KPMG AS

Dato: 11.01.2024 Svartype: Med merknad Høring av utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder Vi viser til Finansdepartementets høring av 13. oktober 2023 angående utredning om fremtidig organisering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder. Etter vår mening er det på høy tid at standardsettingsarbeidet i Norge gjenopptas. Utover nødvendige tilpasninger som følge av lovendringer, har ikke regnskapsstandardene blitt oppdatert på flere år. Sett i lys av at regnskapsloven og god regnskapsskikk har vært, og fortsatt er, et anerkjent regnskapsspråk, er situasjonen uheldig rent faglig. I tillegg har det ført til betydelige utfordringer i praksis. Som følge av manglende oppdatering av regnskapsstandardene mener vi at departementet må prioritere oppfølgingen av utredningen omgående, forutsatt at det er ønskelig for departementet å ha et eget norsk regnskapsspråk. Regnskapsloven og god regnskapsskikk er et regnskapsspråk som brukes av majoriteten av norske foretak. Dette tilsier at det er behov for nasjonale regnskapsstandarder, og at det må arbeides aktivt med standardsettingen i Norge for å sikre regnskapsrapportering av høy kvalitet. At de norske regnskapsstandardene ikke er oppdaterte, tilsier derfor etter vår mening at det aktive arbeidet med standardsettingen i Norge må gjenopptas snarlig. At standardsettingsarbeidet gjenopptas forutsetter at finansingsspørsmålet finner sin løsning. Vi mener at tiden med utelukkende privat finansiering er forbi, og at det offentlige må bidra med finansiering av standardsettingen i Norge. For å avklare mulighetsrommet for standardsettingen og hvordan denne kan ivaretas på best mulig måte, samt sikre nødvendig framdrift på veien mot en avklaring, mener vi det vil være hensiktsmessig at det opprettes dialog mellom departementet og bransjeforeningene for regnskaps- og revisjonsbransjen. Nedenfor følger våre kommentarer til noen av kapitlene i arbeidsgruppens utredning. God regnskapsskikk og rettslig status norske regnskapsstandarder (kapittel 5) Arbeidsgruppen drøfter fordeler og ulemper med å gjøre regnskapsstandardene rettslig bindende. Vi mener at regnskapsstandardene ikke bør gjøres rettslig bindende. Som angitt nedenfor, har ikke den formelle statusen avgjørende betydning, og vi tror heller ikke regnskapskvaliteten økes med rettslig bindende standarder. Etter vår oppfatning er det viktig med dynamisk regulering, herunder en velfungerende standardsetter som kan oppdatere regnskapsstandardene ved behov. Dette taler etter vår vurdering også for at regnskapsstandardene ikke gjøres rettslig bindende. Vi er i stor grad enige med arbeidsgruppens vurdering om at standardsetting gjennom Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) i hovedsak fungerte godt så lenge stiftelsen drev aktiv regelverksutvikling. Med unntak av nødvendige tilpasninger i regnskapsstandardene som følge av lovendringer, har de norske regnskapsstandardene i realiteten ikke blitt oppdatert på over ti år. Sett i lys av stadige endringer i internasjonal standardsetting, flere uregulerte problemstillinger, stadig nye transaksjonsformer og samfunnsutviklingen for øvrig, mener vi at fravær av standardsetting Norge har blitt en betydelig utfordring. Vi mener at det er av avgjørende betydning at det igjen settes fart på standardsettingsarbeidet i Norge. De norske regnskapsstandardene har en sentral rolle i Norge, men de er ikke oppdaterte. Dette gjør at standardenes autoritet blir forringet og at det kan sås tvil om standardene er å anse som uttrykk for «god regnskapsskikk». Videre blir regnskapsføringen og -rapporteringen uensartet og mindre effektiv. I praksis er utfordringen å vite hva innholdet i den rettslige standarden «god regnskapsskikk» til enhver tid er. Regnskapsstandardenes formål er å gi den rettslige standarden et innhold. Lovutvalget angir i NOU 2015: 10 at innholdet i god regnskapsskikk i stor grad vil være bestemt av de løsninger som er