Høringsuttalelse
Nammo viser til departementets forslag til endringer i Energiloven. Vi setter pris på at det nå tas grep for å bedre forsvarsindustriens tilgang til strøm, men er usikre på om forslagene vil ha den ønskede effekt. Vi vil derfor peke på noen sentrale momenter som kan endres for å gi bedre måloppnåelse.
Nammo er et forsvarsindustriselskap som produserer blant annet ammunisjon, rakettmotorer og våpen. Nammo har også virksomhet innen romfart. Hovedkontoret er i Norge, og mer enn 3700 ansatte er fordelt på 12 land. Kundene er i hovedsak NATO-allierte.
Nammo er et forsvarsindustriselskap som produserer blant annet ammunisjon, rakettmotorer og våpen. Nammo har også virksomhet innen romfart. Hovedkontoret er i Norge, og mer enn 3700 ansatte er fordelt på 12 land. Kundene er i hovedsak NATO-allierte.
Bakgrunn
Krigen i Ukraina innebærer høy etterspørsel etter forsvarsmateriell. Dette gjelder både behovet i Ukraina, men også Norges og allierte staters behov for å etterfylle og bygge opp egne lager. Som følge av dette er det behov for at forsvarsindustrien bygger opp sin industrielle kapasitet. Produksjonen må økes kraftig etter tiår med dyp fred. I mange tilfeller er det snakk om større utvidelser eller helt nye fabrikker. Da trengs det mer effekt fra strømnettet.
Det er viktig for Nammo å understreke at strømbehovet kan endre seg betydelig på kort tid som følge av myndighetsinvesteringer, overnasjonale oppbyggingsprogrammer, politiske føringer som langtidsplanen for Forsvaret, store ordre og/eller teknologiske endringer. Nammos virksomhet krever at vi snur oss raskt, og at vi er fleksible i vår tilnærming.
Dagens tilknytningsprosess har vist seg som et reelt hinder for slik omstilling og skalering, da tilknytningsprosessen innebærer et køsystem, der modenhetskriterier, langsiktighet, planlegging og forutsigbarhet er inngangskriterier for å få plass.
Nammo er en kritisk leverandør, ikke bare til norsk forsvarssektor, men også til allierte. I kontekst av Ukraina, kan Nammos bidrag til levering av luftvern, artillerigranater og panservernvåpen trekkes frem.
Både Norge, NATO-allierte og Ukraina er helt avhengige av Nammos produkter. Det er Norges og alliertes nasjonale sikkerhet som er bakgrunnen for at Nammo trenger mer strøm i nettet.
Vi anser derfor risikoen ved å beholde dagens ordning som uakseptabelt stor - Nammo har fått nei til mer effekt de neste 5-10 årene. Når loven skal endres, bør det derfor legges mest vekt på nasjonal sikkerhet, selv om det kan være til noe ugunst for andre aktører. Her må man prioritere, og det er det Stortinget har bedt om.
Det er viktig for Nammo å understreke at strømbehovet kan endre seg betydelig på kort tid som følge av myndighetsinvesteringer, overnasjonale oppbyggingsprogrammer, politiske føringer som langtidsplanen for Forsvaret, store ordre og/eller teknologiske endringer. Nammos virksomhet krever at vi snur oss raskt, og at vi er fleksible i vår tilnærming.
Dagens tilknytningsprosess har vist seg som et reelt hinder for slik omstilling og skalering, da tilknytningsprosessen innebærer et køsystem, der modenhetskriterier, langsiktighet, planlegging og forutsigbarhet er inngangskriterier for å få plass.
Nammo er en kritisk leverandør, ikke bare til norsk forsvarssektor, men også til allierte. I kontekst av Ukraina, kan Nammos bidrag til levering av luftvern, artillerigranater og panservernvåpen trekkes frem.
Både Norge, NATO-allierte og Ukraina er helt avhengige av Nammos produkter. Det er Norges og alliertes nasjonale sikkerhet som er bakgrunnen for at Nammo trenger mer strøm i nettet.
