Høringssvar til forslag til endringer i plan- og bygningsloven om grunneierfinansiering av infrastruktur, utbyggingsavtaler mv.
WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å gi innspill på denne høringen. WWF jobber for mer natur og mindre utslipp, og er en sterk forkjemper for kunnskapsbasert naturforvaltning. Vi sendte også høringsinnspill til den tidligere høringen i 2021.
Bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur er en stor trussel mot biologisk mangfold og friluftsverdier i landet vårt, og er helt nødvendig å få bukt med dersom vi skal nå målene i FNs naturavtale om naturvern og naturrestaurering. Én av utfordringene knyttet til dette er en manglende overordnet oversikt over hva man har, hva man mister og hvilke arealer som egner seg for restaurering. Det koster heller ikke noe i dag å bygge ned naturkapitalen.
Vi i WWF Verdens naturfond ser et stort potensial for å snu denne utviklingen gjennom en konkret endring av lovforslaget som er ute på høring, og vil fortelle om dette under.
Aller først vil vi si at vi ser et potensiale for mer helhetlig arealforvaltning og økt hensyn til viktige naturverdier i norske kommuner, gjennom forslaget departementet presenterer – dersom det samtidig sees i sammenheng med innføring av andre planverktøy, forvaltningsmål og virkemidler. For det er viktig at en raskere utbygging som følge av ordningen ikke svekker eller går på bekostning av hensyn til naturverdier, nærmiljø og klima – men derimot heller åpner for et sterkere hensyn. Her kommer vårt forslag om naturavgift inn.
Forslaget om et mer forutsigbart finansieringssystem for infrastruktur, ved at størrelsen på eksterne kostna dsbidrag til nødvendig infrastruktur kan fastsettes allerede i reguleringsplan-fasen, støtter potensielt opp under et viktig politisk mål som WWF har foreslått over lang tid – naturavgift .
Det er nå fem NOUer, Naturens goder 2013 , Grønn skattekommisjon 2015 , Pandemiutredningen 2021 , Skatteutvalget 2022 , og nå sist Klimautvalget 2050 , som har nevnt innføringen av en naturavgift som et virkemiddel for å bremse og synliggjøre kostnaden av å bygge ned natur. Derimot er det enda ikke konkludert hvordan en slik ordning burde innrettes. Hvordan beregne den og hvem utfører restaureringen? Vi i WWF Verdens naturfond har over lang tid spilt inn forslag om dette.
Formålet med en naturavgift, slik vi har foreslått, er todelt: at utbygging styres vekk fra områder med høye naturverdier (ved at det blir relativt dyrere å bygge ut i slike områder), og at eventuelle tap av naturverdier kan kompenseres ved gjenetablering/restaurering av tilsvarende naturverdier et annet sted slik at man unngår netto tap av naturverdier. Det viktigste grepet for å unngå «gratispassasjerer» i en utvikling hvor man søker å forhindre tap av viktige naturverdier, er i vårt syn en avgift som gjøres obligatorisk til innarbeidelse i alt planverk. En viktig forutsetning for at ordningen ikke misbrukes er at avgiften ikke påvirker evalueringene som tas i planfasen når reduksjon av naturpåvirkning av et prosjekt vurderes opp mot tiltakshierarkiet, men er en mer «nøytral» obligatorisk avgift som staten har eierskap til. Slik at prisen for å bygge ned natur ikke veies opp mot prisen av å unngå eller avbøte den negative påvirkningen av et tiltak. Dette må komme i tillegg.
For å sikre en forutsigbar beregning av naturavgift i aktuelle planer, vil det være aktuelt å definere hensynssoner, slik lovendringen foreslår i områdemodeller, for sårbar natur, som igjen må få en prislapp som reguleres etter statlig fastsatte kriterier og ikke er mulige å endre for kommunene. En aktuell modell for fastsetting av en slik avgift kan for eksempel basere seg på; a realkostnader (dvs prisen for å frikjøpe et areal som kunne restaureres), + karbonpris tilsvarende evt karbontap, + restaureringskostnader for å restaurere et stykke annen natur opp til nivå tilsvarende det som berøres av utbyggingen . Utbygger betaler inn til et restaureringsfond og pengene rettet mot restaureringsprosjekter basert på en helhetlig plan for restaurering. Ordningen med skogfond kan tjene til inspirasjon.
Vi i WWF stiller oss veldig positive til områdemodell som virkemiddel for helhetlig og forutsigbar arealplanlegging dersom det samtidig innarbeides en naturavgift tilknyttet ulike hensynssoner. Vi vil imidlertid bemerke at slike hensynssoner med tilhørende naturavgift er et virkemiddel som allerede nå kan innarbeides i kommuneplanenes arealdel (slik det er vanlig å innarbeide hensynssoner for kulturminnevern, støy osv), og at dette ikke er noe som må gjennomføres i akkurat denne lovendringen. Vi mener likefullt at dette er en god anledning, da innføringen av en finansieringsmodell som presentert i høringsforslaget vil være en gyllen inngang for innføring av en obligatorisk naturavgift ved utbygging.
