Dato: 02.01.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Hålogalandsrådet til NOU 2023: 23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping Vi viser til høringsbrev av 29. september 2023 om høringen av NOU 2023:23 Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskaping. Hålogalandsrådet er et interkommunalt politisk råd bestående av 8 kommuner i nordre Nordland og Troms. Regionen har betydelig produksjon av atlantisk laks og verdiskapning i leverandørkjeden i flere av våre kommuner. Hvis man inkluderer Lofoten og Vesterålen produseres 11,4 % av atlantisk laks her (KUPA). Hittil er det i liten grad etablert oppdrett med andre arter, med unntak av noe torskeoppdrett. Akvakulturnæringen er viktig og lønnsom distriktsnæring, og gir opphav til betydelige inntekter nasjonalt og regionalt. NOU 2023: 23 utreder forhold med vesentlig betydning for forvaltning av akvakultur og bærekraftig verdiskaping. Næringene som er involvert trenger en forutsigbar og stabil havbrukspolitikk med rammebetingelser som bidrar til utvikling av norsk havbruk og kompenserer vertskommunene for å legge til rette for disse bedriftene. Overordnede forhold ved helhetlig akvakulturforvaltning og bærekraftig verdiskaping For å sikre en bærekraftig vekst og utvikling av havbruksnæringen trenger regionen, våre kommuner som er vertskap og næringen en helthetlig, forutsigbar og balansert havbrukspolitikk. Vi mener det er viktig at det stilles tydelige krav til dyrevelferd gjennom hele produksjonssyklusen. Felles planlegging av kystsonen er viktig for oss. Vår region inkluderer to fylker som har ulik historikk med regionalt plansamarbeid i kystsonen. I Midt- og Sør-Troms har det gjennom to planperioder vært gjennomført felles planprosess (13 kommuner) for utvikling av interkommunal kystsoneplan for Midt- og Sør-Troms. I Ofoten har 3 kommuner også utarbeidet felles kystsoneplan som nå er til behandling. Havbruksnæringen bidrar til by- og stedsutvikling i kystområdene, og regionalt plansamarbeid og samspill om næringsutvikling for sektoren har gitt et vesentlig bidrag til optimale rammevilkår for næringa. Samarbeidet rundt kystsoneplanleggingen i Sør-Troms har etter vår mening vært særlig vellykket. Dette inkluderer et betydelig felles kartleggings- og analysegrunnlag, og regionen har inngående kjennskap til driftsvilkår og vekstpotensial for næringa. Erfaringene er relevante for en rekke foreslåtte tiltak i NOU 2023: 23 relatert til PO-forum for samspill mellom produksjonsområder, styrking av lokalitetsstrukturer, helhetlige tiltak for biosikkerhet mm. Havbruksnæringen har gjennomgått en rivende utvikling, men for framtidig vekst vil det være nødvendig å justere regelverk og rammevilkår. Krav om bærekraftig utvikling som balanserer produksjonsvekst, lønnsomhet og miljøpåvirkning er en forutsetning for langsiktighet og attraktivitet ved næringen. Vi mener også at det i fremtiden må stimuleres til lokal sysselsetting og bosetting i produksjonsområdene. Kommentarer og innspill til NOU 2023: 23 og havbruksutvalgets forslag - Arealplanlegging – Lokalitetsstrukturer- Tillatelser – Regulering vekst og drift Arealplanlegging og lokalitetsstruktur Kommunene må fremdeles ha en besluttende rolle i arealprosessen. Innføring av statlige beslutninger om lokaliteter vil øke lokal og regional motstand mot utvikling av havbruksnæringa og tilrettelegging for vekst. Kommunene må sikres større innflytelse og økt medbestemmelse over utviklingen av egne sjøområder. Det må legges til rette for flere interkommunale kystsoneplaner og bedre samarbeid med statsforvalter. Kommunene bør kunne styrke forutsigbarheten for næringa gjennom prinsippvedtak, og må ha myndighet til å beslutte lokaliteter og artsform (laks/ torsk osv.) Forvaltningen må bygge på sterkere samordning av prosesser og bedre koordinering mellom myndighetene. Samordningen bør innledningsvis prioritere styrking og deling av kunnskapsgrunnlaget for arealplanlegging og lokalitetsstruktur. Dette