1. Innledning
Kompetanseutvikling av eksisterende ansatte blir, i tillegg til rekruttering av nødvendig kompetanse, viktig for å kunne håndtere et mer teknologiintensivt arbeids- og samfunnsliv med store krav til omstilling (NOU 2019:12). Norsk Industri er positive til at det utvikles en ny ordning for lån til voksne som vil ta korte og fleksible utdanningstilbud mens de er i jobb.
Industriens behov for kompetanse er nærmere beskrevet i "Rapport om industriens kompetansebehov". Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Norsk Industri, Fellesforbundet, Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I dette høringssvaret vil vi gjengi deler av behovet beskrevet i rapporten.
Industriens behov for kompetanse er nærmere beskrevet i "Rapport om industriens kompetansebehov". Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe med representanter fra Norsk Industri, Fellesforbundet, Kunnskapsdepartementet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). I dette høringssvaret vil vi gjengi deler av behovet beskrevet i rapporten.
2. Behov for kompetanseutvikling i industrien
Partene i arbeidslivet er enige om at etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av bedriftens konkurranseevne, jfr. Hovedavtalen-LO-NHO § 18-2 første avsnitt. Hovedavtalen-LO-NHO opererer med følgende beskrivelse av etter- og videreutdanning i § 18-2:
"Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av bedriftens konkurranseevne.
I alle ledd i verdikjeden er aktuell kompetanse en forutsetning for at bedriften skal kunne ta imot og nyttiggjøre seg ny viten. Utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på bedriftens nåværende og fremtidige behov. Dette må ta utgangspunkt i de mål bedriften har for sin virksomhet.
Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling, mens videreutdanning omfatter kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften.
Både bedriften og den enkelte medarbeider har interesse for så vel etterutdanning som videreutdanning, og må derfor ta ansvar for utviklingen av slik kompetanse."
Industrien er en konkurranseutsatt sektor som stadig er i endring, og påvirkes av samfunnsmessige forhold.
Endringer i industrien som følge av teknologisk utvikling og digitalisering, det grønne skiftet, økt konkurranse og endrede rammevilkår, har stor påvirkning på hvilken kompetanse som kreves for at industribedriftene skal være konkurransedyktige. Samtidig viser SSBs framskrivninger at etterspørsel etter arbeidskraft vil være høyere enn tilbudet i årene fremover. Innen industrien er det estimert at det mangler om lag 8000 personer (KBU, 2022, NAV, 2022).
Kompetanseutvikling av eksisterende ansatte blir, i tillegg til rekruttering av nødvendig kompetanse, viktig for å kunne håndtere et mer teknologiintensivt arbeids- og samfunnsliv med store krav til omstilling (NOU 2019:12).
"Etter- og videreutdanning er et særlig viktig virkemiddel i utviklingen av bedriftens konkurranseevne.
I alle ledd i verdikjeden er aktuell kompetanse en forutsetning for at bedriften skal kunne ta imot og nyttiggjøre seg ny viten. Utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på bedriftens nåværende og fremtidige behov. Dette må ta utgangspunkt i de mål bedriften har for sin virksomhet.
Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende stilling, mens videreutdanning omfatter kvalifisering for nye og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften.
Både bedriften og den enkelte medarbeider har interesse for så vel etterutdanning som videreutdanning, og må derfor ta ansvar for utviklingen av slik kompetanse."
Industrien er en konkurranseutsatt sektor som stadig er i endring, og påvirkes av samfunnsmessige forhold.
Endringer i industrien som følge av teknologisk utvikling og digitalisering, det grønne skiftet, økt konkurranse og endrede rammevilkår, har stor påvirkning på hvilken kompetanse som kreves for at industribedriftene skal være konkurransedyktige. Samtidig viser SSBs framskrivninger at etterspørsel etter arbeidskraft vil være høyere enn tilbudet i årene fremover. Innen industrien er det estimert at det mangler om lag 8000 personer (KBU, 2022, NAV, 2022).
