen som er satt til 5. desember
Generelle kommentarer: Stange kommune deler departementets oppfatning om at arbeidsretting er en essensiell del av introprogrammet. Det er allerede lovfestet og noe kommunen etterstreber å oppnå. Vi vurderer at det imidlertid først og fremst er begrensninger i deltakernes norsknivå, manglende match mellom deltakernes utdanning og yrkeserfaring sett opp mot lokale bedrifters behov og for få yrkesrettede kurs som er de største utfordringen for å arbeidsrette det korte programmet i større grad, ikke lovtolkningen.
Det er viktig å presisere at Stange kommune ikke ønsker en slik lovendring velkommen utover den gruppen som omfattes av forslaget, slik det henvises til i høringen som en mulighet videre. Dette fordi det vil vanskeliggjøre å få tilpasset løpet nok til den enkeltes individuelle behov og kompetanseområder samt opprettholde prinsippet om en varig tilknytning til arbeidslivet.
Mens vi jobber intenst med både å finne praksisplasser til det høye antallet flyktninger på korte løp, så ønsker Stange kommune også å nevne at sluttmålet i norsk for personer med utdanning på videregående eller høyere er urealistisk høyt for et så kort løp. Dette bidrar til et behov for prioritering av norskundervisning for å oppnå det lovpålagte sluttmålet. Stange kommune forstår lovverket slik at det er mulig å tilby norsk som intro og så et enkeltvedtak på norsk med sluttmålet ved siden av. Med det høye ankomsttallet på kort tid har ikke dette i vært gjennomførbart og det er derfor norsk med sluttmål som tilbys som språk i introprogrammet. Et kort introløp samtidig som et lengre norskvedtak der intensjonen er at personer skal være i full aktivitet utenfor introprogrammet etter måned seks, fordrer at kommunene tilbyr digital norsk eller kveldsundervisning. Det er ikke Stange kommunens erfaring at digitalundervisning vil holde for å nå sluttmålet i norsk innen integreringslovens stramme frister.
Stange kommune vurderer at fleksibilitet vil være avgjørende for å lykkes med forskriftens formål. Kommunene i Norge har ulike forutsetninger for å arbeide godt med forskriftens minstekrav. Eksempler på dette er tilgangen til arbeidsgivere og tiltaksarrangører fra NAV. Dette er ulikt, avhengig om det er en distriktskommune eller en bykommune. Det er også stor variasjon i hvordan flyktningene ankommer kommunen, alderssammensetningen og kompetanseområde. Det er derfor en uforutsigbarhet og kort planleggingshorisont for gjennomføring av enkeltvedtaket om intro som må hensyntas.
For bedrifter i nærområdene og i Stange, så ser vi nå en økende usikkerhet etter høringen ble presentert. Det stilles spørsmålstegn fra enkelte arbeidsgivere om å prioritere personer på midlertidig kollektivt opphold i inngåelsen av avtaler om lønnstilskudd, regulære arbeidsforhold eller bruke tid på opplæring i en praksisperiode. Behov for klargjøring av videre status etter de tre årene på midlertidig kollektiv beskyttelse har innflytelse på kapasiteten blant arbeidsgivere til å utvikle nye prosjekter/måter å samarbeide om praksisplasser på.
4.1 Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon.
Stange mener at det er positivt at det tydeliggjøres en forventning til bruk av NAVs virkemidler allerede i introduksjonsprogrammet. Men med et stort antall personer som skal starte opp intro løpende gjennom året er det vanskelig å planlegge hvem som kommer inn på hvilke kurs gitt at de ikke er i kommunal regi. Dermed er det enkeltvedtaket fattet av kommunen avhengig av statlige virkemidler og planleggingshorisont utenfor kommunene ansvarsområde. Tallfesting er derfor uhensiktsmessig. I tillegg må insentivene for arbeidsgivere styrkes for å ta imot denne målgruppen både for arbeidspraksis og språkpraksis.
