Vestby kommune anser at kunnskapsgrunnlaget for å si at resultatene er dårlige med tanke på å få ukrainere ut i lønnet arbeid er noe manglende da det har gått kort tid etter at de første ukrainere avsluttet sitt introduksjonsprogram.
Vestby kommune har hatt arbeidsrettet fokus fra dag én for ukrainske deltagere i introduksjonsprogrammet, men ser at hindringen for rask tilknytning til arbeidslivet i hovedsak skyldes manglende språkkunnskaper. Det å lære seg norsk til et nivå som fungerer i arbeidslivet tar tid med ukrainere som for andre flyktninger.
Vestby kommune mener at strengere krav til deltagerne og kommunene om at praksis eller arbeidstrening på skal enda tidligere inn i introduksjonsprogrammet vil krever mer av arbeidsgivere. Det bør opprettes nye økonomiske incentivordninger som gjør det mer attraktivt for arbeidsgivere å ta imot flyktninger i praksis eller arbeidstrening. I tillegg bør det opprettes enklere digitale løsninger for samhandling mellom kommuner og arbeidsgivere for å avtale praksis og arbeidstrening og mulig økonomisk kompensasjons for arbeidsgivere.
Vestby kommune mener at det kan være fornuftig at minst 50% av programtiden er arbeidsrettet fra og med den tredje måneden av programmet.
Vestby kommune vurderer at det er ønskelig med standardiserte kurs relatert til arbeidsliv, yrkes- og bransjekurs. Hver kommune kan ikke pålegges å utvikle dette på egenhånd. Det er krevende å finne god match mellom hvilke bransjer hvor det finnes jobber og den kompetanse og karrieremulighet den enkelte flyktning har. Kommunen eller NAV kan heller ikke pålegge arbeidsgivere å ta i mot flyktninger i praksis eller arbeidstrening. Det bør derfir legges til rette for nye incentivordninger for arbeidsgivere som tar imot flyktninger i praksis. Forslag her er at det for eksempel opprettes utvidete ordrninger for faste inkluderings/mentortilskudd når en arbeidsplass tar imot. Søknads- og registreringsrutiner må være enklere enn dagens løsninger i NAV, og tilskuddene bør være lignende dagens AFT (arbeidsforberedende trening)-ordning i NAV hvor arbeidsgiver får et fast tilskudd per måned. Det vurderes også at økt fokus på arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV vil måtte bety en styrking av NAV's statlige tiltaksportefølje samt ansatte til å jobbe med dette.
Vestby kommune mener at et eventuelt minstekrav om arbeidsretting i programmet tidligst bør gjelde fra den tredje måneden.
Vestby kommune mener at hvis deltager ikke kan få programmet på deltid er det heller ikke aktuelt å ha lønnet deltidsarbeids som del av programmet. Det vurderes som ønskelig at ved en forlengelse skal det være arbeidspraksis som en del av programmet, og at det vil sikres ved at programmet skal være 50% arbeidsrettet. Hvis det ikke lykkes kommunen å skaffe en arbeidspraksis i 50%, men kanskje 40%, bør ikke det hindre deltager i å få utvidet sitt program. Da bør de resterende 10% kunne fylles med andre arbeidsrettede tiltak eller elementer, som for eksempel aktivt jobbsøk, bransjekurs eller lignende. Kommunen må sikres et visst handlingsrom noe som også vil øke deltagerens mulighete for å nå sitt slutt mål.
Endringer i forskrift og regelverk vil medføre behov for opplæring for de ansatte som skal iverksette endringene. Det vil også kreves styrking av markedskompetanse i flyktningtjenesten og for de ansatte som jobber med oppfølging av deltagere i praksis, da spesielt med tanke på norskopplæring på arbeidsplass og yrkesnorsk. For kommunen og vårt læringssentere må de ses på organisering og bemanning av stillinger knytte til dette arbeidet. Det for tidlig å si hvilke konsekvenser dette vil få økonomisk.
Vestby kommune har hatt arbeidsrettet fokus fra dag én for ukrainske deltagere i introduksjonsprogrammet, men ser at hindringen for rask tilknytning til arbeidslivet i hovedsak skyldes manglende språkkunnskaper. Det å lære seg norsk til et nivå som fungerer i arbeidslivet tar tid med ukrainere som for andre flyktninger.
Vestby kommune mener at strengere krav til deltagerne og kommunene om at praksis eller arbeidstrening på skal enda tidligere inn i introduksjonsprogrammet vil krever mer av arbeidsgivere. Det bør opprettes nye økonomiske incentivordninger som gjør det mer attraktivt for arbeidsgivere å ta imot flyktninger i praksis eller arbeidstrening. I tillegg bør det opprettes enklere digitale løsninger for samhandling mellom kommuner og arbeidsgivere for å avtale praksis og arbeidstrening og mulig økonomisk kompensasjons for arbeidsgivere.
Vestby kommune mener at det kan være fornuftig at minst 50% av programtiden er arbeidsrettet fra og med den tredje måneden av programmet.
Vestby kommune vurderer at det er ønskelig med standardiserte kurs relatert til arbeidsliv, yrkes- og bransjekurs. Hver kommune kan ikke pålegges å utvikle dette på egenhånd. Det er krevende å finne god match mellom hvilke bransjer hvor det finnes jobber og den kompetanse og karrieremulighet den enkelte flyktning har. Kommunen eller NAV kan heller ikke pålegge arbeidsgivere å ta i mot flyktninger i praksis eller arbeidstrening. Det bør derfir legges til rette for nye incentivordninger for arbeidsgivere som tar imot flyktninger i praksis. Forslag her er at det for eksempel opprettes utvidete ordrninger for faste inkluderings/mentortilskudd når en arbeidsplass tar imot. Søknads- og registreringsrutiner må være enklere enn dagens løsninger i NAV, og tilskuddene bør være lignende dagens AFT (arbeidsforberedende trening)-ordning i NAV hvor arbeidsgiver får et fast tilskudd per måned. Det vurderes også at økt fokus på arbeidsmarkedstiltak i regi av NAV vil måtte bety en styrking av NAV's statlige tiltaksportefølje samt ansatte til å jobbe med dette.
Vestby kommune mener at et eventuelt minstekrav om arbeidsretting i programmet tidligst bør gjelde fra den tredje måneden.
Vestby kommune mener at hvis deltager ikke kan få programmet på deltid er det heller ikke aktuelt å ha lønnet deltidsarbeids som del av programmet. Det vurderes som ønskelig at ved en forlengelse skal det være arbeidspraksis som en del av programmet, og at det vil sikres ved at programmet skal være 50% arbeidsrettet. Hvis det ikke lykkes kommunen å skaffe en arbeidspraksis i 50%, men kanskje 40%, bør ikke det hindre deltager i å få utvidet sitt program. Da bør de resterende 10% kunne fylles med andre arbeidsrettede tiltak eller elementer, som for eksempel aktivt jobbsøk, bransjekurs eller lignende. Kommunen må sikres et visst handlingsrom noe som også vil øke deltagerens mulighete for å nå sitt slutt mål.
Endringer i forskrift og regelverk vil medføre behov for opplæring for de ansatte som skal iverksette endringene. Det vil også kreves styrking av markedskompetanse i flyktningtjenesten og for de ansatte som jobber med oppfølging av deltagere i praksis, da spesielt med tanke på norskopplæring på arbeidsplass og yrkesnorsk. For kommunen og vårt læringssentere må de ses på organisering og bemanning av stillinger knytte til dette arbeidet. Det for tidlig å si hvilke konsekvenser dette vil få økonomisk.