Justis- og beredskapsdepartementet
Deres referanse:23/3782 - ROD Dato 16.11.2023
HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I ADVOKATLOVEN OG NY ADVOKATFORSKRIFT M.V.
Det vises til høringsbrev vedrørende forslag til endringer i advokatloven og ny advokatforskrift m.v.
Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum har en omfattende saksportefølje hvor vi regelmessig har kontakt med advokater og andre rettslige medhjelpere. Blant annet er vi sekretariat for forliksrådene i Oslo, Asker og Bærum. På denne bakgrunn ønsker vi å inngi høringsuttalelse. Vi vil i hovedsak uttale oss om de endringsforslag som har direkte betydning for vår virksomhet. I tillegg vil vi kommentere andre enkeltforslag hvor vi finner grunn til å komme med innspill.
Vi innga i 2015 en høringsuttalelse med kommentarer til Advokatutvalgets utredning med forslag til nytt regelverk for advokater og andre som yter rettslig bistand. I den utstrekning de fortsatt fremstår relevante for denne høringen, vil vi gjenta enkelte av våre kommentarer fra den høringsuttalelsen.
2. Kommentarer til forslaget
2.1. Adgangen til å være prosessfullmektig i sivile saker
Det foreslås at det skal kunne reguleres i forskrift at også advokater utenfor EØS kan opptre som prosessfullmektig i sivile saker, og ikke kun EØS-advokater slik som i dag. Vi har ingen prinsipielle innvendinger mot at en slik regulering skal kunne skje i forskrift.
Vi ser imidlertid i praksis at kunnskapen om norske prosessregler er mangelfull hos enkelte utenlandske advokater som i dag opptrer som prosessfullmektig i saker i forliksrådet, og at det overfor disse er behov for mer veiledning enn normalt overfor profesjonelle aktører. Dette medfører at både vi og advokatene må bruke mer tid på saksbehandlingen, noe vi vil anta advokatene også fakturerer sine klienter for. Det er selvsagt opp til den enkelte å velge sin egen advokat, men vi mener likevel dette er et forhold som bør vektlegges når reglene og mulighetene for godkjenning av utenlandske advokater utformes, uavhengig av om dette gjøres i lov eller forskrifts form.
Vi er enige i at det er behov for en adgang til å forby også EØS-advokater og sveitsiske advokater å utøve advokatvirksomhet i Norge dersom vilkårene for tilbakekall eller suspensjon er oppfylt, samt behov for å kunne sanksjonere personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet i strid med slik forbud. Vi støtter derfor det endringsforslaget som vil åpne for dette. Det er etter vår oppfatning ingen grunn til at disse gruppene skulle være unntatt fra de regler som gjelder for andre advokater på dette området.
2.2. Rettshjelperordningen
Ordningen med rettshjelpere blir ikke videreført med advokatloven, og disse aktørene mister dermed sin generelle rett til å møte som prosessfullmektig i forliksrådet. Departementet foreslår ikke overgangsregler i forbindelse med dette og begrunner dette med at aktørene fortsatt vil kunne søke om å være prosessfullmektig i den enkelte sak.
Vi er enige i at det ikke er noe stort behov for overgangsregler her da vi opplever at omfanget av bruk av rettshjelpere i forliksrådet har vært relativt lite. Vi opplever også at det normalt er en enkel prosess å få godkjennelse i den enkelte sak når prosessfullmektiger søker om dette i dag i de tilfeller de ikke omfattes av de grupper som automatisk har rett til å opptre som prosessfullmektiger.
2.Obligatorisk etterutdanning
I forbindelse med Advokatutvalgets utredning støttet vi i vår kommentar utvalgets forslag om obligatorisk etterutdanning med hensikt å komplettere mastergraden med "fagområder advokater bør mestre". Vi delte videre utvalgets syn på at tvangsfullbyrdelse skulle være et av dem.
Vi kan ikke se at tvangsfullbyrdelse er nevnt som et særskilt fagområde i høringen, og vil derfor minne om at vi fortsatt mener dette er et fagområde som advokater bør mestre og som bør inngå i en etterutdanning for advokater.
Vi ser imidlertid at høringen inneholder forslag som innebærer en endring og utvidelse av advokatkurset. Slik vi ser det er det foretatt en god avveining mellom hensynet til grundig kompetansebygging og hensynet til kursdeltakere som ikke får kursutgiftene dekket av arbeidsgiver. Kurskostnadene er anslått til kr. 25.000 per deltaker og må også for den som må dekke kursutgiftene selv, anses som en relativt rimelig investering i en profesjon som normalt gir et godt inntektsgrunnlag.