For å sikre kommunenes fleksibilitet så ønsker Stange kommune følgende:
Etter tre måneder i et introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid etter §37c andre ledd skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig utgjøre omtrent 50 prosent av resterende programtid. Dette må sees i sammenheng med at mange av de som er på kollektiv beskyttelse har lang arbeidserfaring og utdanning og et ønske og en mulighet for å gå inn i yrker der kravet til norskkunnskaper er høyt. Det må derfor gis rom for at norskundervisning er en stor komponent av introløpet.
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs.
Stange kommune mener ikke det er hensiktsmessig at det skal snevres inn til kun å gjelde de nevnte punktene. Våre kommentarer her følger av kommentarene til forrige punkt. Av erfaring vet vi av tiltaksarrangører til NAV har ulike forutsetninger for å kunne levere på bestillinger. Til tross for at kursene er gode, så er det vår erfaring at planleggingshorisonten er for lang i forhold til hvilke kurs som settes opp, og for kort i forhold til hvilke deltagere som får plass på hvilke kurs, til å kunne sikre at enkeltvedtaket kommunen forplikter å levere på til flyktningene alltid kan planlegges godt og gjennomføres i tide.
Det bør heller ikke fremgå eksplisitte krav om hvordan minstekravet kan oppfylles. Dersom det lovfestes en plikt til arbeidsretting i bedrift tidlig i det korte introløpet, er vi redd at dette kan føre til at langt dårlige samarbeid med bedrifter, og at disse ikke ønsker å ta imot personer i språktrening. Vi er helt avhengig av at flyktningene innehar et minimum av norskkunnskaper for at vi fortsatt skal kunne klare å skaffe et tilstrekkelig antall språk og arbeidstreningsplasser hos våre lokale bedrifter. Slik situasjonen er i dag mangler vi allerede språkpraksisplasser. Et pålegg og minstekrav vil derfor bare gjøre en allerede vanskelig situasjon verre. Dette bør i stedet fremkomme som en veiledning.
Departementet ønsker også innspill på om det er andre arbeidsrettede elementer som bør være med i listen.
Stange kommuner mener det er essensielt å ha et arbeidsforberedende kurs i introprogrammet. Der kan vi benytte de arbeidsrettede modulene i samfunnskunnskap og livsmestring som et ledd i et arbeidsrettet løp for å skape en forståelse for arbeidslivet i Norge. Det er også viktig å bruke fagforeninger og næringslivet inn i forberedende fase. Korte jobbsøkerkurs eller tilpassede varianter som kan gjennomføres innenfor kvalifiseringsløpets tidsramme er viktig. Psykiske helseaspekter, stressmestringskurs og traumehåndtering er viktige faktorer for å klare å stå i arbeidslivet og kurs i dette bør kunne defineres inn i arbeidsrettede løp.
Svært mange kommer med utdannelse som det tar lang tid å få godkjent (spesielt gjelder dette helserelaterte utdannelser). Som et alternativ til at kommunene får flere krav knyttet til programmet, bør fylkeskommunale og statlige utdanningsinstitusjoner få en større plikt til å tilby komplementerende utdanning for gruppen av fordrevne fra Ukraina. Vår erfaring er at de har mye utdanning, men at det er behov for supplering for at denne skal kunne sammenlignes med norsk utdanning og de kravene som stilles i flere yrker og bransjer. Det er også et behov for utvikling av korte bransjeløp på fylkeskommunalt nivå, hvilket må finansieres opp og utvikles.
Det ville vært hensiktsmessig å se lønnstilskudd og introlønn i tettere sammenheng. Ved at kommunen i introvedtaksperioden (måned seks til 12) kunne matche introlønn med lønnstilskudd i stedet for arbeidsgiver skal gå inn med lønnsmidler så tidlig i løpet, vil man enklere kunne få personer inn i fulltidsjobb med støtte fra lønnstilskudd og en overgang til en tettere dialog med arbeidsgiver om veien videre.
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør gjelde fra første dag i program eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet.
Det bør gjøres gjeldende tidligst fra den tredje måneden i programmet gitt alle elementer beskrevet over, spesielt behovet for noe norsk før praksis/kurs.
