Anette Bull

Dato: 10.01.2024 Svartype: Med merknad De foreslåtte endringene i tilskuddsmodellen for de kombinerte skolene (skoler med både barne- og ungdomstrinn) vil få fatale følger for de fleste (alle) disse skolene hvis ikke de reduserte midlene kompenseres på en annen måte. For mange skoler utgjør inntektstapet ved å fjerne «knekkpunktet» for barnetrinnet bortimot 30 % og det er vanskelig å se for seg hvordan inntektstapet kan kompenseres uten annet tilskudd fra staten. At de kombinerte skolene er rimeligere å drive enn rene barne- og ungdomskoler er ikke korrekt. Trinnene er så forskjellige at de to avdelingene i en kombinert skole er som to skoler å regne. Jeg registrere at KDs argument er at lovgivers intensjon ikke var at de kombinerte skolene skulle bli tildelt høyt «knekkpunkt» for et vist antall elever i begge trinn. Jeg stille meg undrende til argumentet og viser til § 6 -1, første ledd, siste setning i Privatskole loven: Tilskotsgrunnlaget blir rekna ut særskilt for barnesteget, ungdomssteget og dei ulike utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Her står det eksplisitt at tilskuddsgrunnlaget skal beregnes for hvert trinn, uten forbehold. At dette har vært praksis i over 20 år støtter etter min mening at dette nettopp var lovgivers intensjon. Per i dag bli friskolene (privatskoler med rett til statstilskudd) kompensert marginalt for kapitalkostnader (husleie – låneforpliktelser) og indirekte kostnader (administrasjon mm). Kapitalkostnadene blir kompensert med ca 10 %, eks en skole som har 5, 7 millioner i husleie mottar rundt 600 000,- i kapitalkostnad- tilskudd. Mange friskoler har et høyt antall barn med spesial behov, skolene er ofte små, klassene er små og oppleves som trygge for barn og foreldre. PPT i mange kommuner oppfordrer foreldre til å søke barna sine til friskoler med det resultat at de har en høyere andel barn med spesial behov enn mange offentlige skoler. Utgiftene til dette blir langt fra kompensert av de forskjellige kommunene. Det er et faktum at lønnskostnadene til spes ped ansattes bare delvis blir kompensert av kommunene, og at ulik praksis for hvordan man kompenserer varierer kommunene imellom gjør det ekstra utfordrende for friskolene. Jeg har full forståelse for at tilskuddsmodellen må vurderes med jevne mellomrom, men man må da vurdere alle kostnadene friskolene har som ikke de offentlige skolene har. Det er ikke gjort i dette tilfellet. At mange (alle etterhvert?) friskoler vil måtte legge ned hvis forslaget til ny tilskuddsmodell blir innført er en realitet. At det vil medføre mindre mangfold er et faktum. At i underkant 5 % av barn i Norge går på en friskole og at dette tallet har vært stabilt siden de første Steinerskolene ble etablert i 1926 er også et faktum. Friskolene er følgelig ikke en trussel for enhetsskolen i Norge, men et viktig supplement. Min tilknytning til friskoler er todelt, jeg har hatt fire barn på Steinerskole, og arbeider i dag på to Internasjonale IB skoler. Begge grupper helt vesentlig for sine elever, foreldre og mangfoldet i Norge. De internasjonale skolene er i tillegg helt avgjørende for næringslivet til stedene de ligger. Spissformulert: uten dem ville Norge ikke hatt den velferden vi har nå. Skolene jeg jobber på har vært i Stavanger siden 1977 for å tilby utdanning til alle som kom for å bygge opp olje- gass industrien. I dag server vi fremdeles denne industrien, men i tillegg gjør vi det mulig for Universitet, sykehuset, NATO og den nye industrien som skal avløse fossil industri å rekruttere internasjonal arbeidskraft. Jeg ber regjeringen revurdere den nye modellen og i samarbeid med friskolene gjennomgå alle kostnader og inntekter for å finne en bærekraftig modell for tildeling av statstilskudd som er forutsigbar for alle parter. Med vennlig hilsen Anette Bull Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"