Dato: 11.12.2023 Vi, de undertegnede 60 beboere på Nordstrand i Oslo, er ikke inkludert i høringsinstansene men benytter invitasjonen om at alle kan avgi uttalelse. Høringsnotatet, slik vi oppfatter det, gjelder hovedsakelig Plan- og bygningslovens kapittel 17. Vi stiller spørsmål ved hvorfor det ikke legges opp til endringer i kapittel 18 om refusjon? Basert på de undertegnedes erfaringer med Oslo kommunes praktisering av dette kapitlet i eksisterende småhusområder, vil vi be om at det utarbeides løsninger som ikke får dagens urimelige konsekvenser for tredjeparter som også må ha klar forutsigbarhet i denne type saker. Bakgrunn: 55 tilfeldige beboere på Nordstrand mottok som lyn fra klar himmel varsel om krav på mellom flere hundre tusen og to millioner kroner pr. husstand. Dette er beskrevet og dokumentert i et stort antall artikler i Nordstrands blad. Krav om utvidelse av eksisterende infrastruktur, med bredere vei og ekstremt dyre fortau, er utløst av utbyggeres prosjekter med å rive eksisterende bolig og fortette eiendommer med flere nye boliger. De økonomiske infrastruktur-kravene er basert på tinglyste erklæringer (mange mellom 50 og 100 år gamle) inngått på vegne av første boligeier, for seg og alle senere eiere. Vi viser i denne forbindelse til redegjørelse i møte med statssekretær Anti 15. juni 2022. Det er stort behov for å se på rimeligheten av den finansieringsløsningen som Plan- og bygningsetaten i Oslo praktiserer i en del allerede utbygde områder, også kalt «eplehageutbygging». Der benyttes en kombinasjon av gamle vei-erklæringer sammen med Plan- og bygningslovens kapittel 18 om refusjon for å få finansiert oppgradering av eksisterende infrastruktur som vei og fortau. Eksisterende småhus-naboer (også uten eget utbyggingspotensiale eller utbyggings-ønske) har som nevnt fått millionkrav i refusjon pga krav om veiopparbeidelse i forbindelse med utbyggeres fortetting av enkelt-eiendommer. Utbygger sender regningen for veiopparbeidelseskravet videre til naboer basert på de gamle tinglyste erklæringene ingen kjente til, fordi de kan knyttes til Plan- og bygningslovens refusjonsbestemmelser. Lokalt oppleves det at man står med begrensede verktøy. Det er tverrpolitisk enighet i Oslos bystyre om at dette er urimelig. I Stortinget er det stilt spørsmål til tre kommunalministre i forbindelse lovens kapittel 18. Samtlige statsråder har bekreftet at loven gir en kommune mulighet til å fremme refusjonskrav, men ikke et pålegg. Oslo kommune fremholder på sin side at deres praksis er lovpålagt og ikke kan endres før loven er endret. En tidligere byråd har dessuten uttalt til Nordstrands Blad at "eksisterende regelverk kan fremstå som utdatert i tillegg til at det å bygge vei og fortau har blitt mye dyrere. Storting og regjering må derfor se på dette". Samlet underbygger dette behovet for grunnleggende endringer i eksisterende lovverk. Vi tillater oss å stille spørsmål ved manglede forslag til endringer i Plan- og bygningslovens kapittel 18 når endringsforslag for andre kapitler skal fremmes for Stortinget. For vår del vil vi understreke viktigheten av også å endre regelverk for å unngå at tilfeldige naboer blir belastet med millionbeløp for oppgradering av infrastruktur i allerede utbygde småhusområder. Det dreier seg ikke om utbygging/utvikling av større arealer, i såkalte grisgrendte strøk eller ubebygde områder/utmark eller "jomfruelig mark" som det vises til i Kommunaldepartementets høringsnotat fra 2021. Loven som er fra 1924, er revidert og oppdatert flere ganger og tilpasset endrede samfunnsforhold og problemstillinger. Ordlyden om refusjon er ifølge Plan- og bygningsetaten i Oslo blitt stående. I Kommunaldepartementets høringsnotat fra 2021 på 217 sider, er refusjonsregelverket beskrevet bare i et kort avsnitt der det fremgår at regelverket er komplisert og fører til kompliserte prosesser. Ingen endringer eller forenklinger ble foreslått. Vi mener det er flere grunner til at det nå er på tide også å foreta en grundig revisjon på dette området slik at et hundre år gammelt regelverk og praktisering