nedfelt i regnskapsstandardene. I praksis er det slik at standardene tillegges avgjørende betydning ved vurdering av hva som er «god regnskapsskikk». I boken Årsregnskapet i Teori og Praksis (2022) er følgende angitt: «Det nærmere innholdet i den rettslige standarden «god regnskapsskikk» blir i siste instans fastsatt av domstolene. Det foreligger enkelte domsavgjørelser som tar stilling til begrepets innhold i konkrete tilfeller. Domstolene legger åpenbart betydelig vekt på regnskapsstandardene fra Norsk Regnskapsstiftelse når innholdet i «god regnskapsskikk» fastslås. En utredning av domstolenes (primært Høyesteretts) tolkning av god regnskapsskikk er tatt inn som vedlegg 1 i NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt . Noe overraskende viser utredningen at den formelle status de enkelte standarder har (se om endelig standard, foreløpig standard osv. nedenfor), ikke er avgjørende for Høyesteretts vurdering av standardenes rettslige betydning. Det er også verdt å merke seg at Høyesterett vektlegger standarder i stor utstrekning, uten å vurdere om standardene som sådan er uttrykk for «god regnskapsskikk»». Vi mener dette understreker viktigheten av aktiv standardsetting i Norge, og at formell status på regnskapsstandardene ikke er av avgjørende betydning i den forbindelse. Vi støtter arbeidsgruppen standpunkt om at det er en fordel om Finansdepartementet klargjør sitt syn på regnskaps- og bokføringsstandarder i lovforarbeider eller liknende. For eksempel ved å slå fast at fastsatte standarder i utgangspunktet representerer god regnskapsskikk/god bokføringsskikk, og at det må foreligge tungtveiende grunner for å fravike en standard. Organisering og finansiering av standardsettingen (kapittel 6 og 7) Kapittel 6 Organisering Vi støtter hovedlinjene i arbeidsgruppens anbefalinger. Vi mener det er behov for regnskapsstandarder av høy kvalitet, og at det derfor må være en standardsetter i Norge. Vi mener, i likhet med arbeidsgruppen, at det haster med å få etablert en norsk standardsetter på regnskapsområdet. Arbeidet med standardsetting, utover det minimumsnivå som har vært opprettholdt i senere tid, må etter vår oppfatning komme i gang igjen så snart som mulig. Vi ber derfor departementet prioritere oppfølgingen av arbeidsgruppens utredning omgående. En viktig forutsetning er at finansieringsspørsmålet finner sin løsning, dette kommer vi tilbake til i våre kommentarer til utredningens kapittel 7. Vi kommenterer kun de områder og punkter i arbeidsgruppens utredning som vi ser som særlig sentrale. Dette innebærer at vi i all hovedsak støtter forslagene i utredningens kapittel 6 som vi ikke kommenterer eksplisitt i vårt høringssvar. På enkelte punkter er arbeidsgruppens anbefalinger forholdsvis detaljerte, noe vi antar kan føre til en rigid regulering hvis anbefalingene legges til grunn uten tilpasninger. I det videre arbeidet med utredningen mener vi det derfor er viktig at det blir tatt hensyn til nødvendig fleksibilitet. Vi er enige i arbeidsgruppens anbefaling om at Finansdepartementet ber Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) avklare om stiftelsen er villig til å initiere arbeidet med å etablere et standardsettende organ i tråd med arbeidsgruppens anbefalinger. Siden rask oppstart av standardsettingsarbeidet er av høy prioritet for oss, foretrekker vi derfor alternativet hvor det eksisterende styret i NRS oppnevner det første styret i den nye standardsetteren. Av samme grunn støtter vi også at NRS får rollen som valgkomité ved senere oppnevninger, samt at NRS videreføres som standardsetter. For å sikre den nødvendige fremdriften, og for å kunne ta igjen eksisterende etterslep i standardsettingen, mener vi det er viktig at den nye standardsetteren har et sekretariat og at det engasjeres en eller flere utredere. Bærekraftsrapportering blir stadig viktigere og mer krevende. Vi støtter derfor arbeidsgruppens forslag om at den norske standardsetteren også bør omfatte