4.2 Forlengelse av introduksjonsprogrammet
Introduksjonsprogram kan med dagens regelverk forlenges i inntil seks måneder, jamfør § 37 c. Departementet foreslår nå at programmet bare kan forlenges dersom deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50% av den forlengede programtiden.
For personer som har behov for forlengelse, kan dette nettopp skyldes at norsknivået er så dårlig at vi ikke har klart å skaffe arbeidstrening eller språkpraksis. Resultatet vil da være at flyktningene fortsetter på norsk (gitt 12 måneder norskvedtak) og går over til å motta sosialstønad. Dette vil ytterligere forverre en allerede krevende situasjon for NAV grunnet dyrtid og en økning i antall sosialstønadssøknader. Kommunen har uansett med dagens regelverk ikke en plikt til å forlenge, og som ansvarlige for å integrere flyktninger med kollektiv midlertidig beskyttelse i arbeid og utdanning, er vi avhengig av å ha et handlingsrom og virkemidler for å få dette til.
4.3 Deltidsprogram og mulighet for kommunen til å avslå program
§ 43j Introduksjonsprogram på deltid: I ntroduksjonsprogram etter integreringsloven § 37c kan bare foregå på deltid dersom kommunen på grunn av kapasitetsutfordringer ikke kan tilby program på fulltid.
Dette er en innsnevring av kommunens skjønn og støttes ikke. Stange kommune ønsker å ha muligheten til å tilby deltidsprogram om dette er mest hensiktsmessig for deltageren gitt store omsorgsoppgaver eller helsemessige utfordringer. Alternativene er dårlige for denne gruppen. En innskjerping i regelverket vil kunne ramme denne gruppen hardt, med følger at kommunen må utbetale sosialhjelp over lengre tid ettersom de ikke har fått noe programtid. Det bør imidlertid gis åpning for at kommunen kan avslå program på deltid for å sikre kommunen handlingsrom til å foreta individuelle vurderinger.
Det ønskes en avklaring/tilleggstekst om det skal betales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse på fulltid? Jamfør formuleringen i dagens juridiske veileder.
§ 43k Avslag: K ommunen kan avslå krav om deltakelse i introduksjonsprogram for personer som har jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid .
Ordlyden støttes så lenge det kan utvises skjønn, altså at dette er kan bestemmelse og ikke en skal bestemmelse.
5.0 Økonomiske og administrative konsekvenser
Stange kommune bemerker at endringen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som må kompenseres.
Behovet for økt fokus på arbeidsretting og bruk av arbeidsrettede tiltak er til stede. Vi har som følge av dette behov for flere arbeidsmarkedstiltak, økt tiltaksbudsjett og flere personellressurser i NAV. En rammeoverføring til kommunene knyttet til bemanning er også essensielt for å gjennomføre dette.
Selve endringen vil medføre ekstra ressursbruk fra flyktningtjenesten og NAV sin side, ut over det vi allerede gjør i dag. Et alternativ er at det omfattende kartleggingsarbeidet og utvikling av Integreringsplan for hver flyktning reduseres tilsvarende slik at det ikke lenger må brukes store ressurser på dette gitt det begrensede mulighetene til å følge opp langsiktige mål. Et spørsmål som må vurderes er derfor om et langsiktig mål skal utvikles når flyktningen har vært lengre i Norge og er i ferd med å avslutte intro/gå over til andre tiltak i stedet for i begynnelsen av programmet. Enhver forventning om at karrieresentrene skal kunne bidra inn til veiledning om utdanning- eller yrkesvei bør revurderes. Tidsmessig er det ikke mulig å gjennomføre med det store antallet på midlertidig kollektiv beskyttelse.
Flyktningtjenesten i Stange kommune NAV Stange
Høringssvar: Forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften for å øke arbeidsfokus i introduksjonsprogrammet.
