Høringsvar fra Hålogoaland Amatørteaterselskap (HATS)
Det er bra at tilskuddforvalter har et regelverk der sammenhengen mellom mål, kriterier for måloppnåelse og krav til rapportering.
Vi mener også at tilskuddsforvaltere skal ha systemer for veiledning og dialog med organisasjoner som får driftstilskudd. Dette for å sikre at tilskuddforvaltere får nyttig kunnskap om feltet de er satt til å forvalte. Dette vil også sikre at de som er ansvarlig i organisasjoner gjennom sin kontakt med tilskuddforvalter kan få økt kunnskap om den byråkratiske delen av det norske samfunnet.
3.2 Målet med tilskuddsordningen og kriterier for måloppnåelse
På bakgrunn prosjektet Bolyst gjennom ildsjeler vil vi anbefale at kriteriene er med på å støtte oppunder økt samarbeid mellom frivillige organisasjoner både lokalt, regionalt og nasjonalt og samarbeid med andre generelt.
Så vil vi anbefale at konklusjonen fra prosjektet Cit- egration tas med som kunnskapsgrunnla i møte med kunst og kulturprosjekt.
Forskningsprosjektet bærekraftige mangfoldige byer har fra 2017-2022 studert hvordan vi kan skape rettferdige byer – Just cities.
Rettferdige byer er byer der alle innbyggere, uavhengig av etnisk bakgrunn og andre forskjeller kan delta, være med å påvirke og endre byen!
I prosjektet har frivillige organisasjoner, kommuner, bedrifter, kunst og kulturarbeidere og forskere sammen utviklet nye tiltak og prøvd ut nye og gamle arbeidsformer og mange ulike aktiviteter. Vi har gjort mer enn 32 casestudier.
Vi har analysert aktivitetene ved hjelp av begrepene møteplasser og møter. Hva skal til for at møter skal føre til samhandling, respekt og deltakelse?
Vi har funnet at det trengs åpne arena der alle føler seg velkommen. Vi treng offentlig rom, ute og inne som er tilgjengelig for folk.
Vi har sett at møter oppstår når folk har noe konkret og praktisk å gjøre, noe å holde seg fast i. Det er viktig å kunne møtes på like fot, i situasjoner som får frem at alle har noe å bidra med.
Forskninga kan oppsummeres med at det ikke er vanskelig å lage åpne møteplasser og møter, men mangfold må tenkes inn fra begynnelsen. Vi foreslår å gå fra å snakke om integrering til mangfoldstenking og forskjellsfelleskap! Det betyr at vi tar utgangspunkt i at samfunnet er mangfoldig, byens innbyggere er forskjellige og unike. Derfor kan ikke fellesskap bygge på at vi er lik. Samfunnet og byen må være forskjellsfellesskap.
Vi ser at disse definisjoner er enkle å formidle. Slik vi ser det kan de åpne opp for at det kan søkes driftstilskudd for organisasjoner som vil arbeide med etniske minoriteters kunst og kulturuttrykk som driver med aktiviteter knyttet til ytringskultur
3.5 Forvaltning av tilskuddsordningen
Uavhengig av hvem som forvalter ordningen, vil en løpende søknadsfrist for prosjekttilskudd være tilpasset de frivillige aktørene best. Om dette er forvaltningsmessig umulig, må det være minst fire søknadsfrister.
3.6 Krav til organisasjonene
Det viktigste å ha med er mulighet til at nye organisasjoner kan søke prosjekt tilskudd i etableringsfasen.
3.7 Hva det kan gis tilskudd til
· Vi foreslår en tydeliggjøring av det er innenfor denne ordningen en ikke kan motta tilskudd til samme prosjekt, og ikke andre kommunale midler.
· Vi støtter at det det gir en forenkling for organisasjoner og bedre oversikt over hvem som får av statens midler med bare en tilskuddsti. Dette krever at tilskuddsforvaltere får ansvar for å tilpasse regelverket til organisasjoner som har flere ulike aktiviteter og mål.
3.8 Krav til søknader
Vi mener at det er viktig at kriteriene åpner for at prosjekttilskudd kan gis til organisasjoner og formål som er dagsaktuell. Derfor må det være kort responstid mellom søknad og svar. Dette for å tilpasse seg engasjement og tidshorisont i det frivillige feltet. Nye initiativ og organisasjoner uten så mye prosjekterfaring må kunne søke. For å sikre disse rammene for disse prosjektene vil tilskuddforvaltere kunne bistå med en fadderordning der vi som organisasjoner med prosjekterfaring kan dele vår kunnskap.
Vi mener at det er behov for mere kunnskapsdeling. Her vil muligheten for midler til kunnskapsdeling være bra, og at det samles på IMDI s nettsted.
Vi har i to prosjekt formidlet kunnskap gjennom korte filmer:
Den første er 6 år gammel, og ble delt av flere organisasjoner i sosiale medier
https://vimeo.com/210229891
Videoene og dokumentasjon fra prosjektet Cit-egration egner seg til undervisning. https://www.cit-egration.no/erfaringer
3.10 Beregning av tilskuddsbeløpet
Medlemstall for organisasjonen gir ingen indikasjoner på kostnader ved drift eller prosjektene. Her må det være mål, budsjett og gjennomføringsevne som legges til grunn for beregning.
3.11 Krav til rapportering og regnskap
Det er bra å heve summen for å kreve revisorbekreftelse. Kanskje bør departementene se på mulighetene for å kunne utvide bekreftelser på prosjektregnskap til også å gjelde statsautoriserte regnskapsførere. Slik vil organisasjoner kunne få bistand med regnskapsføring for den pengesummen som nå betales for en revisorrapport
Det er bra at tilskuddforvalter har et regelverk der sammenhengen mellom mål, kriterier for måloppnåelse og krav til rapportering.
