St. Olavs hospital takker for muligheten til å gi innspill til høring fra Helse- og omsorgsdepartementet ang forskriftsendringer for å ta inn pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal.
Høringsnotatet er gjennomgått med de involverte fagmiljøene ved St. Olavs hospital. Deres tilbakemelding er tatt inn i høringssvaret.
St. Olavs hospital støtter en forskriftsendring som legger til rette for at pasientens prøvesvar kan deles i nasjonal kjernejournal under forutsetning av at løsningen ivaretar mulighet for at prøvesvar ikke blir tilgjengelig for pasienten, før svaret er formidlet fra helsepersonell, og pasienten har fått nødvendig informasjon og veiledning om videre oppfølging.
Forholdet til reglene i pasient- og brukerrettighetslovens §§ 5-1 og 5-3
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 at pasienter og brukere kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er «påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær» .
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 har pasienter og brukere «rett til å motsette seg overføring og tilgjengeliggjøring av journal eller opplysninger i journal» . I bestemmelsen er det videre slått fast at opplysninger i journal heller ikke kan overføres dersom «det er grunn til å tro at pasienten eller brukeren ville motsette seg det ved forespørsel» .
Selv om de over nevnte reglene er ment å ivareta ulike hensyn og interesser, har de det til felles at de er av betydning for både helsepersonells og den dataansvarlige for pasientjournalen sin adgang til å dele journal og journalopplysninger, herunder opplysninger om prøvesvar, med andre.
Regelen i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 ikke er formulert som et absolutt forbud mot å gi innsyn, men det må like fullt kunne sies å ville være svært uheldig om det gis innsyn i journalopplysninger dersom dette medfører fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. Dette gjelder også dersom innsyn gis via nasjonal kjernejournal. Videre vil det også være uheldig om journalopplysninger overføres eller tilgjengeliggjøres for andre, herunder både den dataansvarlige for den nasjonale kjernejournalen og brukere av kjernejournalen, på tross av en uttrykkelig viljeserklæring fra pasienten, eller imot dennes antatte vilje.
De foreslåtte forskriftsendringene gir ingen tydelig regulering av hvordan behovet for å kunne nekte pasienter innsyn i opplysninger om prøvesvar skal ivaretas i løsningen (pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal), i de tilfeller hvor en begrenset utsettelse for å sikre helsepersonell/behandler tid til å informere pasienten ikke vil være tilstrekkelig til å sikre at innsyn vil være helsefaglig forsvarlig. Det nevnes i den forbindelse at det kan være subjektive forhold ved den enkelte pasient som tilsier at det ikke bør gis innsyn, og at det kan forekomme at disse forholdene vanskelig lar seg avhjelpe med informasjon og/eller veiledning til pasienten. De foreslåtte forskriftsendringene gir heller ingen tydelig regulering av forholdet mellom den foreslåtte plikten til å melde inn opplysninger om prøvesvar til nasjonal kjernejournal og eventuelle begrensninger som den meldepliktige må forholde seg til som følge av uttrykkelige viljeserklæringer fra pasienter, eller deres antatte vilje. For å unngå usikkerhet knyttet til hvordan regelverket skal forstås kunne disse forholdene kunne med fordel vært omtalt nærmere i høringsnotatet og regulert tydeligere.
Høringssvar fra Klinikk for bildediagnostikk:
Bildediagnostikk støtter at svar på utført bildediagnostikk (herunder både radiologi og nukleærmedisin) gjøres tilgjengelig i pasientens kjernejournal under forutsetning at:
1. Det etableres system som tillater kun manuell deling av svar til pasient fra den som har henvist eller av den/de som på annen måte er ansvarlig for oppfølging av prøvesvaret, og at
2. Systemet sikrer at svar på bildediagnostikk hos skjermede pasienter ivaretas.
3. Det forventes at utførte undersøkelser presenteres i en oversiktlig liste i kjernejournalen.
Deling av historiske svar på bildediagnostikk (utført før mulighet for lagring i kjernejournal) vil gi stor gevinst for helsepersonell. Deling av historisk svar til pasient må også her skje manuelt av henvisende lege eller den/de som på annen måte er ansvarlig for oppfølging av pasienten.
