Helse Midt-norge RHF vil vise til at sykehusprosjekter kjennetegnes av at de er meget omfattende og er en dominerende utbygging i det området de er lokalisert. De kjennetegnes også ved at noen infrastrukturtiltak vil være helt nødvendig å ferdigstille før nybyggene tas i bruk. Vanlig praksis er dermed å inngå utbyggingsavtaler med kommunen. Utbyggingsavtalene medfører at kostnadsbidraget forfaller løpende etter hvert som infrastrukturtiltakene faktureres av entreprenør eller kommunen. Dette vil ofte medføre at kostnadene til infrastruktur periodiseres utover ett lengre tidsrom. Ved bruk av hensynssone vil disse infrastrukturkostnadene forfalle ved søknad om igangsettingstillatelse. Dette er en ulempe - i forslaget er det dog mulighet for å også spre disse kostnadene ut over tid.
Det antas derfor at forslaget ikke vil medføre store endringer for de største fremtidige sykehusprosjektene.For mindre lokasjoner, som frittliggende ambulansestasjoner, BUP/VPP, rehabiliteringssentre og annet, vil helseforetakene være mer likestilt med andre eiendomsbesittere og utbyggere i nærområdet. Her kan forutsigbarhet og fordeling av kostnader gjennom en hensynssone være en fordel.
Skulle hensynssone infrastruktur opprettes for større antas det videre at det vil være behov for avtale om realopparbeidelse. Avtale om realopparbeidelse vil ha store likhetstrekk med en utbyggingsavtale.
Der hvor kommunene ser seg tjent med en hensynssone infrastruktur, og heller ikke inngår avtale om realopparbeidelse, vil ulempen være at kostnadsbidraget forfaller på et tidlig tidspunkt. Dette oppveies noe ved at kostnadsbidraget da ikke kan økes ved etterfølgende kostnadsendring og at rekkefølgekravene i utgangspunktet ikke er til hinder for å starte utbygging. Hvis det skal gis flere igangsettingstillatelser til samme rammetillatelse, kan kommunen i rammetillatelsen bestemme at kostnadsbidraget skal fordeles mellom igangsettingstillatelsene.
Samlet sett har Helse Midt-Norge RHF har ingen vesentlige innvendinger til de foreslåtte endringene.
Det antas derfor at forslaget ikke vil medføre store endringer for de største fremtidige sykehusprosjektene.For mindre lokasjoner, som frittliggende ambulansestasjoner, BUP/VPP, rehabiliteringssentre og annet, vil helseforetakene være mer likestilt med andre eiendomsbesittere og utbyggere i nærområdet. Her kan forutsigbarhet og fordeling av kostnader gjennom en hensynssone være en fordel.
Skulle hensynssone infrastruktur opprettes for større antas det videre at det vil være behov for avtale om realopparbeidelse. Avtale om realopparbeidelse vil ha store likhetstrekk med en utbyggingsavtale.
Der hvor kommunene ser seg tjent med en hensynssone infrastruktur, og heller ikke inngår avtale om realopparbeidelse, vil ulempen være at kostnadsbidraget forfaller på et tidlig tidspunkt. Dette oppveies noe ved at kostnadsbidraget da ikke kan økes ved etterfølgende kostnadsendring og at rekkefølgekravene i utgangspunktet ikke er til hinder for å starte utbygging. Hvis det skal gis flere igangsettingstillatelser til samme rammetillatelse, kan kommunen i rammetillatelsen bestemme at kostnadsbidraget skal fordeles mellom igangsettingstillatelsene.
Samlet sett har Helse Midt-Norge RHF har ingen vesentlige innvendinger til de foreslåtte endringene.