Stange kommune har mottatt høringsbrevet angående forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften, sendt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet datert 24. oktober. Vi ønsker å gi vårt høringssvar innenfor den fastsatte fristen som er satt til 5. desember
Generelle kommentarer: Stange kommune deler departementets oppfatning om at arbeidsretting er en essensiell del av introprogrammet. Det er allerede lovfestet og noe kommunen etterstreber å oppnå. Vi vurderer at det imidlertid først og fremst er begrensninger i deltakernes norsknivå, manglende match mellom deltakernes utdanning og yrkeserfaring sett opp mot lokale bedrifters behov og for få yrkesrettede kurs som er de største utfordringen for å arbeidsrette det korte programmet i større grad, ikke lovtolkningen.
Det er viktig å presisere at Stange kommune ikke ønsker en slik lovendring velkommen utover den gruppen som omfattes av forslaget, slik det henvises til i høringen som en mulighet videre. Dette fordi det vil vanskeliggjøre å få tilpasset løpet nok til den enkeltes individuelle behov og kompetanseområder samt opprettholde prinsippet om en varig tilknytning til arbeidslivet.
Mens vi jobber intenst med både å finne praksisplasser til det høye antallet flyktninger på korte løp, så ønsker Stange kommune også å nevne at sluttmålet i norsk for personer med utdanning på videregående eller høyere er urealistisk høyt for et så kort løp. Dette bidrar til et behov for prioritering av norskundervisning for å oppnå det lovpålagte sluttmålet. Stange kommune forstår lovverket slik at det er mulig å tilby norsk som intro og så et enkeltvedtak på norsk med sluttmålet ved siden av. Med det høye ankomsttallet på kort tid har ikke dette i vært gjennomførbart og det er derfor norsk med sluttmål som tilbys som språk i introprogrammet. Et kort introløp samtidig som et lengre norskvedtak der intensjonen er at personer skal være i full aktivitet utenfor introprogrammet etter måned seks, fordrer at kommunene tilbyr digital norsk eller kveldsundervisning. Det er ikke Stange kommunens erfaring at digitalundervisning vil holde for å nå sluttmålet i norsk innen integreringslovens stramme frister.
Stange kommune vurderer at fleksibilitet vil være avgjørende for å lykkes med forskriftens formål. Kommunene i Norge har ulike forutsetninger for å arbeide godt med forskriftens minstekrav. Eksempler på dette er tilgangen til arbeidsgivere og tiltaksarrangører fra NAV. Dette er ulikt, avhengig om det er en distriktskommune eller en bykommune. Det er også stor variasjon i hvordan flyktningene ankommer kommunen, alderssammensetningen og kompetanseområde. Det er derfor en uforutsigbarhet og kort planleggingshorisont for gjennomføring av enkeltvedtaket om intro som må hensyntas.
For bedrifter i nærområdene og i Stange, så ser vi nå en økende usikkerhet etter høringen ble presentert. Det stilles spørsmålstegn fra enkelte arbeidsgivere om å prioritere personer på midlertidig kollektivt opphold i inngåelsen av avtaler om lønnstilskudd, regulære arbeidsforhold eller bruke tid på opplæring i en praksisperiode. Behov for klargjøring av videre status etter de tre årene på midlertidig kollektiv beskyttelse har innflytelse på kapasiteten blant arbeidsgivere til å utvikle nye prosjekter/måter å samarbeide om praksisplasser på.
4.1 Minstekrav til omfanget av arbeidsrettede elementer
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør angis som et konkret timeantall, som en viss andel av programtiden eller en kombinasjon.
Stange mener at det er positivt at det tydeliggjøres en forventning til bruk av NAVs virkemidler allerede i introduksjonsprogrammet. Men med et stort antall personer som skal starte opp intro løpende gjennom året er det vanskelig å planlegge hvem som kommer inn på hvilke kurs gitt at de ikke er i kommunal regi. Dermed er det enkeltvedtaket fattet av kommunen avhengig av statlige virkemidler og planleggingshorisont utenfor kommunene ansvarsområde. Tallfesting er derfor uhensiktsmessig. I tillegg må insentivene for arbeidsgivere styrkes for å ta imot denne målgruppen både for arbeidspraksis og språkpraksis.