Vi anser derfor risikoen ved å beholde dagens ordning som uakseptabelt stor - Nammo har fått nei til mer effekt de neste 5-10 årene. Når loven skal endres, bør det derfor legges mest vekt på nasjonal sikkerhet, selv om det kan være til noe ugunst for andre aktører. Her må man prioritere, og det er det Stortinget har bedt om.
Nammos innspill
Stortinget vedtok sommeren 2025 følgende:
« Stortinget ber regjeringen forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet ved forespørsel om nettilknytning, eller ved å definere forsvarsindustri som del av såkalt ‘vanlig forbruk’ til nødvendige samfunnsfunksjoner .»
Vår forståelse av vedtaket, også sett i sammenheng med debatten i forkant, er at dette handler om at forsvarsindustrien må få tilgang til den effekten vi trenger for raskt å kunne bygge opp når situasjonen tilsier det. Vi må kunne komme foran i køen, og det må kunne skje raskt og smidig.
I forslaget er det lagt opp til at industri som ønsker å bruke den nye muligheten for å få mer effekt først må forsøke og «uttømme» den vanlige søknadsprosessen. Det innebærer, slik vi forstår det, at vi likevel blir gjenstand for modenhetskriterier og strenge dokumentasjonskrav, noe Nammo har erfaring med at ikke er kompatibelt med rask omstilling og skalering. De prosjektene dette dreier seg om bør typisk ikke måtte vente på at det foreligger en forpliktende fremdriftsplan, en ferdigstilt prosjektbeskrivelse, avklaring på tidspunkt for bruk av kapasiteten eller en finansieringsplan.
Det er ofte tidkrevende prosesser som må gjennomføres før man har den modenheten som kreves etter forskriften. Forslaget legger opp til at man først må gjennom den vanlige søknadsprosessen og klageadgangene før man kan ta i bruk unntaksordningen. I følge NEM § 3-4 skal reservasjonen eller tildelingen av køplass baseres på datoen for når aktøren sendte inn tilstrekkelig dokumentasjon. Slik forskriften er utformet, kan vi ikke se at klageorganet har noen mulighet til å endre prioriteringen i køen, noe som innebærer at klageadgangen er en formalitet som må gjennomføres for å kunne ta i bruk unntaket, uten at det er noen reell mulighet for medhold.
Terskelen for å benytte unntaksordningen er ytterligere forhøyet ved at adgangen til å benytte unntaksordningen skal vedtas av Kongen i statsråd. Departementet understreker selv det samme, og skriver: «vedtak kan kun fattes dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og kun i særlige tilfeller. Det tilsier at terskelen for å benytte bestemmelsen ligger relativt høyt.» Nammo er av den oppfatning at Stortingets vedtak innebar at det skulle etableres en ordning som reelt sett skulle sørge for nødvendig nettkapasitet for forsvarsindustrien, herunder at oppfyllelse av modenhetskriteriet ikke skulle være en forutsetning for nødvendig nettkapasitet.
Nammo ber departementet vurdere endringer som bedre svarer opp Stortingets anmodningsvedtak. Det bør etableres en rask og smidig prosess hvor vurdering av prosjektets viktighet for nasjonal og alliert sikkerhet er det sentrale. Vurderingen bør ligge til Forsvarsdepartementet, som fagdepartement for nasjonal sikkerhet.
Vedrørende bruk av «nasjonale sikkerhetsinteresser», er vi usikre på om begrepet slik det er foreslått i høringsnotatet er tilstrekkelig dekkende for det man ønsker å oppnå med lovendringen. Det er i høringsnotatet lagt opp til at det skal forstås på samme måte som sikkerhetsloven. Sikkerhetspolitiske hensyn vil ofte kunne være knyttet til forhold som faller utenfor sikkerhetsloven, typisk der opprettholdelse av Ukrainas forsvarsevne er av vesentlig interesse for Norges sikkerhet. For ordens skyld bemerkes EØS-rettslige energibestemmelser ikke gjelder der det er snakk om tiltak som faller inn under EØS-artikkelens art. 123. Departementet bør derfor vurdere om ordlyden i energiloven heller bør tilpasses art. 123/TFEU art. 346 i stedet for sikkerhetsloven.
