Høringssvar fra Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus
Vi viser til Høring - endring i blåreseptforskriften - beregning av egenandel sendt fra Helse- og omsorgsdepartementet 27. juni 2025.
Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus gir med dette innspill til de foreslåtte endringene i blåreseptforskriften knyttet til beregning av pasientens egenandel ved rekvirering på blå resept.
Intensjonen i de foreslåtte endringene vil kunne forenkle arbeidet både for forskrivere og apotek, og bidra til god innføring og bruk av Pasientens legemiddelliste (PLL). Helse Bergen stiller seg positiv til den foreslåtte endringen.
Høringen har vært lagt frem for Brukerutvalget i Helse Bergen, som støtter den foreslåtte endringen, men uttrykker bekymring knyttet til at enkelte brukere vil kunne få høye utgifter i løpet av kort tid, ref. tekst under pkt. 6:
«For brukere som i dag har hyppige utleveringer på én resept, eksempelvis multidosepasienter som henter ut hver 14. dag, eller ved bruk av plasskrevende forbruksmateriell som bleier, vil endringen for noen føre til økt samlet egenbetaling.»
Det fremstår uklart for oss hvordan endringen kan føre til økt samlet egenbetaling dersom det ikke skal gjøres endringer i følgende tekst:
«Ved reitererte resepter skal det betales ny egenandel etter utlevering av et kvantum svarende til tre måneders forbruk. Betalte egenandeler inngår i opptjeningen til egenandelstaket, jf. folketrygdloven § 5-3 første ledd.»
Slik vi leser dette skal ikke multidosebrukere eller andre brukere som henter ut legemidler hver 14. dag, betale mer enn totalt 520 kroner i egenandel for tre måneders forbruk.
Brukerutvalget har samme bekymring knyttet til uthenting av delmengder av forskrevet mengde ved legemiddelmangel. Brukere har erfart å måtte betale ny egenandel i hvert apotek ved uthenting av delmengder. I tilfeller der brukere må hente ut delmengder på flere ulike apotek/apotekkjeder, må egenandelen heller ikke overstige 520 kroner for tre måneders forbruk.
Vi har også et innspill knyttet til definisjonen av ordet “resept” i forslaget til ny forskrift. Under punkt 2 Bakgrunn i høringsutkastet står følgende:
“Definisjonen på en resept er legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler rekvirert av samme lege til samme bruker på samme dato, se rundskriv til folketrygdloven.”
Så vidt vi kan se av høringsutkastet, er det ikke lagt opp til å endre denne definisjonen. I forslaget til forskriftsendring står det imidlertid følgende:
“Medlemmet skal betale en egenandel på x prosent av resept beløpet, men ikke mer enn x kroner pr. utlevering.”
Dersom denne definisjonen ikke endres, og bruken av ordet “reseptbeløpet” blir stående i den nye forskriftsteksten, kan dette tolkes som at de gamle reglene fortsatt gjelder. Det vil si at samme pasient, samme lege, samme dato er bestemmende for hva man skal regne prosenter av. og hva som defineres som en utlevering.
I dagens system med e-resept, gir det ikke lenger mening for verken bruker/pasient eller helsepersonell å benytte en slik definisjon på «resept». I dagligtale er en resept lik ett legemiddel med en tilhørende styrke og dosering, enten man ser på det i e-reseptmodulen for forskriver, i kjernejournal for pasient og helsepersonell eller i ekspedisjonssystemene til apotekene. Vi foreslår derfor at dette begrepet endres.
Noen forslag til justering av forskriftsteksten for å tydeliggjøre intensjonen i endringen:
Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus gir med dette innspill til de foreslåtte endringene i blåreseptforskriften knyttet til beregning av pasientens egenandel ved rekvirering på blå resept.
Intensjonen i de foreslåtte endringene vil kunne forenkle arbeidet både for forskrivere og apotek, og bidra til god innføring og bruk av Pasientens legemiddelliste (PLL). Helse Bergen stiller seg positiv til den foreslåtte endringen.
Høringen har vært lagt frem for Brukerutvalget i Helse Bergen, som støtter den foreslåtte endringen, men uttrykker bekymring knyttet til at enkelte brukere vil kunne få høye utgifter i løpet av kort tid, ref. tekst under pkt. 6:
«For brukere som i dag har hyppige utleveringer på én resept, eksempelvis multidosepasienter som henter ut hver 14. dag, eller ved bruk av plasskrevende forbruksmateriell som bleier, vil endringen for noen føre til økt samlet egenbetaling.»
Det fremstår uklart for oss hvordan endringen kan føre til økt samlet egenbetaling dersom det ikke skal gjøres endringer i følgende tekst:
«Ved reitererte resepter skal det betales ny egenandel etter utlevering av et kvantum svarende til tre måneders forbruk. Betalte egenandeler inngår i opptjeningen til egenandelstaket, jf. folketrygdloven § 5-3 første ledd.»
Slik vi leser dette skal ikke multidosebrukere eller andre brukere som henter ut legemidler hver 14. dag, betale mer enn totalt 520 kroner i egenandel for tre måneders forbruk.
Brukerutvalget har samme bekymring knyttet til uthenting av delmengder av forskrevet mengde ved legemiddelmangel. Brukere har erfart å måtte betale ny egenandel i hvert apotek ved uthenting av delmengder. I tilfeller der brukere må hente ut delmengder på flere ulike apotek/apotekkjeder, må egenandelen heller ikke overstige 520 kroner for tre måneders forbruk.
Vi har også et innspill knyttet til definisjonen av ordet “resept” i forslaget til ny forskrift. Under punkt 2 Bakgrunn i høringsutkastet står følgende:
“Definisjonen på en resept er legemidler, medisinsk forbruksmateriell og næringsmidler rekvirert av samme lege til samme bruker på samme dato, se rundskriv til folketrygdloven.”
Så vidt vi kan se av høringsutkastet, er det ikke lagt opp til å endre denne definisjonen. I forslaget til forskriftsendring står det imidlertid følgende:
“Medlemmet skal betale en egenandel på x prosent av resept beløpet, men ikke mer enn x kroner pr. utlevering.”
Dersom denne definisjonen ikke endres, og bruken av ordet “reseptbeløpet” blir stående i den nye forskriftsteksten, kan dette tolkes som at de gamle reglene fortsatt gjelder. Det vil si at samme pasient, samme lege, samme dato er bestemmende for hva man skal regne prosenter av. og hva som defineres som en utlevering.
I dagens system med e-resept, gir det ikke lenger mening for verken bruker/pasient eller helsepersonell å benytte en slik definisjon på «resept». I dagligtale er en resept lik ett legemiddel med en tilhørende styrke og dosering, enten man ser på det i e-reseptmodulen for forskriver, i kjernejournal for pasient og helsepersonell eller i ekspedisjonssystemene til apotekene. Vi foreslår derfor at dette begrepet endres.
Noen forslag til justering av forskriftsteksten for å tydeliggjøre intensjonen i endringen:
Med vennlig hilsen
Marta Ebbing, fagdirektør, FoU-avdelinga
Marta Ebbing, fagdirektør, FoU-avdelinga