av det, tilpasses den tid vi lever i. Det strider mot folks rettsoppfatning at opparbeidelse av noen meter fortau gir folk gjeldsproblemer eller tvinger dem til å flytte. Dette slår tilfeldig ut etter hvor en utbygger har kjøpt en eiendom for fortetting. Ingen av de mange politikerne vi har vært i kontakt med i forbindelse med stortingsvalget i 2021 og kommunevalget i 2023 hadde kjennskap til gjeldende regelverk og kunne knapt tro det vi har opplevd med millionkrav er mulig. To statsråder uttalte i 2022 på spørsmål i Stortinget at arbeid for å se på regelverket var igangsatt. Det synes å være bred politisk enighet om at det er på tide å oppdatere et 100-år gammelt regelverk. Vi antar at de som vedtok Plan- og bygningsloven i 1924 neppe kunne forestille seg at enkelt-husstander skulle bli utsatt for millionkrav. Vei-erklæringer fra fortiden bør ikke gi en kommune rett eller mulighet til å sende regningen for en politisk ønsket fortetting til nabolaget. Eksempler på kommentarer fra politikere til Nordstrands Blad: · Tidligere statsminister Erna Solberg: Forbauset over at naboer får millionregninger og mener at det er grunn til å se på regelverket. · AP: Reglene er svært urettferdige og AP vil vurdere endringer som begrenser sånne ulemper. Dagens praksis har mange svakheter. Boligselskaper tjener titalls millioner på eplehaveutbygging og sender regninger for opparbeidelse av vei og infrastruktur til familier i nabolaget. Det er ikke riktig at store og rike aktører skyver en så stor regning over på vanlige folk. Denne refusjonsordningen har noen åpenbare konsekvenser vi muligens ikke har vurdert inn i den tiden vi lever nå. · FRP: Urimelig at naboene må betale for opparbeidelse av vei og fortau. Naboene har ikke bedt om denne utbyggingen som stadig øker i omfang. · KrF: Reglene er svært urettferdige for naboene og noe må gjøres. Sånn det nå rammer, er det urettferdig, vilkårlig og helt uavhengig av økonomi. Å eie en eiendom med hage betyr ikke nødvendigvis at man har stor formue i tillegg eller høy inntekt. · Rødt: Kravene til naboene er altfor høye. Det fremstår som urimelig at naboene skal betale så høye beløp. Utbyggerne får store planskapte verdier og det er disse som bør brukes til å opparbeide tiltak som vei og fortau. · SP: Mener refusjonsordningen er utdatert og svært uheldig. Er det å få et fortau utenfor boligen verd en million eller to? Det er rett og slett urimelig. Det er ekstremt provoserende at man får den regningen bare fordi man bor ved siden av en eiendom som skal fortettes. Mener kommunen selv bør ta regningen når det oppstår behov for nye fortau og utvidelse av vei. · V: Reglene er svært urettferdige og noe må gjøres. Det er ikke urimelig at alle som nyter godt av en tryggere og mer trafikksikker vei er med på å betale for den, men vi er sterkt kritisk til måten kostnadene fordeles på. Kommunen er med på å gjøre veiene vesentlig dyrere og utbyggerne sender regninga til vanlige folk. Det er urimelig at enkeltpersoner, pensjonerte og andre som bor ved og bruker kommunens vei skal bli krevet for en million for et veikrav en stor og rik utbygger får pålegg om å bygge. · Tidligere kommunalminister Gram: Forståelse for at det oppleves som vanskelig å motta et stort refusjonskrav som kanskje gjør det nødvendig å ta opp lån. De ville se nærmere på problemstillingene og vurdere endringer i regelverket. I svar på skriftlig spørsmål i Stortinget svarte han i februar 2022 blant annet at arbeid var satt i gang for å vurdere hvor store lovendringer som kreves for å finne en tilfredsstillende løsning. · Tidligere kommunalminister Gjelsvik uttalte i april 2022 i Stortingets spørretime at arbeid var igangsatt for å finne en god løsning for naboer, utbyggere og kommunen. På denne bakgrunn etterlyser vi forslag til oppdatering også på refusjons-området, slik våre politikere etterlyser nytenkning på en rekke andre samfunnsområder og at revisjon av refusjonsregelverket blir inkludert i den kommende proposisjonen til Stortinget. Om høringsforslaget I høringsnotatet fremmes forslag til verktøy som en kommune