Fürst medisinsk laboratorium støtter i hovedsak forslaget til endring i kjernejournalforskriften.
At prøvesvar tilgjengeliggjøres på tvers av aktører i sektoren tror vi har stor samfunnsnytte, og det vil være til hjelp for både pasient og behandler.
Det vil være viktig at data i kjernejournal er komplett og oppdatert, og derfor er det essensielt at alle aktører som er produsenter av laboratoriesvar leverer inn til løsningen; det bør være pliktfestet, slik det vises til i 3.6. Vi er imidlertid skeptiske til formuleringen om at tekniske løsninger må være tilgjengelig før plikten inntreffer - det betyr i praksis at man etablerer en sovepute for helseforetak og leverandører. Kravet bør heller formuleres som å gjelde fra et gitt tidspunkt, hvor man gir helseforetak og leverandører rimelig tid til å forberede seg.
Angående prøvesvar som er tatt i kontekst av helsehjelp, så eksisterer det en gråsone som ikke omtales i høringen, nemlig prøver tatt hos bedriftshelsetjeneste, prøver som er privatbetalt av pasienten selv, etc. Hvordan disse prøvesvarene eventuelt skal skilles ut er et åpent spørsmål, som bør belyses bedre.
Angående utsatt tilgjengeliggjøring, så er det en viss uklarhet i høringen med hensyn på om det refereres til enkeltanalyser eller en hel svarrapport. En enkel svarrapport kan inneholde analysesvar fra forskjellige fagdisipliner, f.eks. histologi og PCR, mens en tilknyttet kommentar til prøvesvar kan gjelde alle, eller et subsett av analysene. Det å holde tilbake enkeltanalyser fra en svarrapport vil derfor være problematisk, når tolkningen av resultatene baserer seg på helheten.
Begrepsbruken rundt innsynsbegrensninger fremstår unødig kompleks, og ikke intuitiv. Det er vanskelig å få en intuitiv forståelse av f.eks. forskjellen på "sperring" og "blokkering". Det kan selvsagt defineres, men å måtte slå opp i en definisjonskatalog ved hvert bruk fremstår lite hensiktsmessig. Vi tror begrepsfloraen med fordel kan forenkles og reduseres.
Vi støtter forslaget om å oppheve lagringstidsbestemmelsene i kjernejournalforskriften § 10.
Vi støtter også i utgangspunktet at det legges opp til inklusjon av historiske prøvesvar, men man bør være klar over at dette er teknisk og konseptuelt mye vanskeligere enn å sende inn nye resultater fortløpende. Historiske data kan f.eks. ha strukturer som ikke lar seg representere i gjeldende versjoner av meldingsstandarder, etc., så det vil kunne bli en relativt omfattende jobb å legge til rette for å sende inn data med varierende kvalitet.
At prøvesvar tilgjengeliggjøres på tvers av aktører i sektoren tror vi har stor samfunnsnytte, og det vil være til hjelp for både pasient og behandler.
Det vil være viktig at data i kjernejournal er komplett og oppdatert, og derfor er det essensielt at alle aktører som er produsenter av laboratoriesvar leverer inn til løsningen; det bør være pliktfestet, slik det vises til i 3.6. Vi er imidlertid skeptiske til formuleringen om at tekniske løsninger må være tilgjengelig før plikten inntreffer - det betyr i praksis at man etablerer en sovepute for helseforetak og leverandører. Kravet bør heller formuleres som å gjelde fra et gitt tidspunkt, hvor man gir helseforetak og leverandører rimelig tid til å forberede seg.
Angående prøvesvar som er tatt i kontekst av helsehjelp, så eksisterer det en gråsone som ikke omtales i høringen, nemlig prøver tatt hos bedriftshelsetjeneste, prøver som er privatbetalt av pasienten selv, etc. Hvordan disse prøvesvarene eventuelt skal skilles ut er et åpent spørsmål, som bør belyses bedre.
Angående utsatt tilgjengeliggjøring, så er det en viss uklarhet i høringen med hensyn på om det refereres til enkeltanalyser eller en hel svarrapport. En enkel svarrapport kan inneholde analysesvar fra forskjellige fagdisipliner, f.eks. histologi og PCR, mens en tilknyttet kommentar til prøvesvar kan gjelde alle, eller et subsett av analysene. Det å holde tilbake enkeltanalyser fra en svarrapport vil derfor være problematisk, når tolkningen av resultatene baserer seg på helheten.
Begrepsbruken rundt innsynsbegrensninger fremstår unødig kompleks, og ikke intuitiv. Det er vanskelig å få en intuitiv forståelse av f.eks. forskjellen på "sperring" og "blokkering". Det kan selvsagt defineres, men å måtte slå opp i en definisjonskatalog ved hvert bruk fremstår lite hensiktsmessig. Vi tror begrepsfloraen med fordel kan forenkles og reduseres.
Vi støtter forslaget om å oppheve lagringstidsbestemmelsene i kjernejournalforskriften § 10.
Vi støtter også i utgangspunktet at det legges opp til inklusjon av historiske prøvesvar, men man bør være klar over at dette er teknisk og konseptuelt mye vanskeligere enn å sende inn nye resultater fortløpende. Historiske data kan f.eks. ha strukturer som ikke lar seg representere i gjeldende versjoner av meldingsstandarder, etc., så det vil kunne bli en relativt omfattende jobb å legge til rette for å sende inn data med varierende kvalitet.