Revisorforeningen

Revisorforeningen ønsker innledningsvis å understreke viktigheten av standardsetting med høy kvalitet. Regnskapsloven er en rammelov som det er behov for at utfylles av regnskapsstandarder. Skal standardene fungere etter hensikten, må de ajourholdes og videreutvikles løpende ved behov, blant annet som følge av samfunnsutviklingen.

Etter over ti år med etterslep i standardsettingen på regnskapsområdet, er det avgjørende med en snarlig avklaring og at det gis tilstrekkelige økonomiske rammer for å komme raskt i gang igjen med arbeidet. At regnskapsstandardene ikke er oppdaterte, skaper usikkerhet om hva som er gjeldende god regnskapsskikk, noe som kan medføre økt tidsbruk til utarbeidelse og kontroll av regnskaper, og mer uensartet praksis. Innspillene fra våre medlemmer er tydelige på at det er viktig å komme aktivt i gang med standardsetting igjen så raskt som mulig, og at det kreves dedikerte ressurser for dette arbeidet. Som følge av dette henstiller vi departementet til å prioritere oppfølgingen av arbeidsgruppens utredning raskt.

Revisorforeningen støtter opp om arbeidsgruppens forslag i utredningen om fremtidig organisering og finansiering av arbeidet med nasjonale regnskapsstandarder. Samtidig har vi merket oss at departementet har understreket i høringsbrevet at anbefalingene som fremlegges i utredningen er arbeidsgruppens anbefalinger, og at departementet vil gjøre egne vurderinger basert også på innspill i høringsrunden.

Det er det offentliges anliggende å sørge for nødvendig regelverk, og finansiering av dette, men vi ser behov for å avklare hvordan den fremtidige standardsettingen i Norge kan ivaretas best mulig. For å sikre at vi kommer videre og får en avklaring, vil vi invitere departementet til en dialog med mål om å klargjøre hvilke rammer som kan være mulige for den fremtidige standardsettingen. Vi vil videre oppfordre til at alle parter viser fleksibilitet for å nå målet om å finne en løsning.

Vi støtter at regnskapsstandardene ikke gjøres rettslig bindende. Det kan være fordelaktig å få en klargjøring på standardenes status gjennom forarbeider eller lignende.

Vi støtter arbeidsgruppens forslag om privat standardsetter med statlig involvering. Om det er Norsk RegnskapsStiftelse eller et annet privat organ er ikke avgjørende. Det viktige er at arbeidet med å utvikle regnskapsstandarder med god kvalitet kommer raskt i gang. Standardsetting i privat regi ivaretar behovet for praksisnære standarder.

Revisorforeningen støtter at styret i regnskapsstandardsetteren får en mer aktiv rolle i godkjenningen av standardene enn hva som er tilfelle i dag. Fagekspertisen i fagutvalgene skal sørge for standarder av høy kvalitet, samtidig som det kan øke standardenes legitimitet at standardene godkjennes av et bredt sammensatt styre.

Vi støtter større grad av åpenhet i prosessen, særlig er det viktig å ha et skriftlig grunnlag for de vurderingene som er gjort (begrunnelsesvedlegg). Ambisjonsnivået må imidlertid vurderes opp mot effektiv ressursbruk.

Vi vil understreke viktigheten av at standardsetteren har et fast sekretariat og tilstrekkelig utrederkapasitet for å sørge for fremdrift og gode prosesser. Standardsetteren bør engasjere utredere i engasjementsstillinger, fremfor innleie, for å få stabilitet og fordi relevant kompetanse ikke er lett tilgjengelig.

Vi støtter arbeidsgruppens forslag om en blanding av statlig og privat finansiering. Samtidig vil vi understreke at finansiering av nødvendig regelverk først og fremst er et offentlig ansvar, og at det er viktig at offentlig finansiering kommer på plass. Det er ingen egnet løsning at finansieringen av et fellesgode, som regnskapsstandarder av høy kvalitet, skal bero på om det fins betalingsvilje hos interessenter i det private.

Revisorforeningen mener det er behov for standardsetting for bærekraftsrapportering for foretak som ikke er omfattet av CSRD. Dette er etter vår oppfatning viktig når det gjelder det norske frivillige markedet, for å ivareta standardisering og sammenlignbarhet, og hindre grønnvasking i den norske rapporteringen.

Den nære koblingen mellom årsregnskapet og årsberetningen, og mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering taler for at regnskapsstandardsetteren ivaretar denne oppgaven. Revisorforeningen mener derfor at standardsetterens aktiviteter bør inkludere standardsetting for bærekraftsrapportering, med et eget fagorgan for bærekraftsrapportering.

EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) har utviklet en frivillige standard for foretak som ikke er omfattet av CSRD (VSME ESRS – Voluntary ESRS for non-listed Small- and Medium-Sized Enterprises). VSME ESRS skal etter planen sendes på høring nå i januar, ferdigstilles fra EFRAGs side høsten 2024 og godkjennes av EU-kommisjonen i 2025 som en rekommandasjon. Standarden bør ligge til grunn for den norske standardsetterens arbeid.

Når det gjelder formålet med standardsettingen, viser vi til formålet som fremgår i utkastet til VSME ESRS:

“The objective of this Standard is to support micro-, small- and medium-sized undertakings in: a) contributing to a more sustainable and inclusive economy; b) improving their management of the sustainability issues they face, i.e. environmental and social challenges, such as pollution, workforce health and safety. This will support their competitive growth and enhance their resilience in the short- medium- and long-term; c) providing information that will help satisfy data demand from lenders/credit providers and investors, therefore helping undertakings in their access to finance; d) providing information that will help satisfy the data demand needs of l arge undertakings requesting sustainability information from their suppliers.”