« Stortinget ber regjeringen forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, for eksempel ved å la sikkerhetspolitiske hensyn overgå modenhetskriteriet ved forespørsel om nettilknytning, eller ved å definere forsvarsindustri som del av såkalt ‘vanlig forbruk’ til nødvendige samfunnsfunksjoner .»
Vår forståelse av vedtaket, også sett i sammenheng med debatten i forkant, er at dette handler om at forsvarsindustrien må få tilgang til den effekten vi trenger for raskt å kunne bygge opp når situasjonen tilsier det. Vi må kunne komme foran i køen, og det må kunne skje raskt og smidig.
I forslaget er det lagt opp til at industri som ønsker å bruke den nye muligheten for å få mer effekt først må forsøke og «uttømme» den vanlige søknadsprosessen. Det innebærer, slik vi forstår det, at vi likevel blir gjenstand for modenhetskriterier og strenge dokumentasjonskrav, noe Nammo har erfaring med at ikke er kompatibelt med rask omstilling og skalering. De prosjektene dette dreier seg om bør typisk ikke måtte vente på at det foreligger en forpliktende fremdriftsplan, en ferdigstilt prosjektbeskrivelse, avklaring på tidspunkt for bruk av kapasiteten eller en finansieringsplan.
Det er ofte tidkrevende prosesser som må gjennomføres før man har den modenheten som kreves etter forskriften. Forslaget legger opp til at man først må gjennom den vanlige søknadsprosessen og klageadgangene før man kan ta i bruk unntaksordningen. I følge NEM § 3-4 skal reservasjonen eller tildelingen av køplass baseres på datoen for når aktøren sendte inn tilstrekkelig dokumentasjon. Slik forskriften er utformet, kan vi ikke se at klageorganet har noen mulighet til å endre prioriteringen i køen, noe som innebærer at klageadgangen er en formalitet som må gjennomføres for å kunne ta i bruk unntaket, uten at det er noen reell mulighet for medhold.
Terskelen for å benytte unntaksordningen er ytterligere forhøyet ved at adgangen til å benytte unntaksordningen skal vedtas av Kongen i statsråd. Departementet understreker selv det samme, og skriver: «vedtak kan kun fattes dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og kun i særlige tilfeller. Det tilsier at terskelen for å benytte bestemmelsen ligger relativt høyt.» Nammo er av den oppfatning at Stortingets vedtak innebar at det skulle etableres en ordning som reelt sett skulle sørge for nødvendig nettkapasitet for forsvarsindustrien, herunder at oppfyllelse av modenhetskriteriet ikke skulle være en forutsetning for nødvendig nettkapasitet.
Nammo ber departementet vurdere endringer som bedre svarer opp Stortingets anmodningsvedtak. Det bør etableres en rask og smidig prosess hvor vurdering av prosjektets viktighet for nasjonal og alliert sikkerhet er det sentrale. Vurderingen bør ligge til Forsvarsdepartementet, som fagdepartement for nasjonal sikkerhet.
Vedrørende bruk av «nasjonale sikkerhetsinteresser», er vi usikre på om begrepet slik det er foreslått i høringsnotatet er tilstrekkelig dekkende for det man ønsker å oppnå med lovendringen. Det er i høringsnotatet lagt opp til at det skal forstås på samme måte som sikkerhetsloven. Sikkerhetspolitiske hensyn vil ofte kunne være knyttet til forhold som faller utenfor sikkerhetsloven, typisk der opprettholdelse av Ukrainas forsvarsevne er av vesentlig interesse for Norges sikkerhet. For ordens skyld bemerkes EØS-rettslige energibestemmelser ikke gjelder der det er snakk om tiltak som faller inn under EØS-artikkelens art. 123. Departementet bør derfor vurdere om ordlyden i energiloven heller bør tilpasses art. 123/TFEU art. 346 i stedet for sikkerhetsloven.