vil videre bidra til å understøtte overordnede rammer, og kunne gi tydelige veiledere for å sikre framtidig tilgang til areal en hensiktsmessig lokalitetsstruktur, og forutsigbarhet for næringsaktørene. All kunnskap som skal benyttes i arealplanlegging, miljøpåvirkning og biosikkerhet bør samles i én felles og lett tilgjengelig og åpen infrastruktur. Beslutninger om tiltak som påvirker biosikkerhet, og teknologiske rammer for bærekraftig vekst, kan ivaretas av andre myndigheter enn kommunene. Ambisjonen om helhetlig akvakulturforvaltning og bærekraftig verdiskaping krever et betydelig nasjonalt løft for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Det er avgjørende at det tas et (statlig) krafttak for å framskaffe det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig. En mer kunnskapsbasert forvaltning bør utvikles gjennom satsing på detaljerte strømningsmodeller og marine grunnkart langs hele norskekysten. Akvakulturtillatelser Lokalitetstillatelsene må være en geografisk avgrensing som gjør justeringer av selskapenes drift mulig. Produksjon på lokalitetens bæreevne gjennom oppfølging og undersøkelser bør bestemme hvor stor produksjonen bør være. Mengdebegrensninger bør prinsipielt knyttes til hele produksjonsområder. Forslaget om at akvakulturtillatelser skal begrenses i areal i stedet for MTB, støttes. Det er svært viktig at dette ikke påvirker fordelingen fra Havbruksfondet, slik at kommunene opprettholder sin rettvise andel av verdiskapingen fra næringa. Opprettelsen av «branngater» mellom produksjonsområdene som kan forhindre spredning av smitte mellom lokalitetene støttes. Løsningene må drøftes i -, og mellom PO-forum. Selskapstillatelser bør være omsettelig og tillatelsens varighet bør være tidsavgrenset, men med en horisont som ikke hindrer investeringer. Dette bør også gjelde for utviklingen av nye arter. Tillatelser til undervisning og visning er svært viktige virkemidler for å fremme kunnskap og rekruttering til næringa. Ordningene bør styrkes gjennom tydeligere målretting og tilrettelegging overfor utdanningsinstitusjoner som bidrag til å sikre studieplasser innen havbruk. Dersom tildeling av matfiskkonsesjoner i forbindelse med undervisnings- og visningskonsesjoner avvikles, vil det medføre bortfall av finansiering av studieplasser og visningslokaler. Nye finansieringsløsninger for tillatelser særskilte formål må da etableres. Etablerte visnings-/undervisningstillatelser bør ha en langsiktig utløpstid som dekker inn/vurderes mot -, det høye investeringsnivået som ligger til grunn for disse tillatelsene. Tillatelsene bør ha lengre varighet enn i dag og det bør sees på retningslinjene for tildeling. Regulering av vekst og drift Bærekraftig verdiskaping kan best oppnås gjennom en kunnskapsbasert regulering av vekst og drift. En egen handlingsregel for drift bør være helt sentralt i regelverket for havbruksvirksomhet, der miljøtilstand i hvert produksjonsområde avgjør regimet for drift. Endring av lokalitetsstruktur med mål om å bedre biosikkerheten, er et omfattende tiltak som enkeltaktører ikke har forutsetning for å gjennomføre alene, uten samordning innenfor næringa. Aktiv bruk av driftsplaner og lakselus-planer vil kunne understøtte utvalgets forslag til tiltak. Det må tilrettelegges for bedre samordning mellom aktørene innenfor -, og i overgangene mellom produksjonsområder. PO-forum for havbruksnæringa vil kunne bidra til dette. PO-forum må brukes til kunnskapsoverføring mellom næringen og forvaltningen. Tillatelser må i framtiden også gi incentiver til vekst gjennom miljøvennlige teknologiløsninger. Effekten må vurderes i forhold til lokalitetenes miljøtilstand. Miljøfleksibilitet må styrkes på anleggsnivå. Regulering av vekst og drift må søke å finne rasjonelle løsninger for oppfølging og administrasjon av ordningene. Det må stimuleres til tillatelser som fremmer innovative løsninger for bærekraftig vekst og drift. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
