Dette høringssvaret fra Lillestrøm kommune blir svart ut etter en administrativ behandling av forslaget. Lillestrøm kommune er i hovedsak positiv til lovforslaget, men ser at det har noen konsekvenser som vi ønsker å belyse. Ut over det har vi noen konkrete kommentarer/ innspill til det som er foreslått.
Slik forslaget foreligger er det ved bruk av det nye systemet sannsynlig at det vil bli en mer omfattende og tidkrevende reguleringsplanfase enn i dag. Det omfattende settet med nye bestemmelser som kan fastsettes i reguleringsprosesser kan bli ekstra krevende, i allerede krevende planprosesser, til tross for godt samarbeid. Gjennomføringsfasen vil nok bli mer oversiktlig og forutsigbar med dette forslaget.
Lillestrøm kommune stiller spørsmål ved hvordan en slik ordning, som forslaget legger opp til, skal praktiseres i tilfeller der kommunen har satt av en hensynssone for infrastruktur i kommuneplanen, men ikke har gitt detaljerte bestemmelser om type, kostnader og fordeling av kostnadene til infrastrukturen. Vil dette bety at kommunen må lage en områdereguleringsplan før detaljreguleringsplaner kan gjennomføres? Det vil forsinke en del planprosesser unødvendig. Kommunen har ofte ikke oversikt over alle nødvendige rekkefølgetiltak og kostnader tilknyttet disse på kommuneplannivå. Vi må vurdere om en slik hensynssone kan brukes på kommuneplannivå.
Lillestrøm kommune ser det som utfordrende at det allerede ved førstegangsbehandling skal være tatt stilling til mulige bestemmelser om kostnader og fordeling av kostnadene til infrastrukturen. Mange av de komplekse reguleringssakene kan til førstegangsbehandling bli vesentlig endret eller sendt tilbake til administrasjonen for endringer før ny førstegangsbehandling. Dersom et planforslag skal komme til førstegangsbehandling med hensynssone og bestemmelser om kostnadsfordeling på enkelteiendommer, medfører dette omfattende dialog, arbeid og tidsbruk. Etter de ønskede endringer i planforslaget må også modellen endres. For oss virker det mer hensiktsmessig, og i samsvar med målsetningen med lovendringen, med en modell hvor planforslaget førstegangsbehandles uten finansieringsordningen, og at det gjennomføres en ny politisk behandling av finansieringsordningen når det politiske utvalgets syn på planforslaget er avklart gjennom første behandling. Lillestrøm kommune tror at dette vil gi et mer realistisk og tidsbesparende grunnlag for kostnadsfordelingen.
Lovforslaget legger opp til at det på et tidlig tidspunkt skal klargjøres hvem som gjør hva, samt hva infrastrukturen koster. Dette er et nytt prinsipp som kommunen som planmyndighet er usikker på om er det rette. Den nye ordningen er krevende og har omfattende bestemmelser. Dette kan bli så krevende at dette verktøyet ikke vil bli brukt i stor nok grad.
Høringsnotatet sier: «Lovpålagte oppgaver for kommunen, som sosial infrastruktrur i form av skoler, barnehager og sykehjem faller utenfor finansieringsordningen. Heller ikke statlig infrastruktur kan omfattes» . Lillestrøm kommune mener at det ikke bør være et så eksplisitt unntak for ordningen til finansiering av statlig infrastruktur. Så stramme vilkår kan være til hinder for bærekraftige løsninger og legge en unødvendig byrde til en stram kommuneøkonomi
Lillestrøm kommune ønsker en klargjøring av i hvilken plan den formelle hensynssonen med sine bestemmelser skal inngå i. Hvis en kommune har satt av et område til transformasjon i kommuneplanen, men ikke fastsatt en områdeutviklingsstrategi med hensynssone, bestemmelser om kostnader og fordeling av infrastruktur- hva da? Det er sjelden det lages en slik strategi i kommuneplanrevisjonen, og det trengs ofte flere detaljreguleringer for å gjennomføre transformasjonen.
Vi kunne ønske oss at lovforslaget hadde håndtert følgende utfordring: Et småhusområde skal transformeres til tett blokkbebyggelse. Det er naturlig nok behov for parker og byrom. Noe av det mest krevende i slike prosesser er å få plassert parkarealer og sosial infrastruktur på best mulig måte uten hensyn til eiendomsgrenser. Kunne en modell med grunneierfinansiert infrastruktur bidratt her?
Modellen synes å stille krav til at kommunen må inneha byggherrekapasitet i langt større grad enn i dag. I mange kommuner er det ofte private utbyggere som står for opparbeidelsen av ny infrastruktur. Det ser ut til at oppbygging av kommunens organisasjon med en mer omfattende byggherrefunksjon for ny infrastruktur ikke kan dekkes av grunneierfinansieringen. Dette vil være krevende kostnadsmessig for de fleste kommuner.
I tilføyelser i bestemmelsen om forutsigbarhetsvedtaket §17-2, anmoder Lillestrøm kommune departementet å bruke begrepet " bør ", da dette gir en tilstrekkelig oppfordring til kommunene.
Nytt forslag fra Lillestrøm kommune i §12A-1 (1) er «..skal innbetale kostnadsbidraget før det gis igangsettingstillatelse (IG) eller ferdigattest» . Bruk av ferdigattest innebærer svært sen innbetaling til kommunen. Det er mer forutsigbart dersom IG eller brukstillatelse benyttes istedenfor.
