Bergen kommune

Departementet foreslår at det tas inn et nytt tredje ledd i privatskolelova § 2-2 om at grunnskoler som har både barne- og ungdomstrinn skal være organisert i samme rettssubjekt. (punkt 3.1.3 i høringsbrevet).

Bergen kommune støtter ikke dette forslaget. Bergen kommune mener det feil å stramme inn friskoler med kombinerte barne- og ungdomstrinn sitt handlingsrom for å kunne organiseres i separate rettssubjekt. Eiere av friskoler må ha frihet til å organisere skoledriften på lik linje med kommunene.

Departementet foreslår å endre privatskolelova § 6-1 tredje ledd første punktum slik at det kommer frem av loven at det for grunnskoler skal tas hensyn til forskjellen i utgifter mellom små og store skoler ved at det gis en høyere tilskuddssats for elever opp til et fastsatt elevtall (knekkpunktet). Departementet foreslår samtidig å innta i § 6-1 tredje ledd andre punktum en bestemmelse om at grunnskoler som har både barne- og ungdomstrinn bare får høyere tilskuddssats for de første elevene opp til knekkpunktet ved skolen samlet sett. Nåværende § 6-1 tredje ledd andre punktum om at departementet kan gi forskrift om at det for grunnskoler i Norge skal tas hensyn til forskjellen i utgiftene i den kommunen skolen ligger, og til utgiftene på landsbasis, foreslås opphevet.

Bergen kommune støtter ikke forslaget om at kombinerte skoler bare skal få høyrere tilskuddssats for de første elevene opp til knekkpunktet ved skolen samlet sett. Regjeringens forslag vil særlig ramme de mindre skolene som har både barne- og ungdomstrinn (1–10. skoler). Forslaget synes å være begrunnet i at mindre kombinerte skoler i dag får dobbel kompensasjon for smådriftsulemper. Departementet har da ikke tatt hensyn til at organisatoriske forhold gjør at kombinerte skoler bl.a. vil ha større administrasjonskostnader enn tilsvarende rene barneskoler og rene ungdomsskoler, som Høybråtenutvalget påpekte i NOU 1997:16 s. 28.

Departementet foreslår å tilføye i privatskolelova § 5-2 andre ledd bokstav b. at styret ved den enkelte skole skal fastsette om grunnskolen skal ha en ordning med graderte skolepenger og reduserte skolepenger til husholdninger med flere barn på skolen. Styret kan ikke delegere myndigheten til å bestemme om skolen skal ha en slik ordning, jf. § 5-2 tredje ledd. Departementet foreslår videre å ta inn en nytt andre ledd i § 6-2 om at skolen, dersom styret vedtar på å etablere en slik ordning, etter søknad gi reduserte skolepenger ut fra økonomien til den enkelte husholdningen. Skolen kan etter søknad også gi moderasjon til husholdninger som har flere barn på skole.

Bergen kommune støtter forslaget om gradering av skolepenger.

Departementet foreslår å endre privatskolelova § 6-1 femte ledd slik at departementet gis hjemmel til å gi forskrift om tilskuddsordningen for grunnskoler og videregående skoler og om dokumentasjon for elevtall og rapportering av elevtall

Bergen kommune støtter dette forslaget.

Departementet foreslår å endre navnet på godkjenningsgrunnlaget i privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav f. til: «[…] tilrettelagt opplæring for elevar med særskilte behov». Som følge av forslaget om å endre betegnelsen på godkjenningsgrunnlaget foreslår departementet også endringer i privatskolelova § 3-1 andre ledd og § 6-1 fjerde og femte ledd. I forskrift til privatskolelova foreslår departementet å endre tittelen på kapittel 9, samt en endring i § 11-3 første ledd. I økonomiforskrift til privatskolelova foreslår departementet endringer i § 4-2 femte ledd.

Bergen kommune støtter dette forslaget.

Departementet viser til at forslaget om krav om sakkyndig vurdering ved inntak til skolene (og vedtak om spesialundervisning ved inntak til skolene godkjent med tilskuddssats for særlig ressurskrevende elever) vil kunne pålegge PP- tjenesten en noe større belastning. Departementet legger likevel til grunn at de fleste elevene som søker seg inn ved bokstav f-skolene allerede har en sakkyndig vurdering etter enten barnehageloven, opplæringsloven eller privatskoleloven. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene og fylkeskommunene.

Departementet viser til at krav om sakkyndig vurdering ved inntak til skolene godkjent med tilskuddssats for særlig ressurskrevende elever, vil kunne pålegge PP- tjenesten en noe større belastning. Departementet legger likevel til grunn at de fleste elevene som søker seg inn ved disse skolene i dag allerede har en sakkyndig vurdering etter enten barnehageloven, opplæringsloven eller privatskoleloven. Departementet vurderer derfor at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene.

Bergen kommune er ikke umiddelbart enig i at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. Bergen kommune vil her bemerke at det ikke vil være tilstrekkelig å ha en sakkyndig vurdering som tilrår spesialundervisning ved en ordinær offentlig eller privat skole, dersom denne ikke tar stilling til elevens behov for den typen tilbud som blir gitt ved en helsepedagogisk avdeling. PPT vil dermed måtte lage en ny sakkyndig vurdering med en ny tilråding hvis en elev skal begynne på en bokstav f-skole, da disse skolene blant annet har en annen læreplan.