1. INNLEDNING
Det ble 12. mai 2022 vedtatt ny generell advokatlov. Etter § 57 sjette ledd kan departementet gi forskrifter bl.a.om behandlingen av disiplinærsaker. Loven trer ikke i kraft før Stortinget har vedtatt ikraftsettelse ved lov, etter at slike forskrifter er fastsatt. Inntil det skjer avgjør Disiplinærnemnden salærklager. Etter advokatlovens ikrafttredelse overtar Advokatnemnden Disiplinærnemndens ansvar for salærklager.
I gjeldende forskrift til domstollovens kap. 11 (Advokatforskriften) - som gjelder inntil departementet har fastsatt endringer - er det i kap. 5 gitt nærmere regler bl.a. om Disiplinærnemndens saksbehandling. Etter § 5-3 sjette ledd heter det følgende:
«Saker som er bragt inn for domstolen, kan ikke behandles av Disiplinærnemnden i den utstrekning samme spørsmål da også vil komme opp til vurdering i Disiplinærnemden.»
Inntil advokatloven trer i kraft kan en advokat ta ut forliksklage med krav at klienten plikter å betale advokatens salærkrav, for derved å forhindre at disiplinærmyndighetene avgjør salærklage fra en klient. Advokaten kan på denne måten frata klienten en kostnadsfri kompetent vurdering hos disiplinærmyndighetene av om salæret er rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten. En forliksklage tvinger følgelig klienten over i en kostbar og belastende rettsprosess ofte med asymmetriske styrkeforhold. I HR-2019-1948-U ble det slått fast at advokaten har en slik rett, men Ankeutvalget tilføyde følgende i avsnitt 22:
«Lagmannsretten har derfor korrekt lagt til grunn at det ikke er noe til hinder for at det tas ut stevning i et tilfelle som det foreliggende. Når en sak om salær er brakt inn for domstolene, kan ikke saken behandles av Disiplinærnemnden, jf. advokatforskriften § 5-3 siste ledd. Disiplinærnemnden må da avvise klagen, også der klagen til Disiplinærnemnden ble sendt først. Dette kan fremstå som uheldig, men i lys av de drøftelser som ble gjort ved forberedelse av tvisteloven fra 2005 , er utvalget av den oppfatning at det må være en lovgiveroppgave å regulere om klagemulighetene i disiplinærsystemet skal være uttømt eller ferdig behandlet før klienten eller advokaten kan ta ut søksmål for domstolene. Utvalget viser her til at det i forslaget til ny advokatlov, på side 479 og 505, er foreslått at klageadgangen må være uttømt før saken bringes inn for retten» [understreket her]
Spørsmålet er om forskriften til advokatloven vil rydde opp i en rettstilstand som Ankeutvalget og andre mener «kan fremstå som uheldig».
I gjeldende forskrift til domstollovens kap. 11 (Advokatforskriften) - som gjelder inntil departementet har fastsatt endringer - er det i kap. 5 gitt nærmere regler bl.a. om Disiplinærnemndens saksbehandling. Etter § 5-3 sjette ledd heter det følgende:
«Saker som er bragt inn for domstolen, kan ikke behandles av Disiplinærnemnden i den utstrekning samme spørsmål da også vil komme opp til vurdering i Disiplinærnemden.»
Inntil advokatloven trer i kraft kan en advokat ta ut forliksklage med krav at klienten plikter å betale advokatens salærkrav, for derved å forhindre at disiplinærmyndighetene avgjør salærklage fra en klient. Advokaten kan på denne måten frata klienten en kostnadsfri kompetent vurdering hos disiplinærmyndighetene av om salæret er rimelig forhold til oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten. En forliksklage tvinger følgelig klienten over i en kostbar og belastende rettsprosess ofte med asymmetriske styrkeforhold. I HR-2019-1948-U ble det slått fast at advokaten har en slik rett, men Ankeutvalget tilføyde følgende i avsnitt 22:
«Lagmannsretten har derfor korrekt lagt til grunn at det ikke er noe til hinder for at det tas ut stevning i et tilfelle som det foreliggende. Når en sak om salær er brakt inn for domstolene, kan ikke saken behandles av Disiplinærnemnden, jf. advokatforskriften § 5-3 siste ledd. Disiplinærnemnden må da avvise klagen, også der klagen til Disiplinærnemnden ble sendt først. Dette kan fremstå som uheldig, men i lys av de drøftelser som ble gjort ved forberedelse av tvisteloven fra 2005 , er utvalget av den oppfatning at det må være en lovgiveroppgave å regulere om klagemulighetene i disiplinærsystemet skal være uttømt eller ferdig behandlet før klienten eller advokaten kan ta ut søksmål for domstolene. Utvalget viser her til at det i forslaget til ny advokatlov, på side 479 og 505, er foreslått at klageadgangen må være uttømt før saken bringes inn for retten» [understreket her]
Spørsmålet er om forskriften til advokatloven vil rydde opp i en rettstilstand som Ankeutvalget og andre mener «kan fremstå som uheldig».