Slik forslaget foreligger er det ved bruk av det nye systemet sannsynlig at det vil bli en mer omfattende og tidkrevende reguleringsplanfase enn i dag. Det omfattende settet med nye bestemmelser som kan fastsettes i reguleringsprosesser kan bli ekstra krevende, i allerede krevende planprosesser, til tross for godt samarbeid. Gjennomføringsfasen vil nok bli mer oversiktlig og forutsigbar med dette forslaget.
Lillestrøm kommune stiller spørsmål ved hvordan en slik ordning, som forslaget legger opp til, skal praktiseres i tilfeller der kommunen har satt av en hensynssone for infrastruktur i kommuneplanen, men ikke har gitt detaljerte bestemmelser om type, kostnader og fordeling av kostnadene til infrastrukturen. Vil dette bety at kommunen må lage en områdereguleringsplan før detaljreguleringsplaner kan gjennomføres? Det vil forsinke en del planprosesser unødvendig. Kommunen har ofte ikke oversikt over alle nødvendige rekkefølgetiltak og kostnader tilknyttet disse på kommuneplannivå. Vi må vurdere om en slik hensynssone kan brukes på kommuneplannivå.
Lillestrøm kommune ser det som utfordrende at det allerede ved førstegangsbehandling skal være tatt stilling til mulige bestemmelser om kostnader og fordeling av kostnadene til infrastrukturen. Mange av de komplekse reguleringssakene kan til førstegangsbehandling bli vesentlig endret eller sendt tilbake til administrasjonen for endringer før ny førstegangsbehandling. Dersom et planforslag skal komme til førstegangsbehandling med hensynssone og bestemmelser om kostnadsfordeling på enkelteiendommer, medfører dette omfattende dialog, arbeid og tidsbruk. Etter de ønskede endringer i planforslaget må også modellen endres. For oss virker det mer hensiktsmessig, og i samsvar med målsetningen med lovendringen, med en modell hvor planforslaget førstegangsbehandles uten finansieringsordningen, og at det gjennomføres en ny politisk behandling av finansieringsordningen når det politiske utvalgets syn på planforslaget er avklart gjennom første behandling. Lillestrøm kommune tror at dette vil gi et mer realistisk og tidsbesparende grunnlag for kostnadsfordelingen.
Lovforslaget legger opp til at det på et tidlig tidspunkt skal klargjøres hvem som gjør hva, samt hva infrastrukturen koster. Dette er et nytt prinsipp som kommunen som planmyndighet er usikker på om er det rette. Den nye ordningen er krevende og har omfattende bestemmelser. Dette kan bli så krevende at dette verktøyet ikke vil bli brukt i stor nok grad.
Høringsnotatet sier: «Lovpålagte oppgaver for kommunen, som sosial infrastruktrur i form av skoler, barnehager og sykehjem faller utenfor finansieringsordningen. Heller ikke statlig infrastruktur kan omfattes» . Lillestrøm kommune mener at det ikke bør være et så eksplisitt unntak for ordningen til finansiering av statlig infrastruktur. Så stramme vilkår kan være til hinder for bærekraftige løsninger og legge en unødvendig byrde til en stram kommuneøkonomi
Lillestrøm kommune ønsker en klargjøring av i hvilken plan den formelle hensynssonen med sine bestemmelser skal inngå i. Hvis en kommune har satt av et område til transformasjon i kommuneplanen, men ikke fastsatt en områdeutviklingsstrategi med hensynssone, bestemmelser om kostnader og fordeling av infrastruktur- hva da? Det er sjelden det lages en slik strategi i kommuneplanrevisjonen, og det trengs ofte flere detaljreguleringer for å gjennomføre transformasjonen.
Vi kunne ønske oss at lovforslaget hadde håndtert følgende utfordring: Et småhusområde skal transformeres til tett blokkbebyggelse. Det er naturlig nok behov for parker og byrom. Noe av det mest krevende i slike prosesser er å få plassert parkarealer og sosial infrastruktur på best mulig måte uten hensyn til eiendomsgrenser. Kunne en modell med grunneierfinansiert infrastruktur bidratt her?
Modellen synes å stille krav til at kommunen må inneha byggherrekapasitet i langt større grad enn i dag. I mange kommuner er det ofte private utbyggere som står for opparbeidelsen av ny infrastruktur. Det ser ut til at oppbygging av kommunens organisasjon med en mer omfattende byggherrefunksjon for ny infrastruktur ikke kan dekkes av grunneierfinansieringen. Dette vil være krevende kostnadsmessig for de fleste kommuner.
I tilføyelser i bestemmelsen om forutsigbarhetsvedtaket §17-2, anmoder Lillestrøm kommune departementet å bruke begrepet " bør ", da dette gir en tilstrekkelig oppfordring til kommunene.
Nytt forslag fra Lillestrøm kommune i §12A-1 (1) er «..skal innbetale kostnadsbidraget før det gis igangsettingstillatelse (IG) eller ferdigattest» . Bruk av ferdigattest innebærer svært sen innbetaling til kommunen. Det er mer forutsigbart dersom IG eller brukstillatelse benyttes istedenfor.