Vi tror allikevel den helhetlige planleggingen dette forslaget legger opp til vil ha begrenset verdi om det ikke kombineres, eller i hvertfall sees i sammenheng med, nasjonale og kommunale planer for innføring av ulike planverktøy og målsetninger. I naturavtalen nevnes blant annet både naturregnskap, restaurering, bevaring og…
Innføring av naturregnskap som grunnlag for kommunal planlegging:
Å opprette et detaljert naturregnskap for kommunen vil være et nyttig første steg når kommunens arealplanlegging løftes opp på et større landskapsnivå og ved avgrensning av ulike hensynssoner og utregning av naturavgift for disse. Et slikt overblikk basert på en helhetlig oversikt over arealer og naturverdier vil i tillegg til å gi et grunnlag for avgiftsberegninger gi viktig kunnskap inn i evalueringene som tas i planfasen av ulike utbyggingsprosjekter.
Den foreslåtte avgiftsmodellen hviler på at andre faglige og demokratiske utrednings- og beslutningsprosesser går foran. Tidlig medvirkning fra berørte aktører er positivt og kan skape mindre konflikt og påvirkning av utbyggingsprosesser ved at man tidlig i prosessen kan oppdage og ta hensyn til friluftslivs-, kultur- og naturverdier som ellers ville blitt oppdaget senere i prosessen.
Vi konkluderer med at foreslåtte lovendringer om hensynssoner og områdemodell i seg selv ikke vil bidra til en mer arealnøytral og naturvennlig arealforvaltning i Norge, men at løsningene derimot KAN bidra til en effektiv implementering av naturavgift – dersom denne blir innført som nasjonalt, obligatorisk innhold i slike hensynssoner for natur, og dermed automatisk pålegges utbyggere som vil bygge i slike hensynssoner.
Denne løsningen kan videre bli særlig viktige dersom kommuner pålegges å innføre egne naturregnskap, restaureringsplaner og videre mål om å etterstrebe nøytralitet på bevaring av biologisk mangfold. Da har man et godt verktøy for gjennomføring.
Dersom Regjeringen vil følge opp vårt forslag så ber vi om at det derfor samtidig settes i gang et hurtig arbeid for å utrede innretning og beregning for naturavgift. Vi i WWF Verdens naturfond vil gjerne bidra inn i dette arbeidet.
Vennlig hilsen for WWF Verdens naturfond
Rådgiver, naturmangfold
WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å gi innspill på denne høringen. WWF jobber for mer natur og mindre utslipp, og er en sterk forkjemper for kunnskapsbasert naturforvaltning. Vi sendte også høringsinnspill til den tidligere høringen i 2021.
Bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur er en stor trussel mot biologisk mangfold og friluftsverdier i landet vårt, og er helt nødvendig å få bukt med dersom vi skal nå målene i FNs naturavtale om naturvern og naturrestaurering. Én av utfordringene knyttet til dette er en manglende overordnet oversikt over hva man har, hva man mister og hvilke arealer som egner seg for restaurering. Det koster heller ikke noe i dag å bygge ned naturkapitalen.
Vi i WWF Verdens naturfond ser et stort potensial for å snu denne utviklingen gjennom en konkret endring av lovforslaget som er ute på høring, og vil fortelle om dette under.
Aller først vil vi si at vi ser et potensiale for mer helhetlig arealforvaltning og økt hensyn til viktige naturverdier i norske kommuner, gjennom forslaget departementet presenterer – dersom det samtidig sees i sammenheng med innføring av andre planverktøy, forvaltningsmål og virkemidler. For det er viktig at en raskere utbygging som følge av ordningen ikke svekker eller går på bekostning av hensyn til naturverdier, nærmiljø og klima – men derimot heller åpner for et sterkere hensyn. Her kommer vårt forslag om naturavgift inn.
Forslaget om et mer forutsigbart finansieringssystem for infrastruktur, ved at størrelsen på eksterne kostna dsbidrag til nødvendig infrastruktur kan fastsettes allerede i reguleringsplan-fasen, støtter potensielt opp under et viktig politisk mål som WWF har foreslått over lang tid – naturavgift .
Det er nå fem NOUer, Naturens goder 2013 , Grønn skattekommisjon 2015 , Pandemiutredningen 2021 , Skatteutvalget 2022 , og nå sist Klimautvalget 2050 , som har nevnt innføringen av en naturavgift som et virkemiddel for å bremse og synliggjøre kostnaden av å bygge ned natur. Derimot er det enda ikke konkludert hvordan en slik ordning burde innrettes. Hvordan beregne den og hvem utfører restaureringen? Vi i WWF Verdens naturfond har over lang tid spilt inn forslag om dette.