bærekraftsrapportering. Vi er enige med arbeidsgruppen i at standardsettingen fortsatt skal skje i regi av en privat standardsetter, men med statlig medvirkning og deltakelse. Vi støtter også at det bør søkes en bredere representasjon enn utelukkende representanter fra stifterne av NRS. Samtidig mener vi det er helt sentralt at tilstrekkelig faglig kompetanse har høyeste prioritet ved oppnevning av fagorganene i den fremtidige standardsetteren. Vi er positive til forslaget om at styret bør ha en mer aktiv rolle i godkjenningen av standardene enn hva som er tilfellet i dag. Vi støtter også at standardsetteren legger til rette for en mer åpen prosess med muligheter for innsyn og medvirkning i alle viktige saker, herunder utforming av strategier, forslag til hvilke standarder som bør prioriteres og i utviklingen av standardene. Vi er enige med arbeidsgruppen at det vil styrke standardenes legitimitet om standardene utstyres med begrunnelsesvedlegg som redegjør for fagorganenes vurderinger og behandlingen av mottatt høringskommentarer. Vi er også enige i at nytten av begrunnelsesvedlegg må vurderes mot ressursene som kreves for å utarbeide disse. Vi mener at utformingen kan tilpasses og avgrenses slik at prosessen ikke blir altfor ressurskrevende. Samtidig vil nytteverdien av å få mer bakgrunn for valgte løsninger og eventuelle diskusjonspunkter være høy. Vi mener det bør overlates til standardsetter å fastsette nærmere retningslinjer for utarbeidelse av slike begrunnelsesvedlegg. Kapittel 7 Finansiering Vi mener at en finansieringsmodell med utelukkende privat finansiering ikke er riktig da regelverksutvikling og finansing av dette er det offentliges ansvar. Det er har også vist seg at utelukkende privat finansiering ikke lenger er bærekraftig, og vi er følgelig enig med arbeidsgruppen i at det er hensiktsmessig med en blandet finansieringsmodell hvor både privat sektor og det offentlige bidrar. Som nevnt flere ganger i vårt høringssvar, mener vi stardartsettingsarbeidet må gjenopptas snarlig. En helt sentral forutsetning for dette er at finansieringsspørsmålene finner sin løsning. Etter vår oppfatning er det naturlig at det gis et årlig statlig bidrag til standardsetting slik arbeidsgruppen foreslår. Vi mener det mest hensiktsmessige vil være tilskudd fra Finansdepartementet eller Finanstilsynet. Vi mener det vil være hensiktsmessig at det opprettes dialog mellom departementet og bransjeforeningene for regnskaps- og revisjonsbransjen for å avklare rammene for det fremtidige standardsettingsarbeidet i Norge, og for å sikre nødvendig framdrift på veien mot en avklaring. Internasjonalt samarbeid (kapittel 8) Vi støtter arbeidsgruppens syn om at Norge må engasjere seg i internasjonal standardsetting. Som et rikt og avansert land, finner vi ingen argumenter for at Norge ikke skal bidra i dette arbeidet. Samtidig har norsk standardsetting behov for å følge med på den internasjonale utviklingen, også for å ivareta de IFRS-rapporterende sine interesser. Deltakelse i internasjonalt standardsettingsarbeid sikrer blant annet at Norge kan ivareta våre særlige hensyn til enkeltnæringer (olje & gass, havbruk, etc.), samt andre regnskapsområder av særlig relevans og viktighet for Norge. Vi støtter at Fagorgan IFRS videreføres, da dette har fremstått som et effektivt organ, som har forvaltet Norges interesser på en gode måte. Videre støtter vi arbeidsgruppens anbefaling om å søke medlemskap i European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). Dersom Dere skulle ha kommentarer eller spørsmål til vårt høringssvar, vennligst ta kontakt med undertegnede. Vennlig hilsen for KPMG AS Erik Avlesen-Østli Statsautorisert revisor/Fagavdeling Regnskap og Rapportering i KPMG og nestleder i Regnskapsstandardstyret i NRS Paul Midling Larsen Statsautorisert revisor/Leder for Fagavdeling Regnskap og Rapportering i KPMG og medlem av NRS’ fagorgan for IFRS Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"