Krav om etterutdanning for advokater antas i høringen å ville føre til noe økte kostnader for de advokatene som ikke er medlem av Advokatforeningen. Også her mener vi det er foretatt en riktig avveining mellom kompetanseheving og utgiftsbelastning for den enkelte.
2.4. Sikkerhetens størrelse
I forslaget fastholdes i hovedsak sikkerhetens størrelse, men man ønsker særlig høringsinstansenes synspunkter på dette.
Det redegjøres i forslaget for forsikringsstatistikk som viser at nær sagt alle forsikringskrav knyttet til sikkerhetsstillelsen har ligget innenfor beløpene i gjeldende ansvarsbegrensning. En kan selvsagt stille spørsmålet om de reelle kravene har vært høyere, men at man har ansett det hensiktsløst å fremsette et høyere krav overfor forsikringsselskapet enn hva man etter gjeldende ansvarsbegrensninger vil ha krav på. Hvorvidt dette er tilfellet har vi imidlertid ikke noe grunnlag for å spekulere videre i.
Det vi imidlertid mener det er grunn til å anta, er at forsikringskravene vil øke de kommende årene, både som følge av en generell samfunnsutvikling mot mer rettsliggjøring og som følge av inflasjon. Selv om kravene til nå i all hovedsak har ligget innenfor beløpsgrensene, er det etter vår oppfatning liten grunn til å tro at det vil forbli slik også i fremtiden dersom ikke beløpsgrensene heves. Vi mener derfor en form for årlig indeksregulering av beløpsgrensene vil være hensiktsmessig, for eksempel ved å knytte det til folketrygdens grunnbeløp (G). Vi mener dette er særlig viktig i en tid hvor den fremtidige inflasjonen, iallfall de nærmeste kommende årene, må kunne forventes å ligge høyere enn den vi har hatt de senere årene.
Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum stiller seg i all hovedsak bak endringsforslagene i høringen og tar i tillegg til orde for en årlig indeksregulering av sikkerhetens størrelse.
Vi har minnet om at vi mener tvangsfullbyrdelse er et fagområde som advokater bør mestre og som bør inngå i en etterutdanning for advokater. Uten at vi har kommentert dette særskilt, er også vår vurdering at de samlede forslagene vil gjøre regelverket mer oversiktlig og tilgjengelig for berørte aktører.
Namsfogd i Oslo, Asker og Bærum
Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur
Deres referanse:23/3782 - ROD Dato 16.11.2023
HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I ADVOKATLOVEN OG NY ADVOKATFORSKRIFT M.V.
Det vises til høringsbrev vedrørende forslag til endringer i advokatloven og ny advokatforskrift m.v.
Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum har en omfattende saksportefølje hvor vi regelmessig har kontakt med advokater og andre rettslige medhjelpere. Blant annet er vi sekretariat for forliksrådene i Oslo, Asker og Bærum. På denne bakgrunn ønsker vi å inngi høringsuttalelse. Vi vil i hovedsak uttale oss om de endringsforslag som har direkte betydning for vår virksomhet. I tillegg vil vi kommentere andre enkeltforslag hvor vi finner grunn til å komme med innspill.
Vi innga i 2015 en høringsuttalelse med kommentarer til Advokatutvalgets utredning med forslag til nytt regelverk for advokater og andre som yter rettslig bistand. I den utstrekning de fortsatt fremstår relevante for denne høringen, vil vi gjenta enkelte av våre kommentarer fra den høringsuttalelsen.
2. Kommentarer til forslaget
2.1. Adgangen til å være prosessfullmektig i sivile saker
Det foreslås at det skal kunne reguleres i forskrift at også advokater utenfor EØS kan opptre som prosessfullmektig i sivile saker, og ikke kun EØS-advokater slik som i dag. Vi har ingen prinsipielle innvendinger mot at en slik regulering skal kunne skje i forskrift.
Vi ser imidlertid i praksis at kunnskapen om norske prosessregler er mangelfull hos enkelte utenlandske advokater som i dag opptrer som prosessfullmektig i saker i forliksrådet, og at det overfor disse er behov for mer veiledning enn normalt overfor profesjonelle aktører. Dette medfører at både vi og advokatene må bruke mer tid på saksbehandlingen, noe vi vil anta advokatene også fakturerer sine klienter for. Det er selvsagt opp til den enkelte å velge sin egen advokat, men vi mener likevel dette er et forhold som bør vektlegges når reglene og mulighetene for godkjenning av utenlandske advokater utformes, uavhengig av om dette gjøres i lov eller forskrifts form.