Formålet med en naturavgift, slik vi har foreslått, er todelt: at utbygging styres vekk fra områder med høye naturverdier (ved at det blir relativt dyrere å bygge ut i slike områder), og at eventuelle tap av naturverdier kan kompenseres ved gjenetablering/restaurering av tilsvarende naturverdier et annet sted slik at man unngår netto tap av naturverdier. Det viktigste grepet for å unngå «gratispassasjerer» i en utvikling hvor man søker å forhindre tap av viktige naturverdier, er i vårt syn en avgift som gjøres obligatorisk til innarbeidelse i alt planverk. En viktig forutsetning for at ordningen ikke misbrukes er at avgiften ikke påvirker evalueringene som tas i planfasen når reduksjon av naturpåvirkning av et prosjekt vurderes opp mot tiltakshierarkiet, men er en mer «nøytral» obligatorisk avgift som staten har eierskap til. Slik at prisen for å bygge ned natur ikke veies opp mot prisen av å unngå eller avbøte den negative påvirkningen av et tiltak. Dette må komme i tillegg.
For å sikre en forutsigbar beregning av naturavgift i aktuelle planer, vil det være aktuelt å definere hensynssoner, slik lovendringen foreslår i områdemodeller, for sårbar natur, som igjen må få en prislapp som reguleres etter statlig fastsatte kriterier og ikke er mulige å endre for kommunene. En aktuell modell for fastsetting av en slik avgift kan for eksempel basere seg på; a realkostnader (dvs prisen for å frikjøpe et areal som kunne restaureres), + karbonpris tilsvarende evt karbontap, + restaureringskostnader for å restaurere et stykke annen natur opp til nivå tilsvarende det som berøres av utbyggingen . Utbygger betaler inn til et restaureringsfond og pengene rettet mot restaureringsprosjekter basert på en helhetlig plan for restaurering. Ordningen med skogfond kan tjene til inspirasjon.
Vi i WWF stiller oss veldig positive til områdemodell som virkemiddel for helhetlig og forutsigbar arealplanlegging dersom det samtidig innarbeides en naturavgift tilknyttet ulike hensynssoner. Vi vil imidlertid bemerke at slike hensynssoner med tilhørende naturavgift er et virkemiddel som allerede nå kan innarbeides i kommuneplanenes arealdel (slik det er vanlig å innarbeide hensynssoner for kulturminnevern, støy osv), og at dette ikke er noe som må gjennomføres i akkurat denne lovendringen. Vi mener likefullt at dette er en god anledning, da innføringen av en finansieringsmodell som presentert i høringsforslaget vil være en gyllen inngang for innføring av en obligatorisk naturavgift ved utbygging.
Vi tror allikevel den helhetlige planleggingen dette forslaget legger opp til vil ha begrenset verdi om det ikke kombineres, eller i hvertfall sees i sammenheng med, nasjonale og kommunale planer for innføring av ulike planverktøy og målsetninger. I naturavtalen nevnes blant annet både naturregnskap, restaurering, bevaring og…
Innføring av naturregnskap som grunnlag for kommunal planlegging:
Å opprette et detaljert naturregnskap for kommunen vil være et nyttig første steg når kommunens arealplanlegging løftes opp på et større landskapsnivå og ved avgrensning av ulike hensynssoner og utregning av naturavgift for disse. Et slikt overblikk basert på en helhetlig oversikt over arealer og naturverdier vil i tillegg til å gi et grunnlag for avgiftsberegninger gi viktig kunnskap inn i evalueringene som tas i planfasen av ulike utbyggingsprosjekter.
Den foreslåtte avgiftsmodellen hviler på at andre faglige og demokratiske utrednings- og beslutningsprosesser går foran. Tidlig medvirkning fra berørte aktører er positivt og kan skape mindre konflikt og påvirkning av utbyggingsprosesser ved at man tidlig i prosessen kan oppdage og ta hensyn til friluftslivs-, kultur- og naturverdier som ellers ville blitt oppdaget senere i prosessen.
Vi konkluderer med at foreslåtte lovendringer om hensynssoner og områdemodell i seg selv ikke vil bidra til en mer arealnøytral og naturvennlig arealforvaltning i Norge, men at løsningene derimot KAN bidra til en effektiv implementering av naturavgift – dersom denne blir innført som nasjonalt, obligatorisk innhold i slike hensynssoner for natur, og dermed automatisk pålegges utbyggere som vil bygge i slike hensynssoner.
Denne løsningen kan videre bli særlig viktige dersom kommuner pålegges å innføre egne naturregnskap, restaureringsplaner og videre mål om å etterstrebe nøytralitet på bevaring av biologisk mangfold. Da har man et godt verktøy for gjennomføring.
Dersom Regjeringen vil følge opp vårt forslag så ber vi om at det derfor samtidig settes i gang et hurtig arbeid for å utrede innretning og beregning for naturavgift. Vi i WWF Verdens naturfond vil gjerne bidra inn i dette arbeidet.
Vennlig hilsen for WWF Verdens naturfond
Rådgiver, naturmangfold
Med vennlig hilsen
for WWF Verdens naturfond
for WWF Verdens naturfond