Dato: 10.01.2024 Svartype: Med merknad Ansatt ved Danielsen skole, Sotra Jeg har jobbet i Danielsen konsernet siden 2003 og det har vært en fantastisk fin arbeidsplass. I dag mer enn noen gang føler de unge på stress og utilstrekkelighet. De føler på mange krav fra omverdenen og det er meningsfylt å kunne få tilby dem en trygg og god skolehverdag der voksne er tett på og kan følge dem opp. Mange setter veldig stor pris på å få dette tilbudet. De ønsker seg en ny start, ny omgangskrets og en endring i hverdagen. Danielsen skole som en kristen friskole som etter friskoleloven er godkjent for å være et annerledes tilbud og et alternativ til den offentlige skole og det der godt for foreldre å kunne velge skolegang for barna sine. Regjeringen ønsker at elever skal ha større frihet og mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal starte på. Det burde også være en selvfølge at man skal kunne velge den grunnskolen man tenker passer best for sitt barn. Norge har underskrevet alle viktige internasjonale avtaler om menneskeretter. Og i tillegg til å være forpliktet på disse avtalene i kraft av avtalene selv, har Stortinget vedtatt å gjøre visse utvalgte konvensjoner til norsk lov ved å innarbeide dem i menneskerettsloven (vedtatt i 1999). Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres og, når det er aktuelt, verges frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning. https://kff.no/_service/327/download/id/3411/name/Menneskerettsgrunnlag.pdf Friskoler har lange tradisjoner i vårt land og jeg har stor tro på at friskoler også i fremtiden vil være viktig aktør i det norske skolelandskapet. For mange både foreldre og barn er og har de vært et godt supplement til de kommunale skolene. Mangfold er et gode for samfunnet vårt og en verdi vi ønsker å ta vare på. Gjennom å kunne velge skole, vil et slikt mangfold styrkes. Elever har ulike forutsetninger og ulike behov og det er et viktig gode at foreldre kan få lov å velge opplæring for sine barn og det er også en styrke for et demokrati. Vi har sett og hørt svært mange gode historier om barn og unge som har fått “et nytt liv” ved å kunne velge skoleslag. Jeg vet av erfaring at 1-10 friskoler betyr mye for mange elever og familier. Det ser jeg flere eksempler på årlig. Noen finner seg ikke til rette i store klasser i den offentlige skolen, andre ønsker en skole som har det samme verdigrunnlaget som en egens overbevisning. Andre igjen ønsker skoler for barnet sitt som faktisk tilbyr hele grunnskoleløpet. Det at Regjeringen nå ønsker å gjøre endringer i privatskoleloven vil ha store negative konsekvenser for våre skoler: Friskolene ønsker å holde så lave satser på skolepenger som mulig, slik at det å gå på våre skoler ikke bare er aktuelt for foreldre med svært god økonomi. Vi ønsker å gi rom for alle. Derfor har friskolene regler for reduksjon av skolepenger der det er nødvendig. Et forslag om å øke skolepengene drastisk for å dekke opp de kutt regjeringen legger opp til, vil være svært dramatisk for disse familiene. Det er et meget usolidarisk forslag. Så dramatiske kutt som regjeringen legger opp til, vil medføre en drastisk økning i skolepengesatser om våre skoler fortsatt skal kunne drive forsvarlige skoletilbud. Da får vi et skille, slik at det er kun de med tykk lommebok som kan gå på privatskoler. Dette ønsker verken regjeringen eller privatskolene. Så derfor vil jeg protestere på de endringene som er foreslått: 1: Jeg skulle gjerne sett at forslaget i om endring i privatskoleleovens § 6-1, tredje ledd, ble strøket. Kuttet kan få dramatiske konsekvenser. Skolene har ikke fått vært med i prosessen og endringene vil føre til 120 friskoler risikerer hel eller delvis nedleggelse. Kuttet mangler også tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Det blir helt feil å gjøre lovendringer om kombinerte skoler før data fra disse undersøkelsene foreligger. Det skal nå gjøres undersøkelser hvor kostnaden pr. elev i ulike typer kommunale skoler sammenlignes med tilsvarende friskoler. Små, kombinerte barne- og ungdomsskoler har små grupper på trinnene både på barne- og ungdomsskolen. De trenger et høyere tilskudd pr. elev både på barnetrinnet og på ungdomstrinnet for å kunne dekke lønn til lærerne som har små grupper. Retten til å etablere skoler utenom det offentlige skoleverket er en grunnleggende demokratisk rett. Den er bl.a. definert i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 13-3. Retten til å kunne velge opplæring for barn er definert allerede i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 26-3. For at denne retten skal være reell, må skolene sikres tilstrekkelig finansiering. Regjeringens forslag vil medføre en vesentlig høyere foreldrebetaling ved mange friskoler enn i dag. Dyre friskoler vil medføre at en grunnleggende demokratisk menneskerettighet i praksis bare vil gjelde de rikeste. 2: Jeg skulle ønske dere ville stryke forslaget til endring i § 6-1 femte ledd, om å flytte tilskuddsordningen for friskoler til forskrift. Forskrifter kan endres kjapt, men friskolene trenger forutsigbarhet og langsiktige perspektiver. Tilskuddsordningen må beskrives i loven, ikke i forskriften slik at elevene har trygghet for at skolen ikke brått må legge ned. 3: Jeg skulle ønske dere ville stryke endringen i § 2-2 om at friskoler som har både barne- og ungdomstrinn skal være organisert i samme rettssubjekt. Eiere av friskoler må ha frihet til å organisere skoledriften fra 1.-10. klasse som de vil, slik også kommunene har frihet til å organisere sin skoledrift fra 1.-10. klassetrinn. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