Deling av pasientens prøvesvar kan også bidra til at unødvendig bruk av tjenester kan reduseres.
Høringssvar fra Laboratoriemedisinsk klinikk St.Olavs hospital
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs hospital HF stiller seg bak forslaget om å gjøre laboratorie- og radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell gjennom endringer i pasientjournalloven § 13 og tilhørende forskriftsendringer.
Generelt angående prøvesvar fra laboratoriene:
Beslutninger om prøvesvar skal inn i kjernejournal, evt med en forsinkelse, kan ikke besluttes pr fagområde, men må besluttes pr type analyse. Konkretisering av analyser må gjøres i tett samarbeid med spesialister innen de laboratoriemedisinsk fagområdene.
3.1 Nærmere om datasett
Vi støtter, med enkelte unntak, at prøvesvar fra fagområdene inngår i datasettet som lagres i kjernejournal, da vi mener dette vil gi positiv gevinst for helsepersonell og helsetjenesten på landsbasis. Dette forutsetter at løsningen har funksjonalitet som sikrer forsvarlig tilgjengeliggjøring av prøvesvar til innbyggere. Vi støtter at pasientens hele genom eller eksom ikke skal inngå i kjernejournal. Vi støtter at nasjonal kjernejournal begrenses til helsehjelp, og at prøver som ikke har helsehjelp til formål ikke inkluderes.
Vi mener det er viktig å presisere at enkelte fagområder/analyser ikke bør /skal gjøres tilgjengelig til pasienter.
3.3. Utsatt tilgjengeliggjøring av prøvesvar til pasienten
Vi støtter at det må være en forutsetning at løsningen ivaretar mulighet for at prøvesvar ikke blir tilgjengelig for pasienten, før svaret er formidlet fra helsepersonell, og pasienten har fått nødvendig informasjon og veiledning om videre oppfølging, for eksempel. jf. Bioteknologiloven § 5-5. Dette innebærer at helsepersonell må få tilstrekkelig kontroll med når prøvesvaret gjøres tilgjengelig for pasienten. Det er en utfordring at det vil være stor variasjon i hvor mye tid helsepersonellet vil ha behov for, før prøvesvaret kan gjøres tilgjengelig, basert på hva prøveresultatet viser. Det vil derfor være behov for at helsepersonellet kan utøve skjønn. Vi støtter at det må etableres en manuell mekanisme som styres av rekvirent/behandler. Det er viktig at helsepersonell inkluderes når det skal planlegges mekanismer for utsatt tilgjengeliggjøring av prøvesvar til pasienten, ref. saksnummer 23/951 «Utsatt innsyn» hos Direktoratet for e-helse.
Vi støtter ikke at prøvesvar knyttet til kreftdiagnostikk gjøres tilgjengelig direkte til pasienter. Slike prøvesvar må formidles via behandlende lege. Slike prøvesvar er vanskelig å tolke og må derfor alltid formidles av behandlende lege.
Vi forutsetter at prøvesvar fra blodgivere ikke skal sendes til kjernejournal.
Vi støtter ikke forslaget om å gjøre patologisvar tilgjengelig for pasienter gjennom helsenorge.no.
Fra et medisinsk ståsted anses det viktig at patologisvar formidles til pasient via en behandlende lege, aldri direkte ut til pasient, heller ikke med forsinkelse. Behandlende lege kan etter vurdering aktivere frigivelse av patologirapport til pasient, typisk ved enkle/spesifikke tilstander. Patologirapporter kan være omfattende, spesielt ved ikke skarpt definerte og alvorlige diagnoser (for eksempel kreftsykdom). Det må være sikkerhet i systemet for at slik informasjon formidles til pasient via behandlende lege. Det vil kunne oppstå unødvendig frykt/informasjonsbehov dersom slike svar går ut direkte til pasient. Dette vil medføre økt ressursbruk på å håndtere henvendelser fra pasienter i en allerede presset spesialisthelsetjeneste. Det bemerkes at man ved innføring av Helseplattformen i Helse Midt-Norge allerede har gått for en slik løsning ved at patologisvar aldri frigis direkte til pasient. Slike svar må aktivt frigis av behandlende lege. Det bemerkes også at pasientens informasjonsbehov er ivaretatt ved innsynsrett i egen journal.
Dersom det åpnes for å gjøre patologisvar tilgjengelig for pasienter gjennom helsenorge.no, anses det som viktig at dette er under enkelte forutsetninger:
- Patologisvar kan kun publiseres etter en viss forsinkelse. Behandlende lege må ha vurdert og signert patologisvaret før det kan frigis til pasient
- Obduksjonssvar bør ikke gjøres tilgjengelig
- Navnet på patologen må ikke gjøres tilgjengelig , kun hvilken avdeling som har håndtert prøven. Det må komme frem hvilken rekvirent som har sendt inn prøven.
- Dersom patologisvar skal gjøres tilgjengelig for pasienter på helsenorge.no, bør kun diagnosen frigis. En bør i så fall definere hvilke diagnosekategorier som kan frigis. Eksempler på diagnoser som ikke bør frigis er diagnoser som viser til vurdering, diagnoser som er omfattende/komplekse eller usikre/foreløpige, diagnoser som omfatter kreft og forstadier til kreft. Her bør det legges inn hardstops for å hindre tilgjengeliggjøring.
Det må også vurderes om tilgjengeliggjøring av prøvesvar til pasienter (etter forsinket formidling) vil medføre press på fastlegene og skape unødvendig bekymring hos pasienter.
Det savnes en vurdering av hvem som har ansvar hvis uønskede hendelser oppstår som følge av tilgjengeliggjøring til pasient av dataansvarlig, og ikke den som er medisinsk ansvarlig, ref. saksnummer 23/951 «Utsatt innsyn» hos Direktoratet for e-helse.
3.4 Rett til å motsette seg
Å skulle benytte seg av reservasjonsrett er ingen liten sak. For å ta en god avgjørelse, vil man som innbygger/pasient ha behov for å forstå mange funksjonaliteter og vurdere dette mot tenkte utfall av laboratorieundersøkelsen. Hvem som skal sette pasienten i stand til å gjøre en god vurdering og god beslutning? Vil det være helsepersonellet som må inkludere slik informasjon i sin konsultasjon? Vil pasienten være i stand til å ta innover seg denne informasjonen, i tillegg til all den medisinske informasjonen vedkommende under en konsultasjon? Vi savner en vurdering av informasjonsbehovet til befolkningen og hvem som er ansvarlig for dette.
3.5 Sperring av digitalt innsyn for enkelte grupper
Vi støtter at det må utvikles funksjonalitet og mekanismer for å ivareta sperring av innsyn, og stiller spørsmålstegn ved om løsningen kan tas i bruk før disse funksjonalitetene er på plass?
3.6 Plikt til å melde
Vi mener at plikten til å melde ikke kan inntre før alle funksjoner/mekanismer som sikrer god ivaretagelse av pasient og personvern er på plass.
3.7 Lagringstid av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal
Vi støtter at § 10 tredje ledd bokstav c, om at referanse til henvisninger skal slettes etter ett år, oppheves. Det er innenfor enkelte fagområder (for eksempel medisinsk genetikk) vanskelig å avgjøre når opplysningene ikke lenger er nødvendig for å oppnå formålet. Dette gjelder særlig fordi arvelige genetiske sykdommer også er relevant for å gi helsehjelp til pasientens familiemedlemmer . Vi savner informasjon om hva som skjer med informasjon i kjernejournal når en pasient dør.
For prøver utført i forbindelse med kreftdiagnostikk (eks. immunfenotypinger og MRD) bør svar være tilgjengelig i kjernejournal for helsepersonell da det er viktig å kunne følge prøver over tid samt ha mulighet til sammenligning av tidligere prøver. Det er i slike tilfeller viktig at historikken er fullstendig.
Vi støtter at opplysninger i nasjonal kjernejournal skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen av dem.
3.8 Inkludering av tidligere prøvesvar
Vi mener det vil være en stor fordel om tidligere prøvesvar kan inngå i kjernejournal, men ser at dette også kan bli teknisk vanskelig og svært ressurskrevende. Hvis historiske prøvesvar skal inngå, og historikken ikke er komplett, bør det fremgå at historikken ikke er komplett.
Når det gjelder deling av prøvesvar til pasienter viser St. Olavs hospital til vårt svar på høringsuttalelse vedr utsatt innsyn- sak 23/951 Direktoratet for E-helse:
« I Helse Midt-Norge er det lagt ned betydelig arbeid i å kategorisere alle våre analyser i ulike delingskategorier (automatisk deling, deling med forsinkelse, manuell deling, og ingen deling). I arbeidsgruppen har det deltatt spesialister i alle de seks laboratoriefagene, samt fastleger, indremedisinere, kirurger, og representanter fra kommuner/helsestasjon. Arbeidet har munnet ut i delingsinnstillinger som er granulert ikke bare ned på laboratoriefagområder, men på ulike analysegrupper og enkeltanalyser innenfor de ulike fagene. I tillegg til de systemdefinerte innstillingene som arbeidsgruppen har nedfelt, har klinikerne i Midt-Norge en funksjonalitet som ikke gjelder for øvrige journalsystem i Norge, nemlig felles tilgang til HelsaMi og frigivelse av prøvesvar der. Alle klinikere i Helseplattformen har tilgang til å frigi svar til pasienten som ikke er automatisk frigitt, og alle andre klinikere vil kunne se i Helseplattformen hva som er frigitt og ikke, i sanntid.
I dialogen med NHN har vi (representantene for Helse Midt-Norge) vært veldig tydelige på at vi ønsker at deling i PPS skal gjenspeile delingen i HelsaMi. Det vi ikke ønsker oss er to løsninger med hver sine automatiske delingsregler, som opererer asynkront. Vi har etterlyst at det utvikles en integrasjon mellom HelsaMi og PPS, som til enhver tid sørger for at det som er delt i HelsaMi også er delt i PPS.
I høringsnotatet kan det imidlertid synes som at strategien til NHN er å legge opp til å dele alt, og at prøvesvar kun skal holdes tilbake «dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær, jf. pbrl. § 5-1 andre ledd.» Denne delingsstrategien er en helt annen enn den man har valgt i Midt-Norge. Dersom dette høringsnotatet hadde blitt framlagt for klinikerne og laboratorielegene i arbeidsgruppen i Midt-Norge (noe den ikke har, på grunn av korte tidsfrister og uklar høringsprosess), ville den møtt mye motbør. Flere av de foreslåtte delingsinnstillingene er i tillegg diametralt motsatte av det arbeidsgruppen i Midt-Norge har komme til. Vi ser også at fastlegene pålegges et spesielt ansvar for dette prosjektet. Sitat: « Selv om pasienten får digitalt innsyn i sine prøvesvar, betyr det ikke at pasienten har krav på å forstå alt som står der. Det vil alltid være behandlende fastlege/rekvirent som har ansvaret for å gi tilstrekkelig informasjon og veiledning om videre oppfølgning til pasienten ». Vi håper allmennlegeforeningen er satt opp som høringsinstans for notatet, slik at de gis anledning til å kommentere dette. Fastlegeordningen i Norge er allerede under sterkt press, og en ordning som dette kommer til å generere en stor mengde nye oppgaver i form av bekymrede pasienter. Vi er allerede kjent med mange slike tilfeller i Midt-Norge, selv med de moderate delingsinnstillingene vi har satt opp.
I Midt-Norge vil vi derfor fraråde å gå videre med ordningen slik den er presentert, i hvert fall for innbyggere i Midt-Norge. I stedet ønsker vi et delingsoppsett som gjenspeiler delingen i vår egen innbyggerportal HelsaMi.»
Direktør for virksomhetsstyring
Høringsnotatet er gjennomgått med de involverte fagmiljøene ved St. Olavs hospital. Deres tilbakemelding er tatt inn i høringssvaret.
St. Olavs hospital støtter en forskriftsendring som legger til rette for at pasientens prøvesvar kan deles i nasjonal kjernejournal under forutsetning av at løsningen ivaretar mulighet for at prøvesvar ikke blir tilgjengelig for pasienten, før svaret er formidlet fra helsepersonell, og pasienten har fått nødvendig informasjon og veiledning om videre oppfølging.
Forholdet til reglene i pasient- og brukerrettighetslovens §§ 5-1 og 5-3
Det følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 at pasienter og brukere kan nektes innsyn i opplysninger i journalen dersom dette er «påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær» .
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 har pasienter og brukere «rett til å motsette seg overføring og tilgjengeliggjøring av journal eller opplysninger i journal» . I bestemmelsen er det videre slått fast at opplysninger i journal heller ikke kan overføres dersom «det er grunn til å tro at pasienten eller brukeren ville motsette seg det ved forespørsel» .
Selv om de over nevnte reglene er ment å ivareta ulike hensyn og interesser, har de det til felles at de er av betydning for både helsepersonells og den dataansvarlige for pasientjournalen sin adgang til å dele journal og journalopplysninger, herunder opplysninger om prøvesvar, med andre.
Regelen i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 ikke er formulert som et absolutt forbud mot å gi innsyn, men det må like fullt kunne sies å ville være svært uheldig om det gis innsyn i journalopplysninger dersom dette medfører fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær. Dette gjelder også dersom innsyn gis via nasjonal kjernejournal. Videre vil det også være uheldig om journalopplysninger overføres eller tilgjengeliggjøres for andre, herunder både den dataansvarlige for den nasjonale kjernejournalen og brukere av kjernejournalen, på tross av en uttrykkelig viljeserklæring fra pasienten, eller imot dennes antatte vilje.
De foreslåtte forskriftsendringene gir ingen tydelig regulering av hvordan behovet for å kunne nekte pasienter innsyn i opplysninger om prøvesvar skal ivaretas i løsningen (pasientens prøvesvar i nasjonal kjernejournal), i de tilfeller hvor en begrenset utsettelse for å sikre helsepersonell/behandler tid til å informere pasienten ikke vil være tilstrekkelig til å sikre at innsyn vil være helsefaglig forsvarlig. Det nevnes i den forbindelse at det kan være subjektive forhold ved den enkelte pasient som tilsier at det ikke bør gis innsyn, og at det kan forekomme at disse forholdene vanskelig lar seg avhjelpe med informasjon og/eller veiledning til pasienten. De foreslåtte forskriftsendringene gir heller ingen tydelig regulering av forholdet mellom den foreslåtte plikten til å melde inn opplysninger om prøvesvar til nasjonal kjernejournal og eventuelle begrensninger som den meldepliktige må forholde seg til som følge av uttrykkelige viljeserklæringer fra pasienter, eller deres antatte vilje. For å unngå usikkerhet knyttet til hvordan regelverket skal forstås kunne disse forholdene kunne med fordel vært omtalt nærmere i høringsnotatet og regulert tydeligere.
Høringssvar fra Klinikk for bildediagnostikk:
Bildediagnostikk støtter at svar på utført bildediagnostikk (herunder både radiologi og nukleærmedisin) gjøres tilgjengelig i pasientens kjernejournal under forutsetning at:
1. Det etableres system som tillater kun manuell deling av svar til pasient fra den som har henvist eller av den/de som på annen måte er ansvarlig for oppfølging av prøvesvaret, og at
2. Systemet sikrer at svar på bildediagnostikk hos skjermede pasienter ivaretas.
3. Det forventes at utførte undersøkelser presenteres i en oversiktlig liste i kjernejournalen.
Deling av historiske svar på bildediagnostikk (utført før mulighet for lagring i kjernejournal) vil gi stor gevinst for helsepersonell. Deling av historisk svar til pasient må også her skje manuelt av henvisende lege eller den/de som på annen måte er ansvarlig for oppfølging av pasienten.
Deling av pasientens prøvesvar kan også bidra til at unødvendig bruk av tjenester kan reduseres.
Høringssvar fra Laboratoriemedisinsk klinikk St.Olavs hospital
Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs hospital HF stiller seg bak forslaget om å gjøre laboratorie- og radiologisvar lettere tilgjengelig for helsepersonell gjennom endringer i pasientjournalloven § 13 og tilhørende forskriftsendringer.
Generelt angående prøvesvar fra laboratoriene:
Beslutninger om prøvesvar skal inn i kjernejournal, evt med en forsinkelse, kan ikke besluttes pr fagområde, men må besluttes pr type analyse. Konkretisering av analyser må gjøres i tett samarbeid med spesialister innen de laboratoriemedisinsk fagområdene.
3.1 Nærmere om datasett
Vi støtter, med enkelte unntak, at prøvesvar fra fagområdene inngår i datasettet som lagres i kjernejournal, da vi mener dette vil gi positiv gevinst for helsepersonell og helsetjenesten på landsbasis. Dette forutsetter at løsningen har funksjonalitet som sikrer forsvarlig tilgjengeliggjøring av prøvesvar til innbyggere. Vi støtter at pasientens hele genom eller eksom ikke skal inngå i kjernejournal. Vi støtter at nasjonal kjernejournal begrenses til helsehjelp, og at prøver som ikke har helsehjelp til formål ikke inkluderes.
Vi mener det er viktig å presisere at enkelte fagområder/analyser ikke bør /skal gjøres tilgjengelig til pasienter.
3.3. Utsatt tilgjengeliggjøring av prøvesvar til pasienten
Vi støtter at det må være en forutsetning at løsningen ivaretar mulighet for at prøvesvar ikke blir tilgjengelig for pasienten, før svaret er formidlet fra helsepersonell, og pasienten har fått nødvendig informasjon og veiledning om videre oppfølging, for eksempel. jf. Bioteknologiloven § 5-5. Dette innebærer at helsepersonell må få tilstrekkelig kontroll med når prøvesvaret gjøres tilgjengelig for pasienten. Det er en utfordring at det vil være stor variasjon i hvor mye tid helsepersonellet vil ha behov for, før prøvesvaret kan gjøres tilgjengelig, basert på hva prøveresultatet viser. Det vil derfor være behov for at helsepersonellet kan utøve skjønn. Vi støtter at det må etableres en manuell mekanisme som styres av rekvirent/behandler. Det er viktig at helsepersonell inkluderes når det skal planlegges mekanismer for utsatt tilgjengeliggjøring av prøvesvar til pasienten, ref. saksnummer 23/951 «Utsatt innsyn» hos Direktoratet for e-helse.
Vi støtter ikke at prøvesvar knyttet til kreftdiagnostikk gjøres tilgjengelig direkte til pasienter. Slike prøvesvar må formidles via behandlende lege. Slike prøvesvar er vanskelig å tolke og må derfor alltid formidles av behandlende lege.
Vi forutsetter at prøvesvar fra blodgivere ikke skal sendes til kjernejournal.
Vi støtter ikke forslaget om å gjøre patologisvar tilgjengelig for pasienter gjennom helsenorge.no.
Fra et medisinsk ståsted anses det viktig at patologisvar formidles til pasient via en behandlende lege, aldri direkte ut til pasient, heller ikke med forsinkelse. Behandlende lege kan etter vurdering aktivere frigivelse av patologirapport til pasient, typisk ved enkle/spesifikke tilstander. Patologirapporter kan være omfattende, spesielt ved ikke skarpt definerte og alvorlige diagnoser (for eksempel kreftsykdom). Det må være sikkerhet i systemet for at slik informasjon formidles til pasient via behandlende lege. Det vil kunne oppstå unødvendig frykt/informasjonsbehov dersom slike svar går ut direkte til pasient. Dette vil medføre økt ressursbruk på å håndtere henvendelser fra pasienter i en allerede presset spesialisthelsetjeneste. Det bemerkes at man ved innføring av Helseplattformen i Helse Midt-Norge allerede har gått for en slik løsning ved at patologisvar aldri frigis direkte til pasient. Slike svar må aktivt frigis av behandlende lege. Det bemerkes også at pasientens informasjonsbehov er ivaretatt ved innsynsrett i egen journal.
Dersom det åpnes for å gjøre patologisvar tilgjengelig for pasienter gjennom helsenorge.no, anses det som viktig at dette er under enkelte forutsetninger:
- Patologisvar kan kun publiseres etter en viss forsinkelse. Behandlende lege må ha vurdert og signert patologisvaret før det kan frigis til pasient
- Obduksjonssvar bør ikke gjøres tilgjengelig
- Navnet på patologen må ikke gjøres tilgjengelig , kun hvilken avdeling som har håndtert prøven. Det må komme frem hvilken rekvirent som har sendt inn prøven.
- Dersom patologisvar skal gjøres tilgjengelig for pasienter på helsenorge.no, bør kun diagnosen frigis. En bør i så fall definere hvilke diagnosekategorier som kan frigis. Eksempler på diagnoser som ikke bør frigis er diagnoser som viser til vurdering, diagnoser som er omfattende/komplekse eller usikre/foreløpige, diagnoser som omfatter kreft og forstadier til kreft. Her bør det legges inn hardstops for å hindre tilgjengeliggjøring.
Det må også vurderes om tilgjengeliggjøring av prøvesvar til pasienter (etter forsinket formidling) vil medføre press på fastlegene og skape unødvendig bekymring hos pasienter.
Det savnes en vurdering av hvem som har ansvar hvis uønskede hendelser oppstår som følge av tilgjengeliggjøring til pasient av dataansvarlig, og ikke den som er medisinsk ansvarlig, ref. saksnummer 23/951 «Utsatt innsyn» hos Direktoratet for e-helse.
3.4 Rett til å motsette seg
Å skulle benytte seg av reservasjonsrett er ingen liten sak. For å ta en god avgjørelse, vil man som innbygger/pasient ha behov for å forstå mange funksjonaliteter og vurdere dette mot tenkte utfall av laboratorieundersøkelsen. Hvem som skal sette pasienten i stand til å gjøre en god vurdering og god beslutning? Vil det være helsepersonellet som må inkludere slik informasjon i sin konsultasjon? Vil pasienten være i stand til å ta innover seg denne informasjonen, i tillegg til all den medisinske informasjonen vedkommende under en konsultasjon? Vi savner en vurdering av informasjonsbehovet til befolkningen og hvem som er ansvarlig for dette.
3.5 Sperring av digitalt innsyn for enkelte grupper
Vi støtter at det må utvikles funksjonalitet og mekanismer for å ivareta sperring av innsyn, og stiller spørsmålstegn ved om løsningen kan tas i bruk før disse funksjonalitetene er på plass?
3.6 Plikt til å melde
Vi mener at plikten til å melde ikke kan inntre før alle funksjoner/mekanismer som sikrer god ivaretagelse av pasient og personvern er på plass.
3.7 Lagringstid av laboratorie- og radiologisvar i nasjonal kjernejournal
Vi støtter at § 10 tredje ledd bokstav c, om at referanse til henvisninger skal slettes etter ett år, oppheves. Det er innenfor enkelte fagområder (for eksempel medisinsk genetikk) vanskelig å avgjøre når opplysningene ikke lenger er nødvendig for å oppnå formålet. Dette gjelder særlig fordi arvelige genetiske sykdommer også er relevant for å gi helsehjelp til pasientens familiemedlemmer . Vi savner informasjon om hva som skjer med informasjon i kjernejournal når en pasient dør.
For prøver utført i forbindelse med kreftdiagnostikk (eks. immunfenotypinger og MRD) bør svar være tilgjengelig i kjernejournal for helsepersonell da det er viktig å kunne følge prøver over tid samt ha mulighet til sammenligning av tidligere prøver. Det er i slike tilfeller viktig at historikken er fullstendig.
Vi støtter at opplysninger i nasjonal kjernejournal skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen av dem.
3.8 Inkludering av tidligere prøvesvar
Vi mener det vil være en stor fordel om tidligere prøvesvar kan inngå i kjernejournal, men ser at dette også kan bli teknisk vanskelig og svært ressurskrevende. Hvis historiske prøvesvar skal inngå, og historikken ikke er komplett, bør det fremgå at historikken ikke er komplett.
Når det gjelder deling av prøvesvar til pasienter viser St. Olavs hospital til vårt svar på høringsuttalelse vedr utsatt innsyn- sak 23/951 Direktoratet for E-helse:
« I Helse Midt-Norge er det lagt ned betydelig arbeid i å kategorisere alle våre analyser i ulike delingskategorier (automatisk deling, deling med forsinkelse, manuell deling, og ingen deling). I arbeidsgruppen har det deltatt spesialister i alle de seks laboratoriefagene, samt fastleger, indremedisinere, kirurger, og representanter fra kommuner/helsestasjon. Arbeidet har munnet ut i delingsinnstillinger som er granulert ikke bare ned på laboratoriefagområder, men på ulike analysegrupper og enkeltanalyser innenfor de ulike fagene. I tillegg til de systemdefinerte innstillingene som arbeidsgruppen har nedfelt, har klinikerne i Midt-Norge en funksjonalitet som ikke gjelder for øvrige journalsystem i Norge, nemlig felles tilgang til HelsaMi og frigivelse av prøvesvar der. Alle klinikere i Helseplattformen har tilgang til å frigi svar til pasienten som ikke er automatisk frigitt, og alle andre klinikere vil kunne se i Helseplattformen hva som er frigitt og ikke, i sanntid.
I dialogen med NHN har vi (representantene for Helse Midt-Norge) vært veldig tydelige på at vi ønsker at deling i PPS skal gjenspeile delingen i HelsaMi. Det vi ikke ønsker oss er to løsninger med hver sine automatiske delingsregler, som opererer asynkront. Vi har etterlyst at det utvikles en integrasjon mellom HelsaMi og PPS, som til enhver tid sørger for at det som er delt i HelsaMi også er delt i PPS.
I høringsnotatet kan det imidlertid synes som at strategien til NHN er å legge opp til å dele alt, og at prøvesvar kun skal holdes tilbake «dersom dette er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten eller brukeren selv, eller innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær, jf. pbrl. § 5-1 andre ledd.» Denne delingsstrategien er en helt annen enn den man har valgt i Midt-Norge. Dersom dette høringsnotatet hadde blitt framlagt for klinikerne og laboratorielegene i arbeidsgruppen i Midt-Norge (noe den ikke har, på grunn av korte tidsfrister og uklar høringsprosess), ville den møtt mye motbør. Flere av de foreslåtte delingsinnstillingene er i tillegg diametralt motsatte av det arbeidsgruppen i Midt-Norge har komme til. Vi ser også at fastlegene pålegges et spesielt ansvar for dette prosjektet. Sitat: « Selv om pasienten får digitalt innsyn i sine prøvesvar, betyr det ikke at pasienten har krav på å forstå alt som står der. Det vil alltid være behandlende fastlege/rekvirent som har ansvaret for å gi tilstrekkelig informasjon og veiledning om videre oppfølgning til pasienten ». Vi håper allmennlegeforeningen er satt opp som høringsinstans for notatet, slik at de gis anledning til å kommentere dette. Fastlegeordningen i Norge er allerede under sterkt press, og en ordning som dette kommer til å generere en stor mengde nye oppgaver i form av bekymrede pasienter. Vi er allerede kjent med mange slike tilfeller i Midt-Norge, selv med de moderate delingsinnstillingene vi har satt opp.
I Midt-Norge vil vi derfor fraråde å gå videre med ordningen slik den er presentert, i hvert fall for innbyggere i Midt-Norge. I stedet ønsker vi et delingsoppsett som gjenspeiler delingen i vår egen innbyggerportal HelsaMi.»
Direktør for virksomhetsstyring