Vi er enige i at det er behov for en adgang til å forby også EØS-advokater og sveitsiske advokater å utøve advokatvirksomhet i Norge dersom vilkårene for tilbakekall eller suspensjon er oppfylt, samt behov for å kunne sanksjonere personer med utenlandsk advokatbevilling som utøver advokatvirksomhet i strid med slik forbud. Vi støtter derfor det endringsforslaget som vil åpne for dette. Det er etter vår oppfatning ingen grunn til at disse gruppene skulle være unntatt fra de regler som gjelder for andre advokater på dette området.
2.2. Rettshjelperordningen
Ordningen med rettshjelpere blir ikke videreført med advokatloven, og disse aktørene mister dermed sin generelle rett til å møte som prosessfullmektig i forliksrådet. Departementet foreslår ikke overgangsregler i forbindelse med dette og begrunner dette med at aktørene fortsatt vil kunne søke om å være prosessfullmektig i den enkelte sak.
Vi er enige i at det ikke er noe stort behov for overgangsregler her da vi opplever at omfanget av bruk av rettshjelpere i forliksrådet har vært relativt lite. Vi opplever også at det normalt er en enkel prosess å få godkjennelse i den enkelte sak når prosessfullmektiger søker om dette i dag i de tilfeller de ikke omfattes av de grupper som automatisk har rett til å opptre som prosessfullmektiger.
2.Obligatorisk etterutdanning
I forbindelse med Advokatutvalgets utredning støttet vi i vår kommentar utvalgets forslag om obligatorisk etterutdanning med hensikt å komplettere mastergraden med "fagområder advokater bør mestre". Vi delte videre utvalgets syn på at tvangsfullbyrdelse skulle være et av dem.
Vi kan ikke se at tvangsfullbyrdelse er nevnt som et særskilt fagområde i høringen, og vil derfor minne om at vi fortsatt mener dette er et fagområde som advokater bør mestre og som bør inngå i en etterutdanning for advokater.
Vi ser imidlertid at høringen inneholder forslag som innebærer en endring og utvidelse av advokatkurset. Slik vi ser det er det foretatt en god avveining mellom hensynet til grundig kompetansebygging og hensynet til kursdeltakere som ikke får kursutgiftene dekket av arbeidsgiver. Kurskostnadene er anslått til kr. 25.000 per deltaker og må også for den som må dekke kursutgiftene selv, anses som en relativt rimelig investering i en profesjon som normalt gir et godt inntektsgrunnlag.
Krav om etterutdanning for advokater antas i høringen å ville føre til noe økte kostnader for de advokatene som ikke er medlem av Advokatforeningen. Også her mener vi det er foretatt en riktig avveining mellom kompetanseheving og utgiftsbelastning for den enkelte.
2.4. Sikkerhetens størrelse
I forslaget fastholdes i hovedsak sikkerhetens størrelse, men man ønsker særlig høringsinstansenes synspunkter på dette.
Det redegjøres i forslaget for forsikringsstatistikk som viser at nær sagt alle forsikringskrav knyttet til sikkerhetsstillelsen har ligget innenfor beløpene i gjeldende ansvarsbegrensning. En kan selvsagt stille spørsmålet om de reelle kravene har vært høyere, men at man har ansett det hensiktsløst å fremsette et høyere krav overfor forsikringsselskapet enn hva man etter gjeldende ansvarsbegrensninger vil ha krav på. Hvorvidt dette er tilfellet har vi imidlertid ikke noe grunnlag for å spekulere videre i.
Det vi imidlertid mener det er grunn til å anta, er at forsikringskravene vil øke de kommende årene, både som følge av en generell samfunnsutvikling mot mer rettsliggjøring og som følge av inflasjon. Selv om kravene til nå i all hovedsak har ligget innenfor beløpsgrensene, er det etter vår oppfatning liten grunn til å tro at det vil forbli slik også i fremtiden dersom ikke beløpsgrensene heves. Vi mener derfor en form for årlig indeksregulering av beløpsgrensene vil være hensiktsmessig, for eksempel ved å knytte det til folketrygdens grunnbeløp (G). Vi mener dette er særlig viktig i en tid hvor den fremtidige inflasjonen, iallfall de nærmeste kommende årene, må kunne forventes å ligge høyere enn den vi har hatt de senere årene.
Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum stiller seg i all hovedsak bak endringsforslagene i høringen og tar i tillegg til orde for en årlig indeksregulering av sikkerhetens størrelse.
Vi har minnet om at vi mener tvangsfullbyrdelse er et fagområde som advokater bør mestre og som bør inngå i en etterutdanning for advokater. Uten at vi har kommentert dette særskilt, er også vår vurdering at de samlede forslagene vil gjøre regelverket mer oversiktlig og tilgjengelig for berørte aktører.
Namsfogd i Oslo, Asker og Bærum
Dokumentet er elektronisk godkjent uten signatur