Kompetanseutvikling av eksisterende ansatte blir, i tillegg til rekruttering av nødvendig kompetanse, viktig for å kunne håndtere et mer teknologiintensivt arbeids- og samfunnsliv med store krav til omstilling (NOU 2019:12).
3. Kostnader til etter- og videreutdanning
Selv om både bedrift og medarbeider har interesse av etter- og videreutdanning faller ansvaret for gjennomføring på den enkelte. Mange opplever kostnader og tid som barrierer for deltakelse i kompetanseutvikling. Kostnader knyttet til kompetanseutvikling kan være både direkte og indirekte. Den direkte kostnaden kan være prisen for et tilbud, og noen opplever at utdanning koster for mye når man også har andre økonomiske forpliktelser i tillegg. I Befolkningsbarometeret (2020) var «Utdanning koster for mye» det nest største hinderet for deltakelse i utdanning. I tillegg er det en indirekte kostnad knyttet til tidsbruk. For personer i jobb og med andre forpliktelser, kan det være utfordrende å finne tid til å delta i utdanning. For denne gruppen er det som oftest heller ikke aktuelt eller mulig å gå ned i stillingsprosent og dermed få redusert inntekt.
Behovet for korte og fleksible utdanningstilbud er nærmere beskrevet i rapporten nevnt ovenfor. Disse utdanningstilbudene må utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet. Finansieringen av slike tilbud som det er vist til i rapporten gjennom en ny ordning for lån til voksne vil kunne fjerne noen av de økonomiske hindrene for den enkelte deltaker. Norsk Industri er derfor positive til at det utvikles en ny ordning for lån til voksne som vil ta korte og fleksible utdanningstilbud mens de er i jobb.
I høringsnotatet viser departementet til at " En fleksibel utdanningsfinansiering for arbeidstakere bør kunne utformes slik at staten ikke overtar kostnader for utdanning som ellers hadde blitt finansiert av enten arbeidsgiver eller arbeidstaker ". Det vises i denne sammenheng til Hovedavtalen § 18-3 hvor det fremkommer at " kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar ". Kostnader til etter- og videreutdanning utover bedriftens behov er staten eller den enkeltes ansattes ansvar. For å stimulere til etter- og videreutdanning bør derfor kostnader til etter- og videreutdanning i den nye ordningen for voksne som vil ta korte og fleksible utdanningstilbud utover bedriftens ansvar mens de er i jobb, bæres av det offentlige og være rentefri i utdanningsperioden. Videre bør det vurderes om det skal etableres en stipendordning. En slik ordning bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Behovet for korte og fleksible utdanningstilbud er nærmere beskrevet i rapporten nevnt ovenfor. Disse utdanningstilbudene må utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet. Finansieringen av slike tilbud som det er vist til i rapporten gjennom en ny ordning for lån til voksne vil kunne fjerne noen av de økonomiske hindrene for den enkelte deltaker. Norsk Industri er derfor positive til at det utvikles en ny ordning for lån til voksne som vil ta korte og fleksible utdanningstilbud mens de er i jobb.
I høringsnotatet viser departementet til at " En fleksibel utdanningsfinansiering for arbeidstakere bør kunne utformes slik at staten ikke overtar kostnader for utdanning som ellers hadde blitt finansiert av enten arbeidsgiver eller arbeidstaker ". Det vises i denne sammenheng til Hovedavtalen § 18-3 hvor det fremkommer at " kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens behov er bedriftens ansvar ". Kostnader til etter- og videreutdanning utover bedriftens behov er staten eller den enkeltes ansattes ansvar. For å stimulere til etter- og videreutdanning bør derfor kostnader til etter- og videreutdanning i den nye ordningen for voksne som vil ta korte og fleksible utdanningstilbud utover bedriftens ansvar mens de er i jobb, bæres av det offentlige og være rentefri i utdanningsperioden. Videre bør det vurderes om det skal etableres en stipendordning. En slik ordning bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet.