Overføring av dataansvar
Oslo kommune stiller seg ikke bak forslaget om å flytte dataansvaret.
Det er den dataansvarlige virksomheten som bestemmer formålene med behandlingen, og som departementet selv understreker har reell kontroll på oppgaveløsningen. Kommunen er bekymret for at flytting av NHNs selvstendige rolle som dataansvarlig, kan påvirke deres mulighet og myndighet til å på eget initiativ iverksette tjenesteutvikling og ellers agere raskt med bakgrunn i sektorens nye og endrede behov.
Dersom dataansvaret flyttes, må sektoren, eventuelt via NHN, gå i dialog med direktoratet, som sitter lenger unna både helsevirksomhetene og de tekniske løsningene. Oslo kommune er redd for at en slik endring departementet foreslår, vil kunne medføre økt byråkrati, og dermed mindre fart i digitaliseringen i helsesektoren.
Oslo kommune vil også understreke at dataansvarets funksjon først og fremst er å ansvarliggjøre virksomheter som behandler personopplysninger både overfor relevante tilsyns- og domsmyndigheter, men ikke minst overfor den registrerte selv. Ordningen er verken laget for, eller nødvendigvis egnet til, å fungere som styringsmekanisme mellom virksomheter.
Dataansvaret dreier seg ikke først og fremst om (helse)faglige vurderinger, selv om det også i noen grad kan være relevant for eksempel i relasjon til vurdering av behandlingsgrunnlag.
Dataansvaret dreier seg snarere om hvordan personvernforordningens plikter til å sikre tilstrekkelig informasjon, åpenhet, innsyn, dataminimering, innbygget personvern og personopplysningssikkerhet med mer, skal etterleves.
Oslo kommune merker seg at de registrertes perspektiv er mer eller mindre fraværende i departementets drøfting av hvor dataansvaret bør plasseres og savner at departementet i høringsnotatet redegjør for på hvilken måte endring av dataansvaret påvirker de registrerte .
Oslo kommune merker seg at departementet i høringsnotatet selv uttrykker at: Uavhengig av hvor dataansvaret plasseres, mener departementet det er viktig med en sterk helsefaglig styring av de nasjonale e-helseløsningene.
Etter kommunes mening bør direktoratet styre sin helsefaglige myndighet overfor NHN gjennom andre styringsverktøy enn plassering av dataansvaret, som vi mener verken er ment for eller egnet som styringsmekanisme.
Det foreslås endring i meldeplikten i kjernejournalforskriften § 5, endringer av lagringstid i §10 og at forskriften § 12 om opplæring oppheves.
Departementet foreslår å fjerne lovregulerte slettefrister for referanselister jf. forskriften § 10 tredje ledd, blant annet begrunnet med at det fra et medisinskfaglig ståsted kan være nødvendig å sammenligne nyere helseopplysninger med eldre.
Oslo kommune stiller seg bak dette forslaget.
Deling av opplysninger
Høringsutkastet drøfter ikke alternative mekanismer for deling av opplysninger. Kommunen ønsker å presisere at det er en viktig distinksjon mellom å samle inn opplysninger i en sentralisert oversikt, og det å benytte NHNs digitale infrastruktur til å dele helseopplysninger mellom en kilde og en konsument, med hjemmel i pasientjournalloven § 19.
Hvorvidt helsepersonell har behov for tilgang til historiske helseopplysninger for å yte forsvarlig helsehjelp, og om det foreligger rettslig adgang til å utlevere/innhente slike opplysninger, reguleres av helsepersonelloven § 25 og 45, og deles slik virksomheten selv finner hensiktsmessig etter pasientjournalloven § 19. Deling etter helsepersonelloven bør ikke begrenses av kjernejournalforskriften, heller ikke der NHNs infrastruktur benyttes.
Dataansvarlig for de nasjonale løsningene har begrensede forutsetninger for å vurdere behovet for opplæring eller tilpasse opplæringsaktiviteter. Den dataansvarlige bør imidlertid ha ansvaret for å utforme og videreutvikle opplæringsmateriell, basert på hvilken informasjon som er tilgjengelig i kjernejournalen, de tekniske løsningene og personverninnstillingene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at i kjernejournalforskriften § 12 oppheves.
Med nye innholdselementer og ny relevans for nasjonal kjernejournal, er det helsepersonellets arbeidsgiver som vil være nærmest til å legge til rette for et opplæringsopplegg som er tilpasset helsepersonellets arbeidsoppgaver og ansvar. Oslo kommune er av den formening at utforming av at opplæringsmateriell må utarbeides fra nasjonalt nivå, være tilgjengelig og oppdatert, og som sørger for at ledere og ansatte settes i stand til å ta i bruk nye løsninger i kjernejournal.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Tilgjengeliggjøring av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal er en del av arbeidet med digital samhandling, og hvor investeringer er statlig finansiert gjennom Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Forslaget innebærer at kostnadene til forvaltning og drift inngår som en del av finansieringsmodellen for de nasjonale e-helseløsningene, jf. pasientjournalloven § 8.
Oslo kommunes innspill til kostnader til forvaltning og drift av pasientens prøvesvar som del av kjernejournal, redegjøres i innspill til høringsnotatet – Endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (økning i betaling for nasjonale e- helseløsninger. Det vises derfor til dette høringsinnspillet for kommunens innspill knyttet til administrative og økonomiske konsekvenser som ligger til nasjonal kjernejournal og til de andre nasjonale e-helseløsningene.
Oslo kommune stiller seg ikke bak forslaget om å flytte dataansvaret.
Det er den dataansvarlige virksomheten som bestemmer formålene med behandlingen, og som departementet selv understreker har reell kontroll på oppgaveløsningen. Kommunen er bekymret for at flytting av NHNs selvstendige rolle som dataansvarlig, kan påvirke deres mulighet og myndighet til å på eget initiativ iverksette tjenesteutvikling og ellers agere raskt med bakgrunn i sektorens nye og endrede behov.
Dersom dataansvaret flyttes, må sektoren, eventuelt via NHN, gå i dialog med direktoratet, som sitter lenger unna både helsevirksomhetene og de tekniske løsningene. Oslo kommune er redd for at en slik endring departementet foreslår, vil kunne medføre økt byråkrati, og dermed mindre fart i digitaliseringen i helsesektoren.
Oslo kommune vil også understreke at dataansvarets funksjon først og fremst er å ansvarliggjøre virksomheter som behandler personopplysninger både overfor relevante tilsyns- og domsmyndigheter, men ikke minst overfor den registrerte selv. Ordningen er verken laget for, eller nødvendigvis egnet til, å fungere som styringsmekanisme mellom virksomheter.
Dataansvaret dreier seg ikke først og fremst om (helse)faglige vurderinger, selv om det også i noen grad kan være relevant for eksempel i relasjon til vurdering av behandlingsgrunnlag.
Dataansvaret dreier seg snarere om hvordan personvernforordningens plikter til å sikre tilstrekkelig informasjon, åpenhet, innsyn, dataminimering, innbygget personvern og personopplysningssikkerhet med mer, skal etterleves.
Oslo kommune merker seg at de registrertes perspektiv er mer eller mindre fraværende i departementets drøfting av hvor dataansvaret bør plasseres og savner at departementet i høringsnotatet redegjør for på hvilken måte endring av dataansvaret påvirker de registrerte .
Oslo kommune merker seg at departementet i høringsnotatet selv uttrykker at: Uavhengig av hvor dataansvaret plasseres, mener departementet det er viktig med en sterk helsefaglig styring av de nasjonale e-helseløsningene.
Etter kommunes mening bør direktoratet styre sin helsefaglige myndighet overfor NHN gjennom andre styringsverktøy enn plassering av dataansvaret, som vi mener verken er ment for eller egnet som styringsmekanisme.
Det foreslås endring i meldeplikten i kjernejournalforskriften § 5, endringer av lagringstid i §10 og at forskriften § 12 om opplæring oppheves.
Departementet foreslår å fjerne lovregulerte slettefrister for referanselister jf. forskriften § 10 tredje ledd, blant annet begrunnet med at det fra et medisinskfaglig ståsted kan være nødvendig å sammenligne nyere helseopplysninger med eldre.
Oslo kommune stiller seg bak dette forslaget.
Deling av opplysninger
Høringsutkastet drøfter ikke alternative mekanismer for deling av opplysninger. Kommunen ønsker å presisere at det er en viktig distinksjon mellom å samle inn opplysninger i en sentralisert oversikt, og det å benytte NHNs digitale infrastruktur til å dele helseopplysninger mellom en kilde og en konsument, med hjemmel i pasientjournalloven § 19.
Hvorvidt helsepersonell har behov for tilgang til historiske helseopplysninger for å yte forsvarlig helsehjelp, og om det foreligger rettslig adgang til å utlevere/innhente slike opplysninger, reguleres av helsepersonelloven § 25 og 45, og deles slik virksomheten selv finner hensiktsmessig etter pasientjournalloven § 19. Deling etter helsepersonelloven bør ikke begrenses av kjernejournalforskriften, heller ikke der NHNs infrastruktur benyttes.
Dataansvarlig for de nasjonale løsningene har begrensede forutsetninger for å vurdere behovet for opplæring eller tilpasse opplæringsaktiviteter. Den dataansvarlige bør imidlertid ha ansvaret for å utforme og videreutvikle opplæringsmateriell, basert på hvilken informasjon som er tilgjengelig i kjernejournalen, de tekniske løsningene og personverninnstillingene. Departementet foreslår på denne bakgrunn at i kjernejournalforskriften § 12 oppheves.
Med nye innholdselementer og ny relevans for nasjonal kjernejournal, er det helsepersonellets arbeidsgiver som vil være nærmest til å legge til rette for et opplæringsopplegg som er tilpasset helsepersonellets arbeidsoppgaver og ansvar. Oslo kommune er av den formening at utforming av at opplæringsmateriell må utarbeides fra nasjonalt nivå, være tilgjengelig og oppdatert, og som sørger for at ledere og ansatte settes i stand til å ta i bruk nye løsninger i kjernejournal.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Tilgjengeliggjøring av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal er en del av arbeidet med digital samhandling, og hvor investeringer er statlig finansiert gjennom Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Forslaget innebærer at kostnadene til forvaltning og drift inngår som en del av finansieringsmodellen for de nasjonale e-helseløsningene, jf. pasientjournalloven § 8.
Oslo kommunes innspill til kostnader til forvaltning og drift av pasientens prøvesvar som del av kjernejournal, redegjøres i innspill til høringsnotatet – Endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger (økning i betaling for nasjonale e- helseløsninger. Det vises derfor til dette høringsinnspillet for kommunens innspill knyttet til administrative og økonomiske konsekvenser som ligger til nasjonal kjernejournal og til de andre nasjonale e-helseløsningene.