For å sikre kommunenes fleksibilitet så ønsker Stange kommune følgende:
Etter tre måneder i et introduksjonsprogram med sluttmål om arbeid etter §37c andre ledd skal arbeidsrettede elementer gjennomsnittlig utgjøre omtrent 50 prosent av resterende programtid. Dette må sees i sammenheng med at mange av de som er på kollektiv beskyttelse har lang arbeidserfaring og utdanning og et ønske og en mulighet for å gå inn i yrker der kravet til norskkunnskaper er høyt. Det må derfor gis rom for at norskundervisning er en stor komponent av introløpet.
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om det bør fremgå eksplisitt at minstekravet bare kan oppfylles ved praksis på en arbeidsplass, arbeid på deltid, arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV eller korte yrkes- og bransjekurs.
Stange kommune mener ikke det er hensiktsmessig at det skal snevres inn til kun å gjelde de nevnte punktene. Våre kommentarer her følger av kommentarene til forrige punkt. Av erfaring vet vi av tiltaksarrangører til NAV har ulike forutsetninger for å kunne levere på bestillinger. Til tross for at kursene er gode, så er det vår erfaring at planleggingshorisonten er for lang i forhold til hvilke kurs som settes opp, og for kort i forhold til hvilke deltagere som får plass på hvilke kurs, til å kunne sikre at enkeltvedtaket kommunen forplikter å levere på til flyktningene alltid kan planlegges godt og gjennomføres i tide.
Det bør heller ikke fremgå eksplisitte krav om hvordan minstekravet kan oppfylles. Dersom det lovfestes en plikt til arbeidsretting i bedrift tidlig i det korte introløpet, er vi redd at dette kan føre til at langt dårlige samarbeid med bedrifter, og at disse ikke ønsker å ta imot personer i språktrening. Vi er helt avhengig av at flyktningene innehar et minimum av norskkunnskaper for at vi fortsatt skal kunne klare å skaffe et tilstrekkelig antall språk og arbeidstreningsplasser hos våre lokale bedrifter. Slik situasjonen er i dag mangler vi allerede språkpraksisplasser. Et pålegg og minstekrav vil derfor bare gjøre en allerede vanskelig situasjon verre. Dette bør i stedet fremkomme som en veiledning.
Departementet ønsker også innspill på om det er andre arbeidsrettede elementer som bør være med i listen.
Stange kommuner mener det er essensielt å ha et arbeidsforberedende kurs i introprogrammet. Der kan vi benytte de arbeidsrettede modulene i samfunnskunnskap og livsmestring som et ledd i et arbeidsrettet løp for å skape en forståelse for arbeidslivet i Norge. Det er også viktig å bruke fagforeninger og næringslivet inn i forberedende fase. Korte jobbsøkerkurs eller tilpassede varianter som kan gjennomføres innenfor kvalifiseringsløpets tidsramme er viktig. Psykiske helseaspekter, stressmestringskurs og traumehåndtering er viktige faktorer for å klare å stå i arbeidslivet og kurs i dette bør kunne defineres inn i arbeidsrettede løp.
Svært mange kommer med utdannelse som det tar lang tid å få godkjent (spesielt gjelder dette helserelaterte utdannelser). Som et alternativ til at kommunene får flere krav knyttet til programmet, bør fylkeskommunale og statlige utdanningsinstitusjoner få en større plikt til å tilby komplementerende utdanning for gruppen av fordrevne fra Ukraina. Vår erfaring er at de har mye utdanning, men at det er behov for supplering for at denne skal kunne sammenlignes med norsk utdanning og de kravene som stilles i flere yrker og bransjer. Det er også et behov for utvikling av korte bransjeløp på fylkeskommunalt nivå, hvilket må finansieres opp og utvikles.
Det ville vært hensiktsmessig å se lønnstilskudd og introlønn i tettere sammenheng. Ved at kommunen i introvedtaksperioden (måned seks til 12) kunne matche introlønn med lønnstilskudd i stedet for arbeidsgiver skal gå inn med lønnsmidler så tidlig i løpet, vil man enklere kunne få personer inn i fulltidsjobb med støtte fra lønnstilskudd og en overgang til en tettere dialog med arbeidsgiver om veien videre.