Vi mener også at tilskuddsforvaltere skal ha systemer for veiledning og dialog med organisasjoner som får driftstilskudd. Dette for å sikre at tilskuddforvaltere får nyttig kunnskap om feltet de er satt til å forvalte. Dette vil også sikre at de som er ansvarlig i organisasjoner gjennom sin kontakt med tilskuddforvalter kan få økt kunnskap om den byråkratiske delen av det norske samfunnet.
3.2 Målet med tilskuddsordningen og kriterier for måloppnåelse
På bakgrunn prosjektet Bolyst gjennom ildsjeler vil vi anbefale at kriteriene er med på å støtte oppunder økt samarbeid mellom frivillige organisasjoner både lokalt, regionalt og nasjonalt og samarbeid med andre generelt.
Så vil vi anbefale at konklusjonen fra prosjektet Cit- egration tas med som kunnskapsgrunnla i møte med kunst og kulturprosjekt.
Forskningsprosjektet bærekraftige mangfoldige byer har fra 2017-2022 studert hvordan vi kan skape rettferdige byer – Just cities.
Rettferdige byer er byer der alle innbyggere, uavhengig av etnisk bakgrunn og andre forskjeller kan delta, være med å påvirke og endre byen!
I prosjektet har frivillige organisasjoner, kommuner, bedrifter, kunst og kulturarbeidere og forskere sammen utviklet nye tiltak og prøvd ut nye og gamle arbeidsformer og mange ulike aktiviteter. Vi har gjort mer enn 32 casestudier.
Vi har analysert aktivitetene ved hjelp av begrepene møteplasser og møter. Hva skal til for at møter skal føre til samhandling, respekt og deltakelse?
Vi har funnet at det trengs åpne arena der alle føler seg velkommen. Vi treng offentlig rom, ute og inne som er tilgjengelig for folk.
Vi har sett at møter oppstår når folk har noe konkret og praktisk å gjøre, noe å holde seg fast i. Det er viktig å kunne møtes på like fot, i situasjoner som får frem at alle har noe å bidra med.
Forskninga kan oppsummeres med at det ikke er vanskelig å lage åpne møteplasser og møter, men mangfold må tenkes inn fra begynnelsen. Vi foreslår å gå fra å snakke om integrering til mangfoldstenking og forskjellsfelleskap! Det betyr at vi tar utgangspunkt i at samfunnet er mangfoldig, byens innbyggere er forskjellige og unike. Derfor kan ikke fellesskap bygge på at vi er lik. Samfunnet og byen må være forskjellsfellesskap.
Vi ser at disse definisjoner er enkle å formidle. Slik vi ser det kan de åpne opp for at det kan søkes driftstilskudd for organisasjoner som vil arbeide med etniske minoriteters kunst og kulturuttrykk som driver med aktiviteter knyttet til ytringskultur
3.5 Forvaltning av tilskuddsordningen
Uavhengig av hvem som forvalter ordningen, vil en løpende søknadsfrist for prosjekttilskudd være tilpasset de frivillige aktørene best. Om dette er forvaltningsmessig umulig, må det være minst fire søknadsfrister.
3.6 Krav til organisasjonene
Det viktigste å ha med er mulighet til at nye organisasjoner kan søke prosjekt tilskudd i etableringsfasen.
3.7 Hva det kan gis tilskudd til
· Vi foreslår en tydeliggjøring av det er innenfor denne ordningen en ikke kan motta tilskudd til samme prosjekt, og ikke andre kommunale midler.
· Vi støtter at det det gir en forenkling for organisasjoner og bedre oversikt over hvem som får av statens midler med bare en tilskuddsti. Dette krever at tilskuddsforvaltere får ansvar for å tilpasse regelverket til organisasjoner som har flere ulike aktiviteter og mål.
3.8 Krav til søknader
Vi mener at det er viktig at kriteriene åpner for at prosjekttilskudd kan gis til organisasjoner og formål som er dagsaktuell. Derfor må det være kort responstid mellom søknad og svar. Dette for å tilpasse seg engasjement og tidshorisont i det frivillige feltet. Nye initiativ og organisasjoner uten så mye prosjekterfaring må kunne søke. For å sikre disse rammene for disse prosjektene vil tilskuddforvaltere kunne bistå med en fadderordning der vi som organisasjoner med prosjekterfaring kan dele vår kunnskap.
Vi mener at det er behov for mere kunnskapsdeling. Her vil muligheten for midler til kunnskapsdeling være bra, og at det samles på IMDI s nettsted.
Vi har i to prosjekt formidlet kunnskap gjennom korte filmer:
Den første er 6 år gammel, og ble delt av flere organisasjoner i sosiale medier
https://vimeo.com/210229891
Videoene og dokumentasjon fra prosjektet Cit-egration egner seg til undervisning. https://www.cit-egration.no/erfaringer
3.10 Beregning av tilskuddsbeløpet
Medlemstall for organisasjonen gir ingen indikasjoner på kostnader ved drift eller prosjektene. Her må det være mål, budsjett og gjennomføringsevne som legges til grunn for beregning.
3.11 Krav til rapportering og regnskap
Det er bra å heve summen for å kreve revisorbekreftelse. Kanskje bør departementene se på mulighetene for å kunne utvide bekreftelser på prosjektregnskap til også å gjelde statsautoriserte regnskapsførere. Slik vil organisasjoner kunne få bistand med regnskapsføring for den pengesummen som nå betales for en revisorrapport