kan benytte seg av hvis den ønsker. Tidsperspektivet som beskrives er for langt til at forslaget naturlig kan omfattes av den mer tilfeldige fortettingen som foregår i småhusområder. I forslaget skal kommunen også angi områdeavgrensning for finansieringsmodellen i forutgående reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel. Stort sett alle fortettingssakene i våre nærområder er allerede omfattet av småhusplanen og får ikke krav til reguleringsplan men går rett til byggesak. Dermed treffer ikke tiltakene de problemstillingene som er beskrevet ovenfor på Nordstrand . I forslaget foreslås videre en ny finansieringsmodell for infrastruktur for å bedre forutsigbarheten for utbyggere og kommunen. Naboer eller innbyggere forøvrig vurderes ikke å være berørt av dette. Vi er enige i at slik burde det være: Hvis man bare er en tilfeldig nabo til et byggeprosjekt i et allerede utbygget område, skal det ikke fremmes krav om å være med på å betale for infrastruktur. Vi foreslår at det i forbindelse med høringsnotatets forslag til ny finansieringsmodell for grunneierfinansiering (eller lignende modeller) også vurderes om dette kan bli et verktøy for allerede regulerte områder/eksisterende småhusområder. Finansiering av nødvendig infrastruktur beskrives å bli forutsigbart både for kommune og utbygger. Ved finansiering av nødvendig infrastruktur av fremtidige utbyggere, ved at kostnadsbidraget fastsettes pr. kvm BRA (utbyggingspotensiale) for den aktuelle eiendommen og at dette betales av utbygger ved søknad om igangsettingstillatelse, blir ikke tilfeldige naboer uten utbyggingspotensial eller utbyggingsplaner pålagt kostnader for oppgradering av allmenn infrastruktur. Torger Amdal, amdalt@online.no Bjørn Ole Inglingstad Kittel Nielsens vei 78 Ninette Treider, Kittel Nielsens vei 78 Åsa Roth , asa.roth@me.com Anders Willersrud, Bakketoppen 3c Cecilie Brandvold-Hagen, Bakketoppen 3c Tora Cecilie Bryn, Bakketoppen 3B Kjersti Krosby, Bakketoppen 3B Anne Berit Ohme Anne.Berit.ohme@volvocars.com Linda Havnegjerde Kristiansen, lindahkristiansen3@outlook.com Tom Kristiansen, tomkristiansen3@gmail.com Dagfinn Lund, Dagfinn.lund@online.no Børre Magnussen, bormagnu@hotmail.com Kari Neraas, Kittel-Nielsens vei 76b Aud Hellstrøm, aud.hellstrom@gmail.com Per Christensen, christensenper@icloud.com Anne Rømcke, Bakketoppen 7e Henning Lahn, hen-lahn@vikefiber.no Robert Gøransson, robert@talonsystems.no Maria Sanchez, maria_kgs@hotmail.com David Bandele, dbandele@gmail.com Jan Erik Halvorsen, jaerhal@online.no Unni Toverud, Toverud.unni@yahoo.no Unn-Kristin Toverud Harsvik, unnth@yahoo.no Tove Farbrot, to-farb@online.no Tor Farbrot, o-farb@online.no Tove G. Wold, tovewold@outlook.com Eva Kaalhus, kaalhuseva@gmail.com Inger-Lise Lund, ingerlilund@gmail.com Carl-Hugo Lund, carlhugolund@gmail.com Hege Langseth, ottar@langsethservices.no Ottar Langseth, ottar@langsethservices.no Line Mørk Heitmann, lineheitmann@hotmail.com Glenn Solengen, Munkelia 4 Reidun Sunstad, Munkelia 4 Martin Straub, straub.martin@gmail.com Jeela Straub, jeela.straub@gmail.com Bjarne Jacobsen, bjarne.jacobsen@NorgesGruppen.no Paul Pearson, paulpear@gmial.com Kristine Holene, kholene@hotmail.com Rune Nygaard, rune. nygaard@wilhelmsen.com Anja Nygaard, anja.nygaard4@gmail.com Eirik Sollie, eiriksollie@gmail.com Henriette Rasch, henriette.rasch@gmail.com Turid Wøien, Turid.woien@hotmail.com Roar Haugane, rhaugane@gmail.com Hilde Didriksen, hilde_didriksen@outlook.com Jon Wiklund Didriksen, jon.wiklund.didriksen@dfind.no Colin Dodd, colinsdodd@gmail.com Katrine Neerland Dodd, katrineneerland@gmail.com Eline Berg Ihler, eline.berg.ihler@hotmail.com Magnus Berg Ihler, magnusihler@hotmail.com Anne Sæther, annso@yahoo.com Øystein Dalby, oystein.dalby@outlook.com Vibeke Ertsland, vibeke.ertsland@gmail.com Mona Kagnes, mona.kagnes@gmail.com Jøran Enger, joran.enger@hotmail.com Ragnhild Omtvedt Nordgaard, ragnhild.o.nordgaard@gmail.com Morten Ertsland, morten.ertsland.gmail.com Pål Gundersen, fam.gund@online.no Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