Departementet ber om høringsinstansenes innspill på om kravet bør gjelde fra første dag i program eller om det først bør gjøres gjeldende fra den tredje måneden i programmet.
Det bør gjøres gjeldende tidligst fra den tredje måneden i programmet gitt alle elementer beskrevet over, spesielt behovet for noe norsk før praksis/kurs.
4.2 Forlengelse av introduksjonsprogrammet
Introduksjonsprogram kan med dagens regelverk forlenges i inntil seks måneder, jamfør § 37 c. Departementet foreslår nå at programmet bare kan forlenges dersom deltidsarbeid eller arbeidspraksis utgjør minst 50% av den forlengede programtiden.
For personer som har behov for forlengelse, kan dette nettopp skyldes at norsknivået er så dårlig at vi ikke har klart å skaffe arbeidstrening eller språkpraksis. Resultatet vil da være at flyktningene fortsetter på norsk (gitt 12 måneder norskvedtak) og går over til å motta sosialstønad. Dette vil ytterligere forverre en allerede krevende situasjon for NAV grunnet dyrtid og en økning i antall sosialstønadssøknader. Kommunen har uansett med dagens regelverk ikke en plikt til å forlenge, og som ansvarlige for å integrere flyktninger med kollektiv midlertidig beskyttelse i arbeid og utdanning, er vi avhengig av å ha et handlingsrom og virkemidler for å få dette til.
4.3 Deltidsprogram og mulighet for kommunen til å avslå program
§ 43j Introduksjonsprogram på deltid: I ntroduksjonsprogram etter integreringsloven § 37c kan bare foregå på deltid dersom kommunen på grunn av kapasitetsutfordringer ikke kan tilby program på fulltid.
Dette er en innsnevring av kommunens skjønn og støttes ikke. Stange kommune ønsker å ha muligheten til å tilby deltidsprogram om dette er mest hensiktsmessig for deltageren gitt store omsorgsoppgaver eller helsemessige utfordringer. Alternativene er dårlige for denne gruppen. En innskjerping i regelverket vil kunne ramme denne gruppen hardt, med følger at kommunen må utbetale sosialhjelp over lengre tid ettersom de ikke har fått noe programtid. Det bør imidlertid gis åpning for at kommunen kan avslå program på deltid for å sikre kommunen handlingsrom til å foreta individuelle vurderinger.
Det ønskes en avklaring/tilleggstekst om det skal betales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse på fulltid? Jamfør formuleringen i dagens juridiske veileder.
§ 43k Avslag: K ommunen kan avslå krav om deltakelse i introduksjonsprogram for personer som har jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid .
Ordlyden støttes så lenge det kan utvises skjønn, altså at dette er kan bestemmelse og ikke en skal bestemmelse.
5.0 Økonomiske og administrative konsekvenser
Stange kommune bemerker at endringen vil ha økonomiske og administrative konsekvenser som må kompenseres.
Behovet for økt fokus på arbeidsretting og bruk av arbeidsrettede tiltak er til stede. Vi har som følge av dette behov for flere arbeidsmarkedstiltak, økt tiltaksbudsjett og flere personellressurser i NAV. En rammeoverføring til kommunene knyttet til bemanning er også essensielt for å gjennomføre dette.
Selve endringen vil medføre ekstra ressursbruk fra flyktningtjenesten og NAV sin side, ut over det vi allerede gjør i dag. Et alternativ er at det omfattende kartleggingsarbeidet og utvikling av Integreringsplan for hver flyktning reduseres tilsvarende slik at det ikke lenger må brukes store ressurser på dette gitt det begrensede mulighetene til å følge opp langsiktige mål. Et spørsmål som må vurderes er derfor om et langsiktig mål skal utvikles når flyktningen har vært lengre i Norge og er i ferd med å avslutte intro/gå over til andre tiltak i stedet for i begynnelsen av programmet. Enhver forventning om at karrieresentrene skal kunne bidra inn til veiledning om utdanning- eller yrkesvei bør revurderes. Tidsmessig er det ikke mulig å gjennomføre med det store antallet på midlertidig kollektiv beskyttelse.
Flyktningtjenesten i Stange kommune NAV Stange