Stiftelsen Handelshøyskolen BI

Stiftelsen Handelshøyskolen BI (BI) støtter arbeidsgruppens forslag. Etter BIs oppfatning har arbeidsgruppen på en god måte balansert ulike hensyn og kommet med forslag som vil sikre at en norsk standardsetter kan utarbeide hensiktsmessige og forholdsmessige standarder for norske regnskapspliktige som ikke rapporterer etter IFRS.

Et sentralt trekk ved regnskapsloven ligger i at en rekke viktige spørsmål knyttet til måling og rapportering skal finne sin løsning innenfor rammen av god regnskapsskikk (jf. regnskapsloven §§ 3-2b, 4-1, 4-2, 4-3, 4-6, 6-3 og 6-6). Henvisningene til god regnskapsskikk skaper et særlig behov for veiledninger i form av regnskapsstandarder og uttalelser med hensyn til innholdet i god regnskapsskikk. Dette er viktig på alle områder som ikke er direkte regulert i loven, men spesielt viktig når det oppstår nye problemstillinger hvor det ikke eksisterer noen etablert skikk. Nye transaksjonsformer, ny teknologi og økende endringstakt i nærings- og samfunnslivet skaper nye regnskapsmessige problemstilling. Eksempelvis skaper det grønne skiftet nye problemstillinger knyttet til regnskapsføring av klimakvoter, «grønne lån», varianter av grunnrenteskatter, lange energikontrakter, miljøforpliktelser mv. Mangelfulle regler for regnskapsføring kan følgelig bli en hemsko for utvikling av og investering i bærekraftige løsninger. Derfor er det et stort behov for et standardsettende organ som sørger for at regnskapspliktige har ajourholdte og hensiktsmessige standarder og veiledninger. BI vil i denne sammenheng henvise til arbeidsgruppens omtale av hvorfor staten er tjent med et velfungerende regnskapsregelverk.

I 2021 brukte ca. 0,4 prosent av norske regnskapspliktige IFRS eller forenklet IFRS og for disse drives det aktiv regelverksutvikling gjennom IASB og EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group). For 99,6 prosent av de regnskapspliktige har regelverksutviklingen i praksis stoppet opp ved at NRS i de siste årene ikke har vært i stand til finansiere sin virksomhet. Dette er svært uheldig sett i lys av de grunner som er nevnt over.

For at den store majoritet av norske regnskapspliktige skal kunne forholde seg til et velfungerende regnskapsregelverk, vil BI understreke viktigheten av at arbeidet med regnskapsstandardsettingen kommer i gang så raskt det er praktisk mulig. Etter mer enn 10 år uten aktiv regnskapsstandardsetting er etterslepet meget betydelig. Det er problematisk at mange standarder har ett eller flere punkter som oppleves som feil, uklare, utdaterte, inkonsistente eller ufullstendige. Noen standarder må også gjennomgås i sin helhet, og på viktige områder mangler det standarder eller reguleringen er svak.

Det er viktig at et kompetent og representativt standardsettende organ så raskt som mulig starter opp igjen arbeidet med å gi veiledning i hva det norske regnskapsmiljøet anser for å være god regnskapsskikk.

BI er enig i at det nåværende hjemmelsgrunnlaget i § 4-6 er tilstrekkelig og at det vil være en klar fordel om departementet på en tydelig måte klargjør sitt syn på regnskapsstandardenes rettslige stilling. Det vises til arbeidsgruppens forslag i utredningens kapittel 5.3.

BI støtter arbeidsgruppens forslag (utredningens kapittel 6.5). BI vil understreke viktigheten av at standardsetteren gjennom organiseringen (og finansieringen) sikres uavhengighet fra sektor-/særinteresser, at styret har bred representasjon, at fagorganene sikres tung fagkompetanse og bransjenærhet og at standardsettingen skjer på betryggende måte med mulighet for alle til å komme med merknader/innspill.

BI støtter arbeidsgruppens forslag om at standardsettingen skjer i regi av en privat standardsetter, men med statlig medvirkning og deltakelse. Det vises til utredningens kapittel 6.5.2 (side 57).

Hvorvidt standardsettingen videreføres i en regi av NRS eller et annet organ er etter BIs oppfatning underordnet hensynene til at det (1) drives aktiv regelverksutvikling for regnskapspliktige som ikke må eller velger å rapportere etter IFRS eller forenklet IFRS og (2) at arbeidet med standardsettingen blir igangsatt så raskt det er praktisk mulig.

BI støtter arbeidsgruppens forslag om en finansieringsmodell hvor både privat og offentlig sektor bidrar og hvor staten bidrar med pengestøtte til sekretariat mv. og utreder kapasitet. Privat sektor bør bidrar med å stille fagpersoner til rådighet til en timepris under markedspris. Det vises til utredningens kapittel 7.8.

BI støtter forslaget om å gi honorar for møtedeltakelse og møteforberedelser for medlemmer av fagorganene. BI er enig med arbeidsgruppen i at det kan lette rekrutteringen av medlemmer fra regnskapsprodusentene og små- og mellomstore revisjons- og regnskapsførerselskap og at god representasjon fra disse er viktig for å sikre standardene legitimitet og at de er hensiktsmessige og formålstjenlige tilpasset brukerne av standardene. Like viktig er signalet som ligger i at standardsetter betaler medlemmene individuelt for deres arbeid i fagorganene siden det viser at det er medlemmenes fagkompetanse og erfaring som er ønsket (og ikke synspunktene til arbeidsgiver eller den de kunne ha representert). Honorering kan derfor bidra til at medlemmene opptrer mer uavhengig enn de om deres innsats eventuelt blir betalt av arbeidsgivere eller arbeidet utføres som fritidsaktivitet. En blandet modell vil derfor kunne bidra til at standardsetteren bedre kan ivareta brede samfunnshensyn. Med kun privat finansiering, kan det være risiko for at fagorganene bevisst eller ubevisst utarbeider regnskapsstandarder som ivaretar interessene til enkelte regnskapsprodusenter/-brukere mer enn andre.

BI støtter arbeidsgruppens anbefaling om at det ikke utbetales styrehonorarer, ref. modell 3b i tabell 7-2.

Lovgivning er en statlig oppgave og det er et statlig ansvar å sørge for at regnskapsregelverket er hensiktsmessig utformet. Lovgiver må derfor på banen og sørge for at standardsetteren har tilstrekkelige økonomiske rammer til å drive aktivt vedlikehold og utvikling av regelverket. BI minner om at det offentlige allerede i dag gir økonomiske bidrag til utvikling av regnskapsstandarder for børsnoterte foretak og andre IFRS-rapporterende (gjennom støtten som gis til EU-programmet om finansiell rapportering og revisjon) og til utviklingen av regnskapsstandarder for god kommunal regnskapsskikk (se arbeidsgruppens utredning kapittel 7.5.1).

Hvordan staten velger å finansiere standardsetteren, er etter BIs oppfatning underordnet. Det avgjørende er at standardsetteren sikres økonomiske rammer som muliggjør aktiv regelverksutvikling. Det er viktig at standardsetteren sikres finansiering som gjør det mulig å planlegge aktiviteten flere år fremover.

BI støtter arbeidsgruppens vurdering om at norske interesser og norsk næringsliv har vært tjent med det arbeidet som NRS har gjort inn mot IASB og EFRAG. Av de samme grunner som arbeidsgruppen peker på i utredningens kapittel 8.4, er BI av den oppfatning at internasjonalt orientert arbeid